Gå tilbake til:
Du er her:

– Vårt viktigste mål er brukere som trives

Bergen kommune ruller i gang endringer i hjemmetjenestene. – Det handler først og fremst om å ha brukeren i sentrum, og gi bedre tilbud basert på tillit til de ansatte, sier helsebyråd Rebekka Ljosland.

1. Ansatte skal få tillit og ansvar.

2. Åpenhet, klare mål og dialog skal være utgangspunkt for oppgavene vi skal løse.

3. Tjenestene skal bygge opp under brukernes egne ressurser, og involvere pårørende.

4. Ledelse og styring skal fokusere på mål og resultater.

5. Utvikling og faglig handlingsrom skal være kunnskapsbasert.

6. Utøvelse av tjenester skal bygge på kunnskap om hva som virker.

7. Ledelse og engasjerte med- arbeidere skal fremme innovasjon.

Endringene kommer som følge av at byrådet ønsket å kaste normtidssystemet i hjemmebaserte tjenester.

– I mange tilfeller har det gått bort mye tid på diskusjoner mellom forvaltning og hjemmesykepleien, fremfor å bruke tiden på brukerne. Organiseringen har derfor ikke vært i tråd med ansattes og brukeres ønske om mest mulig brukerrettet tid. Nå skal våre dyktige medarbeidere i hjemmetjenesten og forvaltningen få mer rom til å utøve sitt fag, og vi går i gang med faglighets- og tillitsreformen, sier byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland.

– Vårt viktigste mål er å legge til rette for at brukerne våre trives, er aktive og mestrer mer selv i hverdagen, sier hun.

Tillit og ansvar

Erfaringer og innspill fra ansatte i forvaltningen og hjemmetjenestene blir viktige bidrag i den kontinuerlige utviklingen av oppgavene.

Medarbeidere skal få mer tillit og ansvar, når normtidssystemet blir skrinlagt. Ledere skal aktivt involvere tillitsvalgte og verneombud i reformen, som handler om å følge sju felles prinsipper. Prinsippene skal ligge til grunn for valgene vi gjør fremover, for diskusjonen om fremtidig organisering og for den daglige tjenesteutøvelsen.

Både ledere og medarbeidere vil bli utfordret og må tenke nytt. Fra nyttår gjelder en ny økonomisk fordelingsmodell, der målet er å unngå nettopp den unødige bruken av tid som helsebyråden sikter til.

– Den første konkrete endringen er avvikling av en fordelingsmodell som innebar at ansatte i forvaltning og hjemmesykepleie brukte uforholdsmessig mye tid på diskusjoner om hva som er rett beregning av tid til den enkelte bruker, sier seksjonssjef Kjell Wolff i Seksjon for kvalitet, mestring, voksne og eldre.

Ny modell fra nyttår

I normtidssystemet var tid brukt hos hver bruker styrende for fordeling av budsjett til den enkelte hjemmesykepleiegruppe.

– En ny midlertidig fordelingsmodell, som fjerner detaljfokuset på tid, startet allerede 1. januar. I denne modellen får enhetsledere ansvar for enhetens budsjett, og fordeler ressursene til hver gruppe. Fungerer den midlertidige modellen, vil den kunne bli varig, sier Wolff.

Seksjonssjefen sier kvaliteten i arbeidet er viktig. Brukerne skal få individuelt tilpassede tjenester som tar utgangspunkt i brukers behov. Målet er at brukerne skal trives, være aktive og mestre mest mulig i hverdagen, og få god hjelp til oppgaver de ikke klarer selv.

– Vi skal kartlegge brukerens behov grundigere før vi tildeler tjenester og vil derfor også starte opp et forsøk med egne vurderingsteam, sier seksjonssjef Kjell Wolff i Seksjon for kvalitet, mestring, voksne og eldre.

Mest mulig tid til brukere

Målet med tillits- og faglighetsreformen er å gi enda bedre tjenester, og at ansatte kan bruke mest mulig av sin tid sammen med brukerne. Kunnskapsbasert praksis og tverrfaglighet blir viktige verktøy. Et nytt kvalitetsstyringssystem skal understøtte medarbeiderne i det daglige arbeidet.

– Administrasjon og ledere skal være mer tilretteleggere og definere mål og resultat. For å nå målene, må kompetente medarbeidere få et større ansvar i det daglige. Valgene vi tar fremover, skal basere seg på tillitsreformens syv prinsipper, sier Wolff.

– Mye av arbeidet med den praktiske forståelsen og gjennomføringen av reformen skal vi gjøre i bredt sammensatte prosjektgrupper, som vi snart skal opprette, sier han.