Gå tilbake til:
Du er her:

«Anordning og Artikler for De Contoirske i Bergen» 1754

I 1754 ble en ny handelsorganisasjon stiftet på Bryggen i Bergen. Den har av ettertid blitt kalt Det Norske Kontor. Kontoret ble approbert av den dansk-norske kong Fredrik 5. den 7. oktober 1754 ved «Anordning og Artikler for De Contoirske i Bergen». Dets forgjenger, Det Hanseatiske Kontor,hadde over tid opplevd en gradvis svekkelse og ble tilslutt oppløst rundt midten av 1700-tallet.

Arkivet etter Det Norske Kontor (A-0585)

Wiberg, Johan Koren. 1934, Det Norske Kontor – En orientering. Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr. 9. Bergen.

Wessel-Berg, Fr. August. 1842, Kongelige Reskripter, Resolutioner og Kollegialbreve i Tidsrummet 1660-1813. Udgivne i Udtog. Bind II. Christiania.

Anordningen var i original utformet på dansk. I trykkutgaven, som ble trykket i Bergen på «Kong. Majest. Priviligerede Bogtrykkeri», var det inkludert en tysk oversettelse. Ifølge Det Norske Kontors regnskapsbok var det først prokurator Blechingberg som gav seg i kast med oversettelsen. Men hans tyskkunnskaper var tydeligvis ikke tilfredsstillende, og jobben ble tilslutt utført av pastor Bütner i Mariakirken, som fikk 25 riksdaler i betaling. Anordningen ble utformet av «General-Landets-Øconomi- og Commercekollegium» i København, på vegne av Kong Fredrik 5.

Anordningen innledes med en beskrivelse av tingenes tilstand på Bryggen:

«Paa Contoiret i Bergen, iblandt de der værende Husbonder, Handels-Forvaltere, Geseller og Drenger, skal gaae meget Uorden, Forsømmelse og Egenraadighed i Svang, som fornemmelig deraf skal reise sig, at Handelsstuerne samt de gamle Contoirske Statuter, eller den saa kaldte Gaardsret, ved Tidernes Længde og adskillige andre Omstændigheder ere komne fra de forrige Hansestædiske Eiere til Kongens egne Undersaatter og Kjøbmænd, hvorved de paa saadane Stuer tjenende Folk skulle have efterhaanden fundet Anledning, enten af Ulydighed, eller, under en ugrundet Prætext, at eximere sig fra fra forrige vel indbragte Gaards-Disciplin og Jurisdiction».

Det var tydelig et problem for borgerstuene at de, som følge av en manglende felles administrasjon, ikke hadde klart definerte statutter og paragrafer for arbeiderne, slik de hanseatiske stuene hadde hatt. Allrede rundt 1730 forsøkte borgerkjøpmennene og hanseatiske kjøpmennene på Bryggen å vedta en felles gårdslov, men at det ikke hadde hatt den ønskede effekt. En av årsakene til at forsøket ble mislykket, var at borgerkjøpmennene ikke bodde på stuene slik hanseatene gjorde. Det vises også innledningsvis i anordningen til at de kontorske kjøpmennene hadde gjort en «Ansøgning og Stiftsbefalingsmandens derover givne, Erklæring, for godt befundet, følgende Anordning at gjøre».

Anordningen av 7. oktober 1754 i sin helhet.

Anordningen stadfester Det Norske Kontors reglement. Den består av en kort innledning samt fire kapitler som er inndelt i artikler.

Første kapittel - «Om Contoirets Forstandere» - omhandler Handelskontorets administrasjon. Det er inndelt i tre artikler som redegjør for valget av oldermannskapet, for dets ansvarsområde og dets plikter.

Andre kapittel - «Om Husbonder og Handels-Forvaltere, som ved Contoiret forestaae Andres Handel» - består av 17 artikler som tar for seg de plikter og rettigheter som handelsforvalteren hadde overfor stuens eier og vise versa. Det gis instrukser for kontraktene mellom handelsforvalterne og prinsipalene, om disiplin og økonomiske forhold.

Tredje kapittel - "Om Vagt- og Brand-Ordningen ved Contoiret" - består av 21 artikler. Artiklene inneholder instrukser om vaktordninger, regler for oppbevaring og vedlikehold av brannredskaper og regler for bruk av ild og oppbevaring av brennbart materiale. Ansvaret for Handelskontorets vakt- og brannvesen skulle ligge hos den tyske sekretæren så lenge han oppholdt seg i Bergen, og deretter overtas av forstanderne i oldermannsstyret.

Det fjerde og siste kapittelet - "Om Gardsrette ved Contoiret for Naboer, Husbonder, Geseller og Drenge, med hvad videre deraf dependerer" – består av 18 artikler. Det omhandler gårdsretten, som lå til grunn i juridiske tvister mellom handelsstuer og mellom ansatte ved stuene. Det blir gjort rede for husbøndenes, handelsforvalternes, gesellenes og drengenes plikter og disiplin. Gesellenes og drengenes lønn er fastsatt i artikkel 11 og en får i artikkel 15 et innblikk i dagliglivet på Bryggen gjennom en oversikt over utdanningsløpet fra dreng til gesell. I de fleste artiklene står bøtesatser oppført. Brudd på Kontorets reglement ble som regel straffet med bøter.

Arkivet etter Det Norske Kontor oppbevares hos Bergen Byarkiv. I 2012 ble det, sammen med andre nordlandshandelerarkiver på byarkivet og på Spesialsamlingen ved universitetsbiblioteket i Bergen, opptatt i Norges dokumentarv. Et nasjonalt register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet.