Gå tilbake til:
Du er her:

Litt om byens gatelykter

Litt tilfeldig fant vi i løpet av desember flere dokumenter som fortalte om ulike sider ved gatebelysningens historie i Bergen. I romjulen presenterte vi tre av dem i en liten serie på vår Facebookside. Nå har vi samlet dem her!

Sommeren 1920 inviterte kommunen arkitekter og kunstnere til en konkurranse om å utforme lykter og lyktestolper til Byparken. Det skulle settes opp fire lykter i hjørnene av plenen som omkranser musikkpaviljongen, og åtte «i parkens østre og vestre del». Forslagene skulle bedømmes av en jury bestående av blant annet bygartneren og en representant for Tilsynsutvalget for byens utseende.

Det kom inn 11 forslag. Det viste seg at to av dem ikke kunne bedømmes, da de var utstyrt med forfatterens navn, som var mot reglene. Av de resterende ni mente juryen at hele syv var uten kunstnerisk interesse og de ble derfor ikke tatt med videre i vurderingen. De to som var igjen var utkastene «Fakkeldans og «Løktepeil». Vinneren ble til slutt «Løktepeil», som viste seg å være tegnet av arkitekt Harald E. Namtvedt. Juryen mente at han hadde skapt en lykt som egnet seg utmerket for anbringelse i en park, og at den ville stå diskret og naturlig omkring musikkpaviljongen.

Selve vinnerutkastet til Namtvedt har vi ikke, men i arkivet etter rådmannen for 2. avdeling finnes en saksmappe med 12 ulike utkast som Namtvedt tegnet året etter, trolig som en bearbeiding av vinnerutkastet. Lykt nr. 10 er nesten identisk med de som nå står rundt musikkpaviljongen. I saksmappen finner vi dessuten både innbydelsen til konkurransen og vurderingen av utkastene.

I arkivene våre kan det finnes dokumentasjon om byens gatebelysning i flere ulike arkiver, som for eksempel arkivene etter lyktevesenet, magistraten, gassverket og elektrisitetsverket. De to andre dokumentene vi viser er fra arkivet etter gassverket.

Tabellen over tenning og slukking av gatebelysningen er ikke datert, men den er trolig fra en gang like før eller etter 1900. På den mørkeste tiden av året, fra 15. til 28. desember, var byens gatelykter tent i 16 og en halv time, fra klokken fire om ettermiddagen til halv ni neste morgen. Om sommeren, i juni og juli, var de ikke tent i det hele tatt. Påskriften med blyant angir antall timer lyktene var tent på de ulike tidspunktene.

Men byens gatelykter måtte ikke bare tennes og slukkes – de måtte også pusses. Limt på innsiden av et bykart i gassverkets arkiv dukket det opp en oversikt over Bergens lyktepussere i 1906. De var syv stykker, med ansvaret for hvert sitt distrikt: sentrum, Strandgaten, Eidemarken, Sandviken, Nygård, Nøstet og Kalfaret. Det ser ut til å være flere lapper limt oppå hverandre – kanskje oppdaterte de på denne måten kartet fra år til år. På selve bykartet var alle distriktene tegnet inn.

Offentlig gatebelysning ble tatt i bruk i Bergen for første gang 16. september 1775. Da ble det satt opp 40 lykter (tranlamper). På denne tiden var det også rundt 140 private lykter i byen, som huseierne selv hadde satt opp. For å finansiere vedlikeholdet av de offentlige lyktene skulle alle byens huseiere, med unntak av de som hadde private lykter, betale lykteskatt.

I 1856 startet Bergen gassverk opp. Det var et privat selskap frem til det ble overtatt av kommunen i 1886, og de hadde en avtale med kommunen om å sette opp og vedlikeholde gasslykter til gatebelysning. Rundt ti år senere, i 1865, var det 333 gasslykter i Bergen. Men fortsatt var 202 av de gamle tranlampene også i bruk, og de gikk helt ut av bruk først rundt 1890. Byens første elektriske gatelykter ble satt opp da elektrisitetsverket åpnet i 1900. I 1913 hadde byen 1563 gasslykter og kun 18 elektriske lykter. I dag er det Bymiljøetaten i kommunen som har ansvar for veilysene på det kommunale veinettet i Bergen, samt på en del turveier og private veier.

Saksmappen om konkurransen om lyktene i byparken. Rådmannen for 2. avdeling, BBA-0160.