Gå tilbake til:
Du er her:

Månedens dokument april 2014

Jubileumsutstillingen 1914

I 2014 vil byarkivet i månedens dokument fokusere på Norges Grunnlovs 200-års jubileum. Hver måned henter vi frem et dokument som på historisk vis kan sees i sammenheng med jubileet. Det kan være om en politiker, om et samfunnsspørsmål eller om en hendelse.

Månedens dokument april 2014 er et Ekstrakt-utskrift av Bergen formannskaps forhandlingsprotokoll med vedlegg «ang bevilgning til dækkelse av utgiftene ved lokalkomiteens arbeide for jubilæumsutstillingen i 1914».

I 1914 var det 100 år siden grunnloven og løsrivelsen fra Danmark. Dette skulle feires og markeres nasjonalt. Den største satsingen var Jubileumsutstillingen i 1914: en utstilling som presentere hva nordmenn hadde utrettet på de hundre årene som hadde gått siden 1814. Fokuset lå på det moderne, produktive og ikke minst flittige Norge. Bergen og andre byer, amter og næringsdrivende stilte ut på jubileumsutstillingen som var lokalisert på Frogner i Kristiania.

Stortinget besluttet i 1912 å avholde en jubileumsutstilling i Kristiania. Det ble opprettet lokalkomiteer og i Bergen ble fabrikkeier Christian Campbell Andersen formann. Han ble utnevnt av Handelsdepartementet. Det var flere utstillingskomiteer i Bergen, lokalkomiteen der Campbell Andersen var formann hadde til oppgave å forberede og formidle private næringsdrivendes deltakelse i utstillingen. En annen komité tok seg av kommunens deltakelse. Kommunen deltok med tekniske institusjoner som f.eks. vann- og kloakkvesen, brannvesen og gassverk. Undervisningsvesenet var representert med folkeskolene, Kunst-haandverkskolen og Katederalskolen. Biblioteket, ligningsvesenet og fattigvesenet stilte i tillegg ut.

16. oktober 1912 skrev Christian Campbell Andersen et brev til magistraten og formannskapet, der han påpekte at han som formann for Lokalkomiteen ikke kunne starte arbeidet med forberedelsen til jubileumsutstillingen før det var bevilget penger til dekning av utgifter. Det oppsto en viss uenighet mellom Campbell Andersen og kommunen om hvor store utgifter en slik komité ville ha. Etter en viss korrespondanse med vedlegg mellom Campbell Andersen og kommunen, så kommunen behovet for å dekke utgifter til en sekretær- og kommisærhjelp, kommisærens reise- og oppholdsutgifter, kontorleie og diverse andre utgifter. Komitémedlemmer og utstillere fikk ingen personlig støtte eller honorarer, med unntak av et par hundre kroner til formannens reiser. Lokalkomitéen medlemmer og varamenn var i stor grad hentet fra bergensk næringsliv, noe som var naturlig da bergensk næringsliv skulle presenteres på utstillingen. I tillegg var en ingeniør, arkitekt og konservator representert. Bergen kommune var interessert i at bergensk næring og industri ble presentert ved en fyldig og representativ utstilling. Dette motiverte kommunen til å bevilge penger til Lokalkomitéen.

Jubileumsutstillingen i 1914 hadde fokus på fremskritt og positiv utvikling. Mye hadde endret seg siden 1814, og det skulle markeres. Det var fokus på historie og kultur. Norsk identitet, egenart og nåtidskultur skulle formidles til et norsk og internasjonalt publikum. Den industrielle utviklingen, med mange nye tekniske oppfinnelser, ble gitt stort rom. Utstillingen var inspirert av internasjonale forbilder som tidligere verdensutstillinger. Det var større og mindre offisielle utstillingspaviljonger/haller, og en uoffisiell underholdningsdel med blant annet «Kongolandsby».

Utstillingen ble godt mottatt av presse og publikum, både størrelse og innhold imponerte. Hele 1,5 millioner menneske besøkte utstillingen fra den åpnet 15. mai 1914 til den lukket 11. oktober 1914.

Morgenavisens korrespondent i Kristiania rapporterte til avisens lesere 13. mai 1914 at arbeidet med utstillingene hadde nådd sin hektiske innspurt før åpningen noen dager senere. Bergen kommunes paviljong «Det gamle raadhus» (en kopi av det gamle rådhuset i Bergen) var nesten ferdig, og inne i byggverket ble det arbeidet med å få på plass modeller av bergenske byggverk, fotografier, plansjer og kart. Det var modeller av kraftoverføringsanlegg, Bryggen, Domkirken og flere skoler.

Åpningen 15. mai ble dekket av Morgenavisen. Været var godt og utstillingen meget vellykket, ifølge korrespondenten. Utstillingskomitéens formann, arkitekt Prytz, sto for åpningen.

15. mai 1914 ble utstillingen anmeldt av Morgenavisen, eller delvis anmeldt av en korrespondent som ikke hadde fått tid til å se hele det bergenske bidraget. Utstillingen var den største og mest betydningsfulle en har hatt i Norge. Den kunne sammenlignes med en liten by, og det offentlige bidraget var stort. Utstillingen ga et imponerende og verdig inntrykk. Men Bergen hadde ifølge anmelderen ikke lagt seg særlig i selen for å gjøre seg gjeldene. Han innrømmer at det som stilles ut er «meget godt arbeide», og at kopien av det gamle rådhus hadde fått en idyllisk plassering. Bygningen som Bergens håndverks- og industriforening hadde reist hørte til de vakreste og mest stilrene. Men korrespondenten savnet mer fylde og bredde i de bergenske bidragene.

Campbell Andersens komité var involvert i arbeidet med oppføring av denne paviljongen og utstillingene denne rommet. Bergen håndverks- og industriforenings bygning rommet blant annet møbelsnekkerarbeider av Abrahamsen, Knag og Knudsen.

Christian Campbell Andersen fant seg ikke i det han oppfattet som kritikk, og skrev et brev til Morgenavisen. Brevet ble publisert i avisens 18. mai-utgave. Han skrev at han fant artikkelen besynderlig og lite hensynsfull overfor de som hadde arbeidet med bergenske interesser på utstillingen. Han reagerte særlig på at korrespondenten savnet en noe fyldigere utstilling når denne «ikke har hat anledning til at gjennomgaa hvad Bergenserne udstiller helt ut». Campell Andersen påpekte at artikkelen ble skrevet to dager før åpningen da ikke alt var på plass. Morgenavisen svarer ham i samme utgave, og poengterer at de omtalte avsnittene omhandlet Frogneravdelingen (kopien av det gamle rådhus) og ikke Skarpsnoavdelingen der Bergen hadde omfattende spesialavdelinger.

Christian Campbell Andersen viste åpenbart stort engasjement for Jubileumsutstillingen i 1914, han søkte om midler for å utvikle en utstilling som var en verdig representasjon av bergensk næringsliv, og han forsvarte de bergenske utstillinger da de fikk en delvis negativ omtale i Morgenavisen.

Utstillingens bygninger, inkludert Bergens bidrag ble revet etter utstillingen, med unntak av bygningen som ble gitt av norskamerikanere. Den fikk en ny plassering i det som senere ble Frognerparken. Utstillingen var en stor suksess, og markerte Norge som en ung og moderne nasjon.

Kilder:

Ekstrakt-utskrift av Bergen formannskaps forhandlingsprotokoll med vedlegg. Sak Nr. 20. 1913/14. «ang bevilgning til dækkelse av utgiftene ved lokalkomitéens arbeide for jubilæumsutstillingen i 1914». Arkivet etter 2. rådmann, BBA-A-0160-BM II 1913.

Bergens Kommuneforhandlinger 1912 og 1 halvår 1913 I. Sak Nr. 64. 1913. Indstilling ang. bevilgning til Bergens kommunes deltagelse i jubilæumsutstillingen i 1914.

Morgenavisen fra 1914. Utgavene fra 13, 15 og 18. mai. BBA-A-0863-Æa-25.

Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 – en nasjonal feiring med internasjonale motiver? Anne Simonnæs. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Våren 2003.