Gå tilbake til:
Du er her:
Fra bildearkivet – månedens foto mai 2016

Byggingen av Luster sanatorium

I 2016 vil Bergen Byarkiv presentere foto fra arkivene som formidler store og små hendelser, personer og objekter. Fotoene gir et glimt av arkivenes mangfold og evne til å dokumentere vår historie.

Lyster Sanatorium. En epoke i kampen mot lungetuberkulosen i Norge. Fridthjof Lund-Johansen, 1952. Revidert utgave. Per Lund-Johansen, 1960.

Månedens foto er hentet fra arkivet etter Luster sanatorium. Fotoet ble tatt av fotograf I.V. omkring 1900 og viser en tidlig fase i byggingen av sanatoriet som startet opp i januar 1900. Vi ser en del arbeidere og en anleggskokke som står i døren til en av de nybygde brakkene. Det var stablet opp en del tømmer, som ble saget opp i rampen sentralt i bildet. Hvilken del av byggeprosessen fotoet er fra er ikke oppgitt. Tømmeret er fra ikke helt fullvoksne trær, og kan eventuelt skrive seg fra ryddearbeid i sammenheng med veiarbeid eller klargjøring av tomt.

Tuberkulosens økte utbredelse i siste halvdel av 1800 tallet krevde mottiltak, og et slikt ble lansert av overlege Klaus Hanssen: Han tilla smitte stor betydning, og mente at sykdommens ekspansjon kunne begrenses ved hjelp av tiltak som isolering av syke etter modell fra leprabehandling. Han fremmet forslag om bygging av folkesanatorier på egnede steder der pasientene skulle gjennomføre behandlingsopplegg som inkluderte friluftsaktiviteter og næringsrik mat. To opphold ute i frisk luft hver dag, kalt kuring, ble kombinert med medisiner og kirurgisk behandling.

På slutten av 1800-tallet fantes det ingen spesialbygde kuranstalter for tuberkuløse. Kun mer velstående tuberkuløse hadde mulighet til å legge seg inn på private anstalter som innlandet tok imot denne pasientgruppen. Fattige hadde ikke tilsvarende tilbud, og stiftelsen St. Jørgens Hospital engasjerte seg i arbeidet med å bygge et sykehus «for fattige Tæringsyge i Bergens Stift» (Hordaland og Sogn og Fjordane). Tidens teorier om sunne soner for tuberkuløses immunforsvar ble nøye fulgt. Derfor var en plassering ganske høyt til fjells i relativt tørt klima å foretrekke. Komiteen som arbeidet med sanatoriets plassering i 1897-98 kom raskt til at det mest egnede stedet av de foreslåtte, var Fuhrskogen i Luster, som lå 500 m.o.h. Furskogen tilhørte gården Fuhr og inkluderte et stort stølsområde kalt Harastølen. Da kjøpet av området omsider var gjennomført etter visse komplikasjoner, startet man raskt med bygging av vei og taubane som skulle frakte materialer. Sanatoriet var ferdig bygd og innviet 2. november 1902. Kostnadene på 777 000 kr finansierte St. Jørgens Hospital gjennom salg av en rekke eiendommer.

Det viste seg raskt at langt flere enn fattige tuberkuløse fra Bergens stift hadde behov for en sanatorieplass. Det kom inn søknader fra hele landet, og antallet senger ble økt etter hvert. Både ved å legge flere pasienter på rommene enn planlagt, og senere gjennom ombygninger. Etter 1945, da antibiotika og effektive medisiner mot tuberkulose ble tatt i bruk, sank antall pasienter år for år. De siste pasientene ble utskrevet i 1958 og Luster sanatorium la ned driften som sykehus for tuberkuløse 30. september 1958. Senere har det vært psykiatrisk sykehus, aldershjem og flyktningmottak i bygget. I dag er det tidligere sanatoriet på Harastølen så preget av forfall at rivning er foreslått i 2017.