Gå tilbake til:
Du er her:

Kulturmiljøer i Bergen

Kort om kulturmiljø

Byantikvaren i Bergen har utarbeidet en rekke beskrivelser av kulturmiljøer i Bergen som vi på dette nettstedet vil dele med interesserte. Innenfor kulturminnefeltet skiller vi mellom kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap.

Les mer

Kulturmiljøer på Nygårdshøyden

Nygårdshøyden har kulturmiljøer med hageanlegg, monumentale praktbygg, murgårder, flotte leiegårder, og frittliggende mur- og trevillaer.

Les mer

Historiske brakker og brakkemiljøer i Bergen

Brakkebygging har historisk vært knyttet til større byggeprosjekter, mens brakker i dag ofte oppføres som midlertidige skoler og barnehager. I Bergen er det nærliggende å snakke om to spesielt viktige brakkebyggingsperioder: brakkebygging som følge av bybrannen i 1916, og den tyske okkupasjonsmaktens bygging av brakker under 2. verdenskrig.

Les mer (21.11.2013)

Kulturmiljøer på Nymark og Finnbergåsen

Områdene ved Nymark og Finnbergåsen består av særegne boligområder fra 1920-tallet hvor ideene om hagebyen og selvbyggeriet står sentralt. Veier som Johan Sverdrups vei, Nansens vei, St. Olavs vei, Falsens vei, Inndalsveien, og Finnbergåsen representerer flere ulike bygningstypologier, men bindes sammen ved blant annet hagebyens trekk. Med hageby menes bebyggelsesstruktur hovedsakelig formet av eneboliger i rekke med små forhager. Selvbyggerordningen innebar i hovedsak at beboeren selv gjorde innredningsarbeidet.

Les mer (30.10.2013)

Kulturmiljøet Marken

Marken ble på 1960-70 tallet symbolet på kampen mellom vern eller sanering i Bergen. I 1964 ble det vedtatt en plan om å rive alle bygninger i Marken. Dette førte til en lang og opphetet debatt som kulminerte i at saneringsvedtaket ble opphevet i 1974.

Les mer

Kulturmiljøet Rådhuskvartalet

Topografien i området har opprinnelig vært mer markant med en fjellrygg som går under det Gamle Rådhus. Århundrene med akkumulasjon av kulturlag har gjort området planere, men det er likevel en markert rygg langs hele området. Tidligere strandlinje med Vågen helt inn til Domkirkegaten og et langt større Lille Lungegårdsvann gjør dette til en del av forbindelsen mellom strandsiden og østsiden av Vågen. Det synes klart at det må ha gått en ferdselsåre over dette eidet fra byens østside til byens vestside. Det har også gått en ferdselsåre fra Nonneseter som har koblet seg på denne ferdselsåren. Den eldste kjente bebyggelse i området er Allehelgenskirken som skal ha ligget omtrent der Magistratbygningen ligger i dag. Det er bevart mulige rester av kirken i Magistratbygningens kjeller. Rådhuskvartalet består av offentlige bygninger fra forskjellige tidsperioder. Nyeste er Gulatingbygget ferdigstilt i 2011, mens det eldste er det Gamle Rådhus fra 1558.

Les mer

Kulturmiljøet 1916-området

Den katastrofale brannen i januar 1916, som la store deler av Bergen sentrum i ruiner, ble et vendepunkt i byens bygningshistorie og arkitektoniske utvikling.

1916-området avgrenses av Strandkaien i øst, Christies gate i sør, Ole Bullsplass i vest og Østre Murallmenning i nord. Disse byrommene definerer 1916-området på en tydelig måte. Viktige siktlinjer i området er aksen fra teateret, teaterparken, Ole Bullsplass, byparken og videre mot biblioteket og Ulriken. En annen viktig siktlinje er aksen fra Johanneskirken, Vestre Torggate og Torgallmenningen mot Torget og Kjøttbasaren.

Les mer

Kulturmiljøet Vågsbunnen

Vågsbunnen som bokstavelig talt betyr "bydelen i bunnen av Vågen", kan betraktes som Bergens middelalderbykjerne. Områdets geografiske avgrensning er strekningen mellom Vetrlidsallmenningen og Nygaten, Lille Øvregate og Allehelgensgate/Småstrandgaten.

Les mer

Kulturmiljøet Skuteviken

Skuteviken ligger i dalføret ned mot sjøen mot nord, mellom Sverresborg og Rothaugen. Skuteviken har hørt til Bergen så lenge byen har eksistert. Da Christian 4. på 1630-tallet innførte rodeordningen i Bergen startet man med rode 1 på Nordnes og beveget seg innover på Strandsiden til sentrum og ut Øvregaten til den 24. og siste rode i Skuteviken. Området har alltid vært kjent som Skuteviken, og navnet kommer antagelig av at kjøpmennene på Bryggen brukte Skuteviksfjæren til opptrekksplass når skutene skulle overhales.

Les mer

Kulturmiljøet Kroken

Navnet blir i dag brukt om gaten mellom Dreggsallmenning og Koengen. Gjennom området gikk en elv fra Stølen og ut i det myrete området Veisan, og det er denne vi kan se på Gottbergkartet av 1772. Området ved elven ble kalt Aakroken og det er antagelig årsaken til navnet. I mange år het Kroken Klokkergaten etter klokkerne i Mariakirken som bodde der.

Les mer