Gå tilbake til:
Du er her:

Hule eiker som utvalgt naturtype

Mange arter har hule eiketrær som levested. Det er derfor viktig å ivareta hule eiker for å sikre biologisk mangfold.

Rikt biologisk mangfold

Gamle, hule eiketrær har et rikt biologisk mangfold knyttet til seg. Så mange som 1500 forskjellige arter kan ha eiketrær som levested.

Mange arter av bl.a. insekter, moser og lav er såkalte spesialister som er avhengige av de spesielle livsmiljøene som kan dannes i et hult eiketre. Når de hule eikene blir færre, blir også artene som er avhengig av eiketrærne sjeldnere, derfor står mange av disse artene oppført på den norske Rødlisten.

Utvalgt naturtype etter lov

Hule eiker er en av fem utvalgte naturtyper i naturmangfoldloven, noe som innebærer at det skal tas et særskilt hensyn til disse trærne.

Eiketrær som har synlige hulheter og en omkrets på minst 95 cm, samt eiketrær uten synlige hulheter men med en omkrets på minst 200 cm, blir definert som hule eiker. Omkretsen skal måles i brysthøyde, dvs. 1,3 m over bakken.

Eik i navnet

Mange stedsnavn med eik i navnet vitner om at det tidligere var eikeforekomster i store deler av Bergen og omegn. På flere av disse stedene finnes det fortsatt store, gamle eiketrær, men i mange tilfeller er eiketrærne truet som følge av byggetiltak eller hogst fordi de gamle eikene kan se syke og skrøpelige ut.

Hule eiker kartlagt i kommunen

Kommunen gjorde en kartlegging av sine hule eiker i 2013-2014. Dette er viktig kunnskap for å kunne sikre at eikene tas hensyn til i arealforvaltningen.