Gå tilbake til:
Du er her:

Leverpostei og speil i Marken

«Disse dokumentene er funnet i safen uten at noen av funksjonærene kjenner saken. Legges i arkivet i mappe M43-2 som en rent foreløbig plassering.» Lappen fra 1956, som var festet til en liten bunke dokumenter, vakte naturlig nok en viss nysgjerrighet. Midlertidighet har som vi alle vet en tendens til å kunne bli permanent – så også i dette tilfellet. Dokumentene ligger fortsatt i mappen der de fikk sin foreløpige plassering for rundt 60 år siden.

Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, A-0967, mappe De:222.

I dag er mappe M43-2 plassert i en hylle i et av magasinene hos Bergen Byarkiv. Den er en del av arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen og har fått arkivsignaturen De:222. Mappen inneholder dokumenter om de omfattende reguleringsplanene for Marken fra 1950- og 60-tallet. All gammel bebyggelse i Marken skulle rives og erstattes av en moderne bydel. Området ble reddet i siste liten, og vedtatt bevart i 1973.

Marken i 1943
Det er imidlertid ikke reguleringen og saneringen av Marken dette skal handle om. For da vi tok bort bindersen og bladde gjennom denne lille papirbunken, viste det seg at dokumentene ga et fascinerende lite tidsbilde fra akkurat dette området. For visste du at i 1943 lå det både en speilfabrikk, et mekanisk verksted og en leverposteifabrikk i Marken?

Dokumentene består av et brev med vedlegg sendt fra Bergen Håndverks- og industriforening til byens ordfører i mai 1943. Foreningen refererer til et møte de har hatt «i sin tid», og som må ha handlet om mulig regulering av Marken. I etterkant av dette møtet hadde foreningen sendt ut en henvendelse til sine medlemmer i området, og bedt dem oppgi om de var interessert i nye lokaler i området når det var regulert, og hva de i så fall var interessert i. Alle de 11 medlemsbedriftene i området svarte, og disse svarene ligger som vedlegg til brevet.

Den lille bunken brev som en gang ble oversendt byens ordfører forteller, gjennom innhold og utforming, kanskje mest om Marken i 1943. Et typisk byområde fra den gang større og mindre håndverks- og industribedrifter var et karakteristisk trekk ved bybildet.

Industri og håndverk
Blant avsenderne av de 11 brevene finner vi alt fra små håndverksbedrifter til større verksteder og fabrikker. Skredder Karl Svendsen i Marken 4 forteller at han bodde i en 5 roms leilighet, som var kombinert privatbolig og skredderforretning. Tre av rommene ble benyttet til forretningen. Andre mindre bedrifter var gullsmed Hilmar Karlsen, som hadde en liten forretning i Marken 5, frisørene Haugland & Baadevig i Marken 7, og K. Mindes konditori i Kaigaten 18. Den som ser ut til å klare seg med minst er skomakermester Julius Ellingsen i Markesmuget 2, som kunne meddele at han kom til å trenge to små, lyse rom.

Blant de litt større bedriftene er Speilfabrikken i Marken 16-20. Som vi kan lese nederst på brevet drev firmaet med «glasskonstruksjoner av enhver art – butikkmontasje – glassmesterarbeide – glasshandel en gros og detalj». De mente de ville trenge nye lokaler på rundt 400 m2 til fabrikk og verksteder, samt en passende stor butikk med lager. Ellingsens leverposteifabrikk, som holdt til i Fjæresmauet 4-6, hadde behov for ca. 180-200 m2. En liten tegning viste behov for fabrikklokale, verksted, råvarelager, kokerom, pakkerom og ferdigvarelager/ekspedisjon. Dessuten var det nødvendig med et kontor, samt lunsjrom og garderobe for de ansatte. Blant de andre mellomstore bedriftene var M. Haneviks snekkerforretning i Marken 16, rørlegger Anton Antvedt i Haukelandssmuget 8 (i dag Badstustredet) og Josef Hanssens mekaniske verksted i Markens Tverrgate 4.

Den største bedriften var uten tvil møbelfabrikken P. Knudsen & Søn. Forretningen var kjent som «Knudsen i Marken», som senere ble møbelforretningen KIM og etter hvert flyttet inn der Bergen Storsenter er i dag. Brevet forteller at de hadde flere eiendommer i området, både i Lungegårdsgaten 1,3 og 7 (i dag Marken 19, 21 og 25), i Grønnesmauet og i Marken. De hadde behov for flere tusen kvadratmeter, og skriver at de allerede hadde bedt arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø om å komme med forslag til nybygg for de seks eiendommene de hadde i Marken.

Brevhoder
Brevene representerer også en fin liten samling mer eller mindre forseggjorte brevhoder fra de ulike bedriftene. Brevhoder finner vi i mange arkiver, og de kan fortelle mye historie. Mens enkelte brukte midler på forseggjorte brevhoder, brukte andre enkle ark. Blant disse 11 brevene finner vi nesten alle varianter. Skredder Svendsen, skomakermester Ellingsen og snekker Hanevik skriver på vanlig skrivepapir uten noen form for brevhode eller stempel. Den mest sparsommelige av dem ser ut til å være skredderen, som har brukt et halvt A4-ark, revet over på midten.

De enkleste brevhodene er utformet med firmanavn og adresse i ulike skrifttyper og skriftstørrelser. Mindes konditori har navn og telefonnummer med ganske liten skrift øverst til venstre på arket – en rimelig og enkel versjon. Litt mer forseggjorte er brevhodene til gullsmed Karlsen og frisørene Haugland & Baadevig. Leverposteifabrikken og Josef Hanssens mekaniske verksted har en enda mer karakteristisk grafisk utforming, samtidig som de forteller om hva bedriften drev med.

De mest forseggjorte brevhodene tilhører Speilfabrikken og P. Knudsen & Søn. Her kombineres informasjon om bedriften, som for eksempel når den startet opp, med små vignetter som tydelig viser hva de drev med. I møbelfabrikkens art deco-inspirerte vignett står døren åpen inn til verkstedet der møbelsnekkeren er i gang med høvelen. Utenfor døren står en elegant stol. Hos Speilfabrikken sitter en dame og speiler seg over logoen, med speilbildet under.


Brev med vedlegg sendt fra Bergen Håndverks- og industriforening til byens ordfører i mai 1943. Fra arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen.