Gå tilbake til:
Du er her:

Vegg i vegg i Sydnesgaten

Natt til søndag 14. mai i år brant to av byens gamle trehus, Sydnesgaten 33 og 35. Mandag morgen fikk byarkivet en henvendelse fra Bergens Tidende med spørsmål om det var mulig å finne ut noe mer om husenes historie. Det eneste man visste var at de skulle være bygget i 1895. Både bygningssjefens arkiv og kommunale folketellinger kunne fortelle om husene, og litt av historikken ble presentert i en artikkel i avisen. Her har vi samlet en del av det vi fant om de to nabohusene i Sydnesgaten.

Når man ville bygge i Bergen på 1800-tallet ble det meldt fra til byens bygningskommisjon. Deretter ble det holdt en bygningsforretning på tomten. Det var et møte mellom byggherren og bygningskommisjonen, der byggherren la fram sin sak. Referater fra møtene ble ført inn i egne protokoller, som finnes i arkivet etter bygningssjefen. Det er disse protokollene som dokumenterer hva som ble bygget i Bergen sentrum i perioden 1830-1899.

Samuel Olsens nye hus
Protokollene til bygningskommisjonen viser ganske riktig at de to husene ble byggemeldt i 1895. Byggherren hadde forsøkt å få tillatelse til å bygge et par ganger tidligere, men avgjørelsen var utsatt, blant annet fordi man avventet reguleringen av Nøstegatens forlengelse på nordsiden av eiendommen. Men da det ble holdt bygningsforretning på tomten 4. april 1895 fikk byggherren, Samuel Olsen, sin byggetillatelse.

Den gang hadde husene adresse til Bratlandssmuget 14b (nr. 35) og 14 c (nr. 33). Protokollen forteller at Samuel Olsen ville bygge et «2 Etages Vaanhus af Tømmer paa Kjælder» langs den planlagte terrassen ved Nøstegatens forlengelse. I hver etasje skulle det være to kjøkken og fire ovnsværelser. Beskrivelsen gjelder huset som i dag er Sydnesgaten 35. Referatet fortsetter med å beskrive hvordan tomten syd for dette huset skulle overbygges med et to etasjers hus på kjeller – altså det som i dag er nr. 33. Den gang ble bygningene regnet som ferdig når det ble utstedt ildstedsattest, og bygningssjefens kopibøker viser at det ble utstedt attest for begge husene i 4. kvartal 1895. Husene ble altså bygget en gang på sommeren/høsten 1895.

Leilighetene
I bygningskommisjonens protokoller oppgis hvor mange rom og kjøkken husene skulle ha, og ildstedsattestene forteller hvor mange komfyrer og ovner som hadde blitt installert. Begge deler kan antyde hvor mange leiligheter som var i bygningene. Når nr. 35 skulle ha to kjøkken og fire ovnsværelser i hver etasje, og ildstedsattestene bekrefter dette, tyder alt på at her var fire to-roms leiligheter. I tillegg var det en komfyr i kjelleren og to ovner på loftet. Det var altså også trolig en liten leilighet i kjelleren med kjøkken, og utleie av rom uten kjøkken på loftet. Også i nr. 33 var det beboelse både på loft og i kjeller, i tillegg til at det trolig var en ett-roms og en to-roms leilighet i hver etasje.

Det finnes ingen tegninger av husene fra byggingen i 1895. Før det kom en ny bygningslov i 1899 trengte man nemlig ikke å sende inn tegninger til kommunen. De få tegningene som finnes av husene er derfor tegnet langt senere, i forbindelse med senere byggesaker. Det har vært ganske få byggemeldte endringer etter at husene sto ferdig. Den første tegningen av nr. 35, er fra 1952, og er en enkel håndtegnet skisse av nordøstfasaden, tegnet i forbindelse med flytting av et vindu. I en av byggesakene for nr. 33 finner vi den eldste tegningen av planløsningen, også den fra 1952. Den ble tegnet da huset fikk installert wc. På tegningen er også en snittegning med inntegnete toaletter og røropplegg. Slike tegninger finnes i mange byggesaker.

Beboerne
Ut fra de tidligere byggemeldingene kan det se ut til at byggherren Samuel Olsen var snekker. Om han noen gang bodde i husene eller kun bygget for utleie har vi ikke funnet ut av så langt. På nettsiden Digitalarkivet (www.arkivverket.no/digitalarkivet) kan man søke i gamle folketellinger. Vi finner ikke Samuel Olsen verken i nr. 33 eller 35 i folketellingen fra 1900. Det var den første folketellingen som ble holdt etter at husene sto ferdige. Da hadde nr. 33 (Bratlandssmuget 14c) 24 beboere fordelt på seks husstander, en i kjelleren, to i hver etasje og en på kvisten. I nr. 35 (Bratlandssmuget 14b) bodde det 17 personer - en familie med en voksen datter i kjelleren, en familie med fire barn i første, to mindre familier med småbarn i andre, og en fattigunderstøttet enke på kvisten.

På byarkivet finnes også kommunale folketellinger fra perioden etter 1928. De ble holdt ca. hvert femte år, og vi har plukket ut den fra 1939 som et eksempel. Boligene har litt færre beboere enn i 1900. I nr. 33 bor det 17 stykker. Huseier er Marie Erstad, som er enke og husmor, og bor sammen med sine tre voksne barn i andre etasje og på kvisten. Også i nr. 35 er huseieren en enke og husmor som heter Marie, nemlig Marie Henriksen. Der bor det nå bare 11 personer. Beboerne har en rekke ulike yrker, som maler, kassespikrer, trelastarbeider, fyrbøter, vaskehjelp, ekspeditrise og syerske.

Kilder:

Arkivet etter bygningssjefen i Bergen, A-0430:
Aa – register til forhandlingsprotokollene
Ab – forhandlingsprotokoller
Ba – kopibøker
Byggesaker (vi har kun brukt de digitaliserte byggesakene)

Arkivet etter Folkeregisteret i Bergen, A-2356:
Folketelling for 1939 for Sydnesgaten 33 og 35