Gå tilbake til:
Du er her:

Månedens dokument i november 2012

«Øvre Gade Rosenberg asyl Kvindeafdeling»

Bergen Byarkiv presenterer hver måned et dokument fra arkivene som forteller en historie. I år vil vi markere institusjoner, foreninger, organisasjoner, bedrifter og andre i Bergen som har et jubileum i 2012.

Opprettelsen
For 150 år siden, i 1862, fikk Øvregaten asyl kongelig autorisasjon for å huse 50 pasienter. Fra 1865 var Øvregaten asyl en sinnssykeinstitusjon kun for kvinner. Asylet lå i Øvregaten 29.

Imidlertid ble Øvregaten asyl sammen med asylet på Fastings Minde («Tussehaugen») opprettet to år tidligere - i 1860, av Frants Theodor Rosenberg. Rosenberg var også bestyrer av det kommunale Bergen Bys Sindsygeasyl, «Mentalen», på Engen. De første pasientene i Øvregaten asyl ble overført fra Mentalen i november 1860.

Kongelig autorisasjon
Etter ”Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining” fra 1848 måtte det foreligge kongelig autorisasjon før opprettelse. Det vil si at sinnssykeasyler måtte godkjennes av Det offentlige, og de skulle bestyres av en spesielt autorisert lege. Når privatpersoner opprettet asyl, skulle autorisasjon ”lyde paa Eierens Navn”. Øvregatens asyl ble sammen med asylet på Fastings Minde til Rosenbergs asyl.

Søknad om autorisasjon skulle inneholde detaljerte planer for bygningsmassen og driften, samt overslag over omkostninger. Det var visse betingelser for at et asyl skulle få autorisasjon, som «(...) asylets fuldkomne adskillelse fra alle andre indretninger; en fri og sund beliggenhet; anledning til de sykes sysselsættelse og bevægelse i fri luft; absolut avsondring av de forskjellige kjøn, samt en passende klassifikation av de syke av hvert kjøn». De syke skulle sikres et avskjermet opphold, samt sysselsetting og bevegelse utendørs.

I tillegg måtte asylet ha tilfredsstillende regulativ for ansatte og for forholdene mellom dem og de syke når det gjaldt antall. Det var også forskrifter for de sykes forpleining, overholdelse av renslighet, orden og ”Sædelighed”, for bruk av tvangsmidler og for selskapelige adspredelser.

Bygningene
I en byggesak fra 1902 ser vi at asylet hadde følgende bygninger: Mot Øvregaten lå en toetasjes hovedbygning. Sammen med loftet rommet bygningen to stuer, åtte værelser og to sovesaler. I bakhagen, «cellehaven», mot Koren Wibergsplass, lå en lang smal «cellebygning». Pasientene kunne dermed deles inn etter «klassifikation». Bakhagen var inngjerdet med et 2.70 meter høyt plankegjerde. Asylet lå således for seg selv, og utenfor byens larm og trengsel. Man løste kravet om kjønnsadskillelse med at Øvregaten asyl ble en ren kvinneavdeling, mens asylet på Fasting Minde var for menn.

Livet på asylet
Pasientene skulle ha muligheter for sysselsetting. I arkivet etter Øvregaten asyl finnes arbeidsprotokoller (1862-1908) som gir innblikk i de sykes aktiviteter og hverdag. Kvinnene arbeidet med «husgjerning», lapping og strikking, karding og spinning.

Det var et krav at «Legemlig Revselse maa ikke finde Sted.» Innsperring i «eensomt» værelse eller mekaniske tvangsmidler måtte kun anvendes i kortere tid, og når de sykes tilstand gjorde det nødvendig. Tvangsprotokollene fra Øvregaten asyl (1862-1908) inneholder kronologiske innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen.

Asylets forvalter skulle føre inventarprotokoller, "..hvori han har at anföre det samlede Inventarium med stedfindendes..” Protokollene fra 1880 og fremover gir oversikt over inventar og eiendeler sortert etter type tøy og klær, verktøy, gjenstander av blikk, tinn, messing, jern, kobber, og videre stentøy, bøker m.m., gjerne sortert etter avdelinger eller etter de enkelte rom på angitte tidspunkt. Vi får kjennskap til pasientenes og personalets daglige tilværelse og materielle kår.

Pasientene
I folketellingen av 1865 bodde 34 pasienter på asylet, i tillegg til «overvoktersken», tre «voktersker», en vokter, og kokken. I folketellingen 1900 huset asylet 51 pasienter, samt bestyrerinne, «overvokterske», fire «voktersker», overkokke og en kjøkkenpike. Pasientene var kvinner med ulik bakgrunn, flere var forhenværende tjenestepiker, gårdskoner og fattiglemmer.

Mange pasienter bodde på asylet resten av sitt liv. For de fleste ble oppholdet betalt av fattigkommisjoner og amt. Noen få fikk oppholdet betalt «For Privates Regning»: av far, av en velgjører eller av formynder. I enkelte tilfeller ble oppholdet dekket som et spleiselag mellom f.eks. formynder, en gårdbruker og pastoren. I 1904 kostet et opphold kr. 1.27 pr. dag.

I 1908 ble asylet nedlagt, og de syke overført til Neevengården sykehus.

Arkivet
Arkivet etter Øvregaten asyl inneholder materiale fra starten i 1860 og frem til 1908. For Fastings Minde oppbevarer vi arkiver frem til ett år etter dets opphør i 1959. I tillegg til arkivmaterialet nevnt over, finner vi pasientprotokoller og pasientjournaler, samt opplysninger i tilknytning til administrasjon, personale og regnskap. Vi kan spesielt nevne en liten bunke arbeidsavtaler og attester fra ca. 1895 til 1906. I tillegg finnes "Visitationsprotokoller" for årene 1862-1908 fra Kontrollkommisjonen. Kommisjonen skulle bl.a. føre et overordnet tilsyn med asylet og dets pasienter, samt være klageinstans både for pasientene og pårørende. Deler av arkivet er klausulert.

Du kan lese mer både om dette asylet og om andre tilsvarende institusjoner i vårt nettbaserte oppslagsverk <oVe> her: lenke.