Gå tilbake til:
Du er her:

Trygghet for barn og unge i kommunale utleieboliger

Kommunens utleieboliger er like trygge å bo i som andre urbane boliger, kommunens arbeid vurderes som godt, men det er likevel en risiko for å havne i et uakseptabelt bomiljø – er konklusjonen i et forskningsprosjekt om barn og unges trygghet i kommunale utleieboliger.

Media belyste høsten 2013 flere tilfeller der barn og unge vokste opp i uakseptable bomiljø preget av rus, rusatferd og ustabilitet. Som en respons på dette bestilte Bergen kommune i samarbeid med Husbanken, et forskningsprosjekt om barn og unges trygghet i kommunale utleieboliger.

Vil håndtere uakseptable oppvekstmiljø

Byråd Eiler Macody Lund legger fredag frem rapporten med resultatene av forskningsprosjektet som er utført av NTNU Samfunnsforskning.

- Anbefalingene i rapporten vil bli nøye gjennomgått sammen med de etater og tjenester som er aktuelle. Det vil være økt oppmerksomhet på å forhindre, avdekke og håndtere uforsvarlige boforhold på en god måte, sier byråden.

- Vi oppfatter at rapportens funn gir støtte til kommunens tilnærming til hvordan en kan bosette de aller mest vanskeligstilte husstandene, ved å ha differensierte løsninger. Ikke alle rusmiddelavhengige har en atferd som gjør at disse kan bosettes i ordinære bomiljø, tett inn på barnefamilier. Noen må segregeres i egne anlegg, påpeker han.

Prosjektrapporten

Prosjektperioden var fra januar til april 2015. Her er et utdrag av sammendraget:

Like trygt som andre sammenlignbare boliger

Det er generelt sett like trygt i kommunale utleieboliger som i sammenlignbare boliger, dersom man bor i et urbant bomiljø tett innpå andre mennesker og mennesker som er annerledes enn en selv og gjerne med annen etnisk tilhørighet. En må godta en viss grad av "annerledeshet" og sosiale avvik.

Med de kriterier som forskningsprosjektet har satt, har de ikke kunnet finne at det generelt sett er utrygt i de kommunale utleieboligene. Tvert imot føler de fleste seg trygge.

Det kommunale arbeidet vurderes som godt

Det kommunale arbeidet vurderes som godt. Det er ikke slik at kommunens arbeid generelt sett er mangelfullt selv om vi har funnet enkeltsaker som er kritikkverdige og bør endres eller forbedres. En har sett ansatte som jobber hardt for å skape og opprettholde trygge bomiljø, og kommunen investerer i trygge bomiljø. Det betyr at de både bevilger økonomiske midler, prioriterer bolig og bomiljø og setter fokus på å gjøre det bedre.

Risiko for å bli bosatt i utrygge bomiljø

Det er en viss risiko for å havne i utrygge bomiljø om man tildeles kommunal utleiebolig. Når det sies "viss" risiko er det fordi enkelte tilfeller og enkelte boområder er utrygge og man kan risikere å havne i disse områdene om man takker ja til bolig. Årsaken til risikoen er enkelt og greit at noen bomiljøer er mindre trygge og at man ved tildeling må ta den boligen man blir tildelt for ikke å miste retten til bolig og plassen i køen.

Enkelte familier bor i uakseptable bomiljø

Rapporten konkluderer også med at enkelte familier bor i uakseptable bomiljø – og kommer til å bli bosatt i uakseptable bomiljø så fremt ikke kommunen endrer drastisk på praksis og rutiner.

Bakgrunnen for utsagnet er at prosjektmedarbeidere har møtt familier som klart bor eller har bodd, i bomiljøer som er langt utenfor det vi kan anse som normalt. Bomiljøet er i noen få tilfeller så skadelige at det uten tvil kan kalles uakseptabelt. Det handler da om foreldre med deres barn som hyppig har opplevd rusete personer i nærmiljøet, personer som sover ut rusen sin i fellesarealer, sprøyter med blod på blant lekenes lekeapparater, støy og bråk nattestid, slåssing og så videre.

Selv om man kanskje må regne med mer av slike ting i et urbant bomiljø er dette langt over grensen for hva beboere skal måtte tolerere og leve med, påpekes det i rapporten. Det at hendelsene er jevnlige og mange gjør at det blir enda mer alvorlig. Det er ikke snakk om isolerte enkelthendelser, men representerer mer en permanent botilstand.