Gå tilbake til:
Du er her:

Skriftserier og publikasjoner

ANTIKVARISK DOKUMENTASJON Eidsvåg skole

Eidsvåg skole er oppført i tre hovedomganger, i 1953, 1959 og 1969-71. Arkitekt Torgeir Alvsaker tegnet alle tre byggetrinnene. I tillegg ligger det en tyskerbrakke på skoletomten, denne ble reist i 1940.

Les mer

Kulturminnegrunnlag- Strategisk planprogram for Laksevåg

Foreliggende kulturminnegrunnlag kartlegger viktige kulturminneverdier på Laksevåg. Arbeidet er utarbeidet av Byantikvaren på oppdrag fra Plan- og bygningsetaten. Dette er en erkjennelse av at en god bydel å bo og ferdes i, er betinget av at de kulturhistoriske verdiene bevares og innlemmes som ressurser i byutviklingen.

Les mer

Kulturminnegrunnlag Sandviksbukten

Kulturminneplanen for Sandviksbukten ble utarbeidet av Byantikvaren i 1996, som en oppfølging av Kulturminnegrunnlaget for Sandviksbukten fra 1994. Kulturminneplanen ble aldri formelt fremmet, men ble benyttet som et grunnlag i arbeidet med Kommunedelplanen for Fjellsiden Nord.

Les mer

KULTURMINNEGRUNNLAG Eidsvågveien

Eidsvåg er et område med rik historie og stor tidsdybde. Historien etter middelalderen er særlig preget av jordbruk og mølleaktivitet fra 1600-tallet, og fra slutten av 1800-tallet tekstilindustri ved Eidsvåg fabrikker. Denne aktiviteten har lagt premissene for den eldste bevarte bebyggelsen i området. En annen viktig faktor i utviklingen er ferdselsveiene. Først den Trondhjemske postvei som førte gjennom Eidsvåg fra 1700-tallet, så byggingen av Eidsvågveien rundt Eidsvågsneset på slutten av 1920-tallet. Den nye bilveien og åpningen av tuneller gjennom Eidsvågsfjellet i 1956 og 1989, ledet til omfattende boligbygging og har vært viktige bidrag til at Eidsvåg i dag er en forstad til Bergen.

Les mer

Tilstandsvurdering. Allehelgenskirkens

I bakveggen til Magistratbygningen i Allehelgensgate i Bergen er det bevart et murstykke som er identifisert som rester etter middelalderens Allehelgens kirke med hospital. Det var knyttet to prester til kirken og hospitalet hadde 30 sengeplasser for menn. Anlegget lå i utkanten av byen og må ha bestått av flere bygninger da de middelalderske hospitalene fungerte som kombinerte gudshus, fattighus, «sykehus» og hvilested. Bygningene ble gradvis revet etter reformasjonen i 1536 og bygningsstein skal blant annet ha blitt benyttet i oppføringen av Gamle Rådhus i Vågsbunnen.

Les mer

KULTURMINNEGRUNNLAG YTRE ARNA

Ytre Arna er tekstilindustriens vugge i Norge, og bebyggelse og bebyggelsesstruktur her gir oss et unikt bilde på over 170 års utvikling. Utgangspunktet for industriutviklingen er vannkraften, representert ved Blindheimselven i juvet som deler Ytre Arna i to, og er selve symbolet på det industrielle eventyret som fant sted her. De to fabrikkbygningene, ullvarefabrikken og bomullsfabrikken, ligger mer eller mindre på samme sted som da de ble etablert på midten av 1800-tallet.

Les mer

Antikvarisk dokumetasjon: Solhaug skole

Den Antikvariske dokumentasjonen kartlegger Solhaug skoles verneverdier. Skolen er under kommunalt eierskap, og er en del av byens verneverdige bebyggelse. I tillegg til dokumentasjon er det gjort en analyse av byggets tilstand og nødvendige tiltak for eventuell oppussing. Bakgrunn for denne dokumentasjonen er at byggets nåværende brukere skal flyttes og nytt bruk av bygget vurderes.

Les mer

Kulturminnegrunnlag Fyllingsdalen

Historisk har Fyllingsdalen vært preget av spredt gårdsbebyggelse og hatt jordbruk og skogsdrift som viktigste næringsveier. Innlemmelsen av bydelen fra Fana til Bergen kommune i 1955, førte til en eksplosjonsartet utbygging og i dag er Fyllingsdalen en av Bergens mest folkerike bydeler. Mange kulturminner gikk tapt under utbyggingen, men flere viktige historiske bygninger og strukturer er også bevart. I tillegg har et enhetlig planarbeid hvor mange av de samme byplanleggerne og arkitektene fulgte utbyggingen i tiårene etter krigen, sørget for at kvaliteter har kommet til.

Les mer

Kulturminnegrunnlag: Sykkelfelt Carl Konows gate

Planområdet strekker seg fra Gyldenpris til Damsgård hovedgård med Carl Konows gate sentralt i området. Hele planområdet var opprinnelig del av Håstein gård, det som senere ble gården Damsgård. Hele område var jordbruksland hvor det på slutten av 1700-tallet ble etablert flere lyststeder. Fra midten av 1800-tallet ble det en økende grad av industriutbygging på Laksevåg som resulterte i ny boligbebyggelse. Dette ser en spesielt fra 1910-1920 da det ble laget flere veiplaner og reguleringsplaner for å møte det økende behovet for boliger i tilknytning til industrien. Området fra Stranden og utover preges fortsatt av industri og næring, men av gammel industribebyggelse er lite bevart.

Les mer (13.01.2015)

Kulturminnegrunnlag: Storetveitvegen fra Brennhaugen til Wergeland

Kulturminnegrunnlaget for Storetveitvegen fra Brennhaugen til Wergeland er utarbeidet som del avreguleringsplan for sykkelvei fra Brennhaugen til Wergeland. Formålet med reguleringsplanen er å anlegge en sikker gang- og sykkelvei på den aktuelle strekningen. Kulturminnegrunnlaget er i hovedsak avgrenset av den aktuelle plangrensen.

Les mer

Kulturminnedokumentasjon: Nyborg – Åsane deler av gnr. 191, 203, 207

Kulturminnedokumentasjonen «Nyborg – Åsane deler av gnr. 191, 203, 207» er utarbeidet som del av ny områdeplan for Nyborg. Formålet med områdeplanen er å øke arealutnyttelse fortrinnsvis med økt innslag av arbeidsplassintensive virksomheter, samt å bidra til å gi framtidens Nyborg en positiv stedsidentitet.

Les mer

Kulturminnegrunnlag: Vossebanetraséen - Fjøsanger til Nesttun

Vossebanen ble satt i drift mellom Bergen og Voss i 1883. Det var helt fra starten av planlagt å forlenge banen østover mot Oslo, og ved anleggelse av Bergensbanen(satt i drift 1909) ble banene slått sammen. For å forkorte reiseavstanden ble Ulrikstunnelen bygget i 1964. Dette førte til at lokalbanen mellom Bergen og Nesttun ble nedlagt året etter. Deler av den gamle jernbanetraséen ble etter hvert omgjort til gang og sykkelvei.

Les mer

Kommunale skoler i Bergen: Kulturhistorisk rapport om skolebygg fra 1724 til 1979

Få norske byer kan vise til en like lang historie når det gjelder skole og undervisning som Bergen, og det er en glede for Byantikvaren å kunne presentere en verneplan for byens barne- og ungdomsskoler. Siden opprettelsen av en katedralskole på Holmen i 1153 har skole gått fra å være en teologisk opplæring forbeholdt de få som skulle bli prester, til en grunnleggende allmenopplæring som omfatter alle. Den eldste av de formålsbygde skolene i kommunens eie, Christi Krybbe, er oppført ca. 1740, og er den eldste barneskolen i Norden som fremdeles er i bruk.

Les mer

Kulturminnedokumentasjon: Den tidligere offisersmessen, Willy Valentinsens vei 34

Den tidligere offisersmessen i Willy Valentinsens vei 34 er en av flere toetasjes trebrakker på Melkeplassen som inngår i en kulturhistorisk sammenheng i kraft av å være del av tyskerleiren «U-Stützpunkt Lager Prien». Det er få autentiske brakker igjen fra krigen, og på tross av endringer har bygningen stor kulturhistorisk verdi. Verdien knyttes først og fremst til det spesielle kulturmiljøet på Melkeplassen, som har svært høy verdi.

Les mer

Kulturminnegrunnlag: Indre Arna områdereguleringsplan

Indre Arna har siden midten av 1900-tallet blitt transformert fra en spredt bebygget jordbruksbygd til å være en tett bebygget forstad til Bergen sentrum. Mange fysiske historiske vitnesbyrd om livet i Indre Arna er fjernet i denne prosessen. Planområdet utgjør et stort område i sentrum av Indre Arna som inneholder enkelte kulturmiljøer fra den gamle jordbruksbygden, den tidlige sentrumsbebyggelsen i forbindelse med jernbanen og nyere boligbebyggelse.

Les mer

Kulturminnedokumentasjon: Fanavegen - Kirkevoll - Krokeidevegen

Kulturminnedokumentasjonen «Fanavegen – Kirkevoll -Krokeidevegen» er utarbeidet som del av detaljplanen for Kirkevoll, krysset Fanavegen – Krokeidevegen, PlanID 62470000. Planområdet er hovedsakelig avgrenset til selve veikrysset og tilgrensende området. Kulturminnedokumentasjonen omfatter et større område for å inkludere kulturminner og kulturmiljø som vil bli påvirket av det planlagte tiltaket. Det er her også gitt en kulturminnevurdering av hvilke føringer som må ligge til grunn for det planlagte tiltaket ut fra de aktuelle kulturminner og kulturmiljøer.

Les mer

Møhlenpris skole, Trikkehallen og omgivelser. Antikvarisk dokumentasjon 2013.

Møhlenpris er interessant som et nybebygd område fra sent 1800-tall til tidlig 1900-tall i Bergen. Kvartalstrukturen fra siste del av 1800-tallet er karakteristisk og strøksdannede for Møhlenpris og et byplanmessig grep etter datidens idealer. Området har et stort spenn av ulike stiler fra 1880 til 1920 som inngår i en arkitektonisk helhet. Området har høy miljøverdi.

Les mer

Kulturminnegrunnlag: Dolviken - Hope marina og boligområde

Kulturminnegrunnlaget «Dolvik – Hope marina og boligområdet» er utarbeidet som del av områdeplan for området mellom Dolvik og Hope, PlanID 60200000. Områdeplanen vil klarlegge rammene for en videreutvikling av området mellom Dolviken og Hope. Sentrale problemstillinger i planarbeidet er utbedring av vei, bolig-og næringsarealer, strandsoneaktiviteter og marinaaktivitet. Kulturminnegrunnlaget er i hovedsak avgrenset av den aktuelle plangrensen, men inkluderer til en viss grad kulturminner og kulturmiljøer utenfor planområdet da disse også kan bli påvirket av planlagte tiltak.

Les mer (03.12.2013)

Kulturminnegrunnlag for Mindemyren 2013

I forbindelse med arbeidet med en områdeplan for Mindemyren, har det forholdsvis sent i prosessen kommet opp et behov for et noe mer detaljert kulturminnegrunnlag i dette planområdet. Alternativet er å la all dokumentasjon av kulturminner skje på detaljplannivå. Det er et mål i seg selv at planlegging skal være forutsigbar. Å ikke gi føringer på kulturminner i en områdeplan er derfor lite hensiktsmessig.

Les mer

Kulturminnegrunnlag: kdp, Åsane, Håukås g.nr. 199 m.fl.

Dette kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Åsane, Haukås g.nr. 199 m.fl. Vi bestreber å gi en sammenfatning av det materialet som finnes innenfor planområdet på matrikkelgårdene Hylkje, Tuft, Almås, Sæterstøl, Haukås, og Brurås, samt å legge fram nytt materiale.

Les mer

Kulturminnedokumentasjon: Skiparvika

Kulturminnedokumentasjonen «Skiparvika friområde» er utarbeidet som del av reguleringsplanene for Skiparvika friområde, planid. 62530000. Planområdet omfatter stort sett områder i sjø. Kulturminnedokumentasjonen omfatter et større område for å inkludere kulturminner og kulturmiljø som vil bli påvirket av det planlagte tiltaket. Det er her også gitt en kulturminnevurdering av hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket har på de aktuelle kulturminner og kulturmiljøer.

Les mer

Kulturminnedokumentasjon: Langeholmen ro- og padleanlegg

Kulturminnedokumentasjonen «Langeholmen Ro- og padleanlegg» er utarbeidet som del av reguleringsplanene for Langeholmen Ro- og padleanlegg, planid. 62410000. Planområdet omfatter stort sett områder i sjø. Kulturminnedokumentasjonen omfatter et større område for å inkludere kulturminner og kulturmiljø som vil bli påvirket av det planlagte tiltaket. Det er her også gitt en kulturminnevurdering av hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket har på de aktuelle kulturminner og kulturmiljøer.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for bybanen. Bergen sentrum - Åsane.

Kulturminnegrunnlaget «Bybanen Sentrum-Åsane» tar utgangspunkt i traséalternativer som ligger i vedtatt planprogram. Bybanen vil gå gjennom flere områder med høy nasjonal og internasjonal kulturminneverdi, og områder med lokal kulturminneverdi. Traséalternativene strekker seg fra urbane strøk til mer rurale områder. Spennet i dette kulturminnegrunnlaget vil dermed være stort. Utredningsarbeidet er konsentrert om umiddelbar nærhet til og konsekvenser av disse traséene.

Les mer

Antikvarisk dokumentasjon: Solhaug skole, 2012.

Denne dokumentasjonen er utarbeidet av Elin Finne og Inga McCarley Potter for Byantikvaren, februar 2012. Hensikten er å kartlegge Solhaug skoles verneverdier. Skolen er under kommunalt eierskap, og er en del av byens verneverdige bebyggelse. I tillegg til dokumentasjon er det gjort en analyse av byggets tilstand og nødvendige tiltak for eventuell oppussing. Bakgrunn for denne dokumentasjonen er at byggets nåværende brukere skal flyttes og nytt bruk av bygget vurderes.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Kråkenes 2012

Alle kulturminnegrunnlag blir utarbeidet med utgangspunkt i samme hovedtema. Forskjeller innenfor de ulike planområdene fører likevel til en viss grad av individuell behandling og vektlegging. Kulturminnegrunnlaget for Kråkenes skiller seg noe fra de øvrige ved at det først og fremst er Konow Lunds boligarkitektur det blir fokusert på. Rapporten gir innsikt i hans arkitektur og konsept.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Sotrasambandet Rv 555 Storavatnet - Liavatnet

Kommunedelplaner utarbeides normalt av kommunen. I noen tilfeller utarbeides kommunedelplaner av statlige organer. I forbindelse med Sotrasambandet er det Statens vegvesen som utarbeider en kommunedelplan. Dette kulturminnegrunnlaget er derfor utarbeidet etter avtale mellom Byantikvaren og Statens vegvesen.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland - 2011

Arbeidet med kulturminnegrunnlag for dette området ble startet opp i forbindelse med arealanalysen for Ytrebygden sør for Flyplassveien i 2009. Deler av materiale, som ble utarbeidet av Joachim Hvoslef Krüger for Byantikvaren, er brukt videre i dette arbeidet. Arealanalysen tok for seg hele området sør for Flyplassveien mellom Rådal og Flesland. Kommunedelplanen dekker imidlertid bare den vestlige delen av dette området og avgrenses av Flyplassveien i nord, Raunefjorden og Bergen lufthavn i vest, gjeldende kommuneplan for Mildehalvøya i sør og Skagetjern og Vågsbøpollen i øst.

Les mer

Kulturminnegrunnlag "Byfjellene Nord" - Åsane bydel 2010

Kulturminnegrunnlaget er produsert på oppdrag fra Grønn etat, Bergen kommune. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet "Byfjellene Nord", av Torbjørn Melle (ved Etat for plan og geodata) for Byantikvaren i Bergen.

Les mer

Kulturminnegrunnlag Håkonshellaveien, gang- og sykkelveg 2010

Kulturminnegrunnlaget er gjort på oppdrag fra Etat for plan og geodata, Bergen kommune. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med offentlig detaljreguleringsplan for Laksevåg, Gnr. 129, 130, del av Håkonshellaveien, gang- og sykkelveg, plannr. 60940000, saksnr. 200906443. Rapporten er utarbeidet av Torbjørn Melle ved Bergen kommune, Etat for plan og geodata og Byantikvaren i Bergen.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Fyllingsdalen gnr 22, 23 og 25

Kulturminnegrunnlagene er en integrert del av Bergen kommunes planlegging på kommune og kommunedelplannivå, og utarbeides også i forbindelse med konsekvensutredninger og store reguleringsplaner. . Kulturminnegrunnlaget skal benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling og vil være grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet.

Les mer

Kulturminnegrunnlag: Mulighetsstudie for Arna godsterminal

En godsterminalutbygging er total innenfor sitt planområde. Hvis man vedtar en utbygging vil alle kulturminner innenfor planområdet måtte regnes for tapt. Tapt er sannsynligvis også alle bolighus som faller innenfor støysonen til godsterminalen. Føringer slik man pleier å ha i kulturminnegrunnlag er her lite fruktbart. Vi vil påpeke hvilke umistelige kulturminner som er registrert innenfor tiltaksområde og andre kulturminnestrukturer som vil måtte regnes som tapt ved en vedtatt plan.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Søreide 2009

Hovedformålet med planarbeidet er å avklare plassering av, og viktige rammebetingelser for, en ny skole på Søreide. Planen skal også legge til rette for at Søreide kan utvikles videre som et velfungerende lokalsenter i samsvar med kommuneplanens intensjoner. Byantikvaren har fått i oppdrag å utarbeide et kulturminnegrunnlag i forbindelse med dette arbeidet.

Les mer

Prosjekt Bod, 2008

”Prosjekt Bod” ble initiert av byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen sommeren 2007. Målet hennes var å rette etspesielt fokus på sjøbodenei Sandviken/Skuteviken som gruppe. Prosjektet er et delprosjekt under ”Prosjekt Sandviken” som er tildelt budsjettmidler for perioden 2006-2010. Prosjektene er forankret hos Byantikvaren som er kommunens antikvariske faginstans og skal se til at kulturminnvern og historisk kulturlandskap ivaretas i Bergen. Byantikvaren har i en årrekke uttrykt bekymring for bodenes skjebne og er glad for denne muligheten til å rette fokus mot disse sårbare og umistelige kulturminnene gjennom ”Prosjekt Bod”. Flere av bodene er eldre enn havnebebyggelsen på Bryggen, og står i en sterk historisk sammenheng med aktivitetene der. Det er derfor tatt til orde for at de som kulturmiljø bør inngå i en utvidelse av verdensarvstedet.

Les mer (13.02.2014)

Kulturminnegrunnlag Wergeland 2008

Wergeland utgjør den nordlige delen av Storetveit gård (gård nr 13) som fram til 1972 lå i Fana kommune med grense mot Bergen. Området er småkupert og fram til i dag preget av relativt høye murer langsveifarene. Det flate området mellom Storetveitvegen, Bendixensvei og Fageråsveien var tidligere etvann kalt Rautjern, mens på1950-talet var vannet fylt igjen og framstod mer som en myr. Dette området ble også benyttet til bosstømming.

Kommunegrensen som gikk like gjennom trikkesløyfen har vært konstituerende for utformingen av området. Området ligger i den sørlige delen av Mindedalen, like utenfor det området som ble utbygget etter den store reguleringsplanen fra 1922. Inndalsveien var planlagt og utført som en av hovedferdselsårene mellom sentrum og Fana. Storetveitveien ble anlagt som en fortsettelse av denne mot sør. I bebyggelsen kan man lese de ulike utbyggingsprisnsippene for de to kommunene. Bergen med høy utnyttelse og blokkbebyggelse, - Fana med småskala bebyggelse og villaer.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Paradis senterområde (S15)

Byantikvaren skal utarbeide kulturminnegrunnlag som innspill til kommunens arbeide med å utarbeide strategiprogram for utviklingen av senterområdene avsatt i Kommuneplanens arealdel. Hensikten er å belyse og dokumentere de eksisterende kulturminneverdiene i området, som av arkitektoniske, historiske og kulturhistoriske årsaker bør vernes og innarbeides i utviklingen av områdene.

Les mer

Haukeland Universitetssykehus Antikvarisk dokumentasjon 2007

Det foreliggende kulturminnedokumentasjonen er bestilt av helse vest for haukelandsykehus område og omliggende interesseområde. Kulturminnedokumentasjonene utarbeides oftest på reguleringsplannivå som en del av planarbeidet. Formålet er å dokumentere kulturminner som eksisterer innenfor planområdet eller kulturminner som vil bli påvirket av planen.

Les mer

Kulturminnegrunnlag, Bybanen Nesttun-Rå

I forbindelse med planleggingen av forlengelse av Bybanen fra Nesttun til Rådalen/Lagunen har Byantikvaren i Bergen blitt bedt om å lage en rapport over nyerer tids kulturminner som vil kunne bli berørt av anleggelsen av en bybanetrasè.

Les mer

Kulturminnegrunnlag Puddefjorden

Kulturminnegrunnlaget for Puddefjorden ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Puddefjorden i 2003.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Store Lungegårdsvann

Kulturminnegrunnlaget ble utarbeidet i forbindelse med Kommunedelplan for Store Lungegårdsvann i 2002. Området rundt Store Lungegårdsvann karakteriseres av vannet som det samlende element, med ulike typer strukturer rundt. Noen strukturer fungerer som samlende for området, men først og fremst er området preget av ulikheter.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Vågen, kaiene og Bryggen

Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen (VKB), der hovedformålet er bevaring av Bryggen med buffersone. Dette innebærer en vesentlig høyere detaljeringsgrad og det kan sees som et supplement til Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Sentrum.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Sentrum

Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med Kommunedelplan Sentrum, og viser områdene rundt Vågen, stedet for byens første bebyggelse. Havnen var Bergens økonomiske sentrum og med utgangspunkt i aktivitetene på Bryggen og i Vågsbunnen utviklet bebyggelsen seg rundt havnebassenget.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Forvaltningsplan områdene: Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen 2003

Dette kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene, og vi søker her å gi en sammenfatning av det materialet som finnes på områdene Damsgårdsfjellet, Lyderhorn og Kanadaskogen, samt de tilhørende fjellområder, i tillegg til å legge fram nytt materiale.

Les mer (24.01.2014)

Kulturminnegrunnlag Kystsonen 2003

Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for kystsonen. Denne planen dekket den funksjonelle strandsonen langs hele Bergens kystlinje. Kommunens kystlinje er ca 380 km lang og planområdet blir dermed meget stort, og i mange henseender ”kommunedekkende”.

Les mer

Kulturminnedokumentasjon Ringvei Vest, Reguleringsplaner for 5 kryssløsninger

Denne kulturminnedokumentasjonen ble utført i 2002 som et supplement til kulturminnegrunnlaget for Ringveg Vest fra 1998.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Indre Arna

I arbeidet med Kulturminnegrunnlaget for kommunedelplan Indre Arna er planområdets mangesidige historiske kulturlandskap forsøkt tydeliggjort.

Les mer

Kulturminnegrunnlag Bergen Havn

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Bergen Havn tar for seg strandlinjen, og bebyggelsesstrukturer knyttet til denne, fra Laksevågneset til Hegreneset ytterst i Sandviken. Havnen i Bergen er forutsetningen for fremveksten av byen de siste tusen år. Det er derfor av meget stor betydning at havnestrukturer med lesbare historiske linjer tilbake i tid ivaretas.Hele planområdet har verdi i et kulturhistorisk perspektiv.

Les mer

Kulturminnegrunnlag Mildehalvøya

Kulturminnegrunnlaget ble utarbeidet i forbindelse med Kommunedelplan for Mildehalvøya i 1999. Mildehalvøya har et rikt og mangesidig historisk kulturlandskap, der arkeologiske spor og gården Store Milde forteller den eldste historien. Senere har både landeiendommer med storslagne hovedhus og fritidseiendommer med hytter satt sitt preg på det landlige kulturmiljøet.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest, 1998

Foreliggende kulturminnegrunnlag er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. For de fleste planer og konskvensutredninger innen Bergen kommunes grenser vil det foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med identisk disposisjon og innholdsrekkefølge.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Fjellsiden sør

Rapporten ble laget som et kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Fjellsiden sør i 1998. Kulturminnegrunnlaget viser den tidlige utbyggingen av området med fjellgårder, tidlig urban bebyggelse, lyststeder og senere utbygging av Kalfaret med villaanlegg med hus og hage. Her finnes også gode eksempler på sosial boligbygging og samordnede utbyggingsprosjekter fra mellom- og etterkrigstiden.

Les mer

Kulturminnegrunnlag, KU Ringvei vest

Kulturminnegrunnlaget ble utarbeidet i forbindelse med Konsekvensutredning for Ringveg Vest i 1998. Registreringen er gjort for flere ulike vegtraséalternativer gjennom et landskap som kan deles i tre soner; Ytrebygda, Fyllingsdalen og Loddefjord. Alle de tre sonene er preget av et småkupert landskap som blir brutt opp av fjordarmer og vann.

Les mer

Kulturminnegrunnlag, KU Skansen

Rapporten er utarbeidet som en del av konsekvensutredning for Skansentunnelen. Den beskriver kulturminnemiljøet i Sandviken, rundt Vågen og Lille Lungegårdsvann.

Les mer

Kulturminnegrunnlag for endring reguleringsplan Salhus

Kulturminnegrunnlaget for endring av reguleringsplan Salhus gir, i kart og tekst, en beskrivelse av Salhus sin historie fra middelalder til den industrielle utviklingen på 1950-tallet.

Les mer

Kulturminnegrunnlag Næringskorridoren

I forbindelse med planarbeidet tilknyttet Kommunedelplan Næringskorridor utarbeidet Byantikvaren kulturminnegrunnlag for planområdet, det første kulturminnegrunnlaget som er laget.

Les mer

Låndås bydel - Verneverdige bygg og bygningsmiljøer - 1993

I forbindelse med utarbeidelsen av en kommunedel for bydelen Landås ble Foreningen til Fortidsminnemerkers Bevaring, avdeling Bergen og Hordaland, engasjert av Bergen kommune for å registrere verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i planområdet.

Les mer