Gå tilbake til:
Du er her:

Nøstetorget for hundre år siden

Mange hus tett i tett. To postkort i arkivet etter Morgenavisen viser oss hvordan det så ut på Nøstetorget tidlig på 1900-tallet. Andre arkiver forteller hvordan og hvorfor området har endret seg siden den gang.

Postkort fra arkivet etter Morgenavisen, Bergen byarkiv, BBA-0863.
Byggetegninger fra arkivet etter bygningssjefen, Bergen byarkiv, BBA-0430.
Foto tatt 2018 av Tor-Magnus Lien, Bergen byarkiv.
Kart hentet fra www.bergenskart.no.
Opplysninger om forretninger er hentet fra byggesaker og adressebøker (1901 og 1936/37).Branntaksten 1778 finnes på www.bergis.uib.no
Noen eiendomsopplysninger er hentet fra panteregistre for Bergen, tilgjengelig på www.digitalarkivet.no.
Artikler på Bergen byleksikon om Nøstet og Nøstegaten.

De to bildene er sannsynligvis tatt en gang rundt 1900-1910. Begge er tatt fra omtrent samme sted, og sammen viser de store deler av bygningsmiljøet rundt Nøstetorget. Fotografen står med ryggen mot sjøen og med Komediebakken midt imot. De voksne på bildet holder stort sett på med sitt, mens de fleste guttene i gaten har oppdaget fotografen og snudd seg nysgjerrig for å få med seg hva som skjer.

Torget er omkranset av to- og treetasjers bolighus, de aller fleste med forretninger i første etasje. I bygningen på høyre side av torget er en “Tobak- og Cigarhandel”. Hvilke forretninger som var i de andre husene på denne siden er mer uklart, men vi vet i alle fall at fra 1917 var det postkontor i første etasje i Nøstetorget 2a.

På den andre siden av torget, i hjørnehuset mellom Nøstetorget og Nøstegaten, ser utstillingsvinduene ganske tomme ut. Kanskje lokalet ikke var i bruk da bildet ble tatt? En byggesak fra 1916 viser at det da var både butikk og restaurant i første etasje. Videre forteller skiltene at det er bakeri og melkeutsalg i nabobygningene langs Nøstegaten. Bakeriet er “Nøstetorvets bageri”, drevet av Olai Sletten. Legg merket til det engelskspråklige skiltet: “Bakery” står det over vinduet. På veggen henger et av brannvesenets signalapparater. Videre på neste gatehjørne, i Nøstegaten 42, lå en kolonialhandel drevet av Erik Olsen, og helt til venstre i bildet ser vi en kafé.

Noe forsvinner, noe består
Bilder fra idag viser at noen av husene står der fortsatt, mens mye er forandret. Vi kjenner igjen husene på venstre side av torget, både Sukkerhusgaten 8/Nøstegaten 45C på hjørnet og Nøstegaten 47 og 49, der bakeriet og melkeutsalget en gang var. Nøstegaten 42, på nedsiden av Nøstegaten er derimot borte.

På den andre siden av torget kjenner vi igjen det lille trehuset bak stolpen, Nøstetorget 4, som i dag ligger helt alene på en åpen plass. Rundt 1900 hadde det mange naboer tett på, som senere er forsvunnet. Huset med tobakksforretningen, Nøstegaten 40, er også borte.

De fem nyrestaurerte trehusene som i dag ligger langs Nøstegaten ser vi ikke på det gamle bildet. De skjuler seg bak huset med tobakksforretningen. Den gang var Nøstegaten en smal, liten gate som løp mellom tobakksforretningen og husene bak. Rett bak tobakksforretningen ser vi en del av et to etasjers hus med to vinduer i andre etasje, og en dør og et vindu i første. Det er Nøstetorget 8, som er det bakre av de to nærmeste husene som står der i dag.

Allerede i 1914 ble det vedtatt å utvide Komediebakken i forbindelse med en større reguleringsplan for deler av området. Det ville medført at husene vi ser langs bakken på bildet ville blitt revet. Dette ble aldri gjennomført, og bortsett fra ett hus, ble de fleste av bygningene vi ser på bildene stående frem til det katastrofale bombeangrepet i 1944. Det huset som ble revet før krigen var Nøstegaten 42, altså huset helt til venstre på torget. I 1935-37 bygget kjøpmann Wilhelm Neumann sin nye forretningsgård på eiendommen, tegnet av arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø. Det er samme huset som står der i dag, men det fikk for noen år siden ny fasadekledning.

Bombeangrepet i 1944
Det som har satt størst preg på området er bombeangrepet 29. oktober 1944. Da ble store deler av strøket rundt Komediebakken og Baneveien rasert. Blant de mange husene som ble regnet som totalt ødelagte etterpå var alle husene vi ser langs Komediebakken, i tillegg til flere av husene vi ser rundt det lille trehuset (Nøstetorget 4). Både Baneveien 17, som ligger bak Nøstetorget 4, og Nøstetorget 2a og 6 var helt ødelagte og ble revet etterpå.

Etter krigen ble det reist et åtte etasjers kontorbygg på hjørnetomten mellom Baneveien og Komediebakken. Bygningen er tegnet av arkitekt Anders Nortvedt for A/S Nøstehjørnet. Den ble byggemeldt i 1958, og sto ferdig tidlig på 60-tallet. På den andre siden av Komediebakken åpnet det nye Sentralbadet dørene i 1960. Etter krigen forsvant også huset med tobakksforretningen, Nøstegaten 40, som i dag ville ligget midt i gaten.

Nøstetorget 4
Nøstetorget 4 ser kanskje ikke så pent ut i dag. Det gamle bildet viser at det egentlig er et trehus, og en byggesak forteller at det ble pusset utvendig i 1918. Studerer vi bildene nøye ser vi at huset har en annen vinkel og plassering på de gamle bildene enn det har i dag.

Det lille trehuset var blant de mange husene som fikk lettere skader i 1944. I 1957 ble det vedtatt revet i forbindelse med en utvidelse av gaten. Eieren fikk imidlertid lov å flytte det midlertidig til en bakenforliggende tomt. I 1958 ville eieren heller rive det, og sette opp et nytt midlertidig bygg på tomten bakenfor. Han mente det gamle huset var i så dårlig forfatning at det ikke egnet seg til flytting. Året etter ombestemte han seg igjen. Da søkte han om å få flytte huset 5 meter østover i stedet for å bygge nytt. Slik ble det, og huset ble stående, men med en litt annen plassering enn opprinnelig.

Vi har ikke gjort grundige undersøkelser av husets historie. Men en branntakst fra 1778 viser at det den gang sto et enetasjes trehus på eiendommen. Den lave verdien, bare 30 riksdaler, tyder på at det var et lite hus. Det er ikke umulig at det er samme hus som står der i dag. I folketellingene fra 1900 og 1910 bor det ingen i huset. I 1891, derimot, bodde det hele to familier i det lille huset.

Noen av byens eldste trehus står nettopp her på Nøstet. Undersøkelser har vist at den gamle husrekken langs Nøstegaten, nr. 39-43, har tømmer tilbake til 1601. Nøstet var en fattig bydel, og i følge Bergen byleksikon ble det i 1824 beskrevet som “en klump av små hus og hytter”. Branntaksten for 1778 viser at det på flere av naboeiendommene til Nøstetorget 4, både Nøstetorget 2a, 6 og Baneveien 17, sto små enetasjes trehus av relativt lav verdi. Bare unntaksvis ser det ut til å være trehus med høyere verdi i området, noen få med to etasjer. Av bygningene rundt Nøstetorget er det kanskje nettopp dette lille, beskjedne og smått slitte huset som i dag best forteller historien om det opprinnelige Nøstet.


Nøstetorget ca. 1900.

Vil du vite mer?
Har du lyst til å utforske Nøstet og disse eiendommene? Da kan vi anbefale bl.a.: På nettsiden vår kan du lese om bombeangrepet i 1944, og blant annet se en oversikt over de ødelagte bygningene, i artikkelen “Bombeangrepet 29. oktober 1944”.

På Bergen byleksikon kan du lese mer om:
Nøstet
Nøstegaten
Husrekken langs Nøstegaten, nr. 39-45

www.digitalarkivet.no kan du søke i bl.a. folketellinger, kirkebøker og panteregistre, for å finne opplysninger om personer og eiendommer.

På nettsiden bergis.uib.no kan du klikke deg inn på enkelthus på kartet for opplysninger om eiendommer og personer. Her finner du bl.a. branntaksten fra 1778. Personopplysningene er hentet fra den gamle nettsiden til Digitalarkivet, og blir derfor ikke oppdatert.