Gå tilbake til:
Du er her:

Historiske brakker og brakkemiljøer i Bergen

Brakkebygging har historisk vært knyttet til større byggeprosjekter, mens brakker i dag ofte oppføres som midlertidige skoler og barnehager. I Bergen er det nærliggende å snakke om to spesielt viktige brakkebyggingsperioder: brakkebygging som følge av bybrannen i 1916, og den tyske okkupasjonsmaktens bygging av brakker under 2. verdenskrig.

Etter 1916 bygget man brakker for husløse i blant annet Sandviken, Gyldenpris og Årstad. Over 100 brakker med til sammen nærmere 800 leiligheter ble oppført som følge av boligmangelen etter 1916. Det ble også reist næringsbrakker i sentrum mens gjenoppbyggingen av byen foregikk. Selv om brakker gjerne er ment å være midlertidige har noen av brakkene fått stå lenge. Brakkene på Meyermarken i Sandviken ble ikke revet før på 1980-tallet. På Gyldenpris, i den såkalte Blodbyen, står det fremdeles noen eksemplarer igjen etter nærmere 100 år.

Den tyske okkupasjonen dannet selvsagt også fysiske spor i byen: det ble bygget mannskapsleire, fangeleire, batterier og mer. Ingen av bydelene var uberørt av dette. Det kan for eksempel trekkes frem at det ble bygget fangeleire i både Arna, Åsane og på Laksevåg. Store deler av brakkemiljøet på Espeland fangeleir er bevart, og det foregår en fredningsprosess av anlegget. Det er også spesielle brakkemiljøer igjen etter den tyske okkupasjonsmakten i Vågedalen, på Melkeplassen og i Herman Grans vei på Laksevåg.

Bildeserien viser historiske bilder av brakker og brakkemiljøer i Bergen, men også nyere bilder som viser at enkelte brakker er bevart.