Gå tilbake til:
Du er her:

Rapport om ungdoms fritidsvaner

Hva vil ungdom egentlig? Hvordan vil de helst bruke fritiden sin, og hvordan kan man nå frem til dem med informasjon om fritidstilbud? Det var noen av spørsmålene som ble stilt da kulturkontorene startet kartleggingen av ungdoms fritidsvaner i Bergen.

Skaperglede og deltakelse er tittelen på en innsiktsrapport utarbeidet av kulturkontorene i Bergen for å kartelegge ungdoms fritidsvaner.

Bergen kommunes siste kulturstrategiske plan for ungdom, Signatur II, gikk ut i 2015 og det var ønskelig med innspill fra de unge selv til ny plan.

Deltakere fra Ungdommens bystyre har vært aktivt engasjert gjennom hele prosessen, og over 100 ulike personer har blitt intervjuet.

Last ned rapporten her.

- Vi opplevde at vi fikk gode tilbakemeldinger fra ungdommer som deltok på våre kurs, men at det var få som kjente til oss og vanskelig å nå ut med tilbudet vårt. Samtidig er ungdomskulturen i stadig endring, og vi opplevde store endringer på bare få år, forteller Kristi Guldberg, rådgiver ved Bergenhus og Årstad kulturkontor, under presentasjon av rapporten i Fana kulturhus.

Ungdoms egne ønsker

Gjennom hele 2016 har de fire kulturkontorene i Bergen arbeidet med den omfattende kartleggingen. Målet har vært å øke deltakelse i kulturaktiviteter blant ungdom i Bergen, utvikle idéer som kan gi bedre brukeropplevelser, og å finne metoder for å bedre markedsføringen av ungdomstilbud. Et annet viktig mål med prosessen har vært å styrke ungdoms medvirkning, og gi innspill til et nytt kulturpolitisk ungdomsprogram.

Ungdoms medvirkning var også noe av det byråd Julie Andersland trakk frem i sin innledning under presentasjonen i Fana kulturhus:

- Ungdoms medvirkning er viktig, både for å lage kunnskapsbaserte planer, og for å lage et best mulig kulturtilbud for unge. Denne rapporten er derfor svært viktig for det videre arbeidet, da den bygger på ungdommens egne mål og interesser. Målet vårt må jo hele tiden være å skape en ungdomskultur som ungdommen selv etterspør, fortalte hun.

Over 100 personer intervjuet

Metoden som ble valgt for utarbeidelse av rapporten er Design Thinking; en praktisk, empatidrevet prosess som har vist seg særlig effektiv i kartlegging av sammensatte problemstillinger, og i utvikling av tjenestedesign.

Deltakere fra Ungdommens bystyre fikk opplæring i metoden sammen med ansatte fra kulturkontorene, og var aktivt engasjert gjennom hele prosessen. Som del av kartleggingsarbeidet har over 100 ulike personer blitt intervjuet. Dette omfatter lærere, helsesøstre, politi, ansatte i informasjons- og kulturavdelingen i kommunen, og ikke minst en rekke ungdommer fra alle bydeler i Bergen.

Møt noen av ungdommene som har bidratt i kartleggingen her.

Hovedfunn i rapporten

Noe av det første man så når man startet kartleggingen var at aldersspennet 12-18 år er for stort til å kunne behandles under ett. Rapporten er derfor delt i to, der én del tar for seg de yngste ungdommene 12-15 år, og den andre delen ungdom 16-18 år.

> Foreldrenes rolle som tilbydere viktig
For den yngste gruppen er foreldrenes rolle viktig i valg av fritidsaktivitet. Det er foreldrene, og særlig mor, som leter, googler og finner frem til tilbudene, for så å presentere dem for ungdommen og motivere denne til å delta. Stikk i strid hva mange foreldre tror, så oppgir ungdommene at stoler på foreldrenes valg og tar det som et kvalitetstegn når det kommer fra dem.

> Foreldre prioriterer ofte idrett/fysisk aktivitet foran kulturaktivitet
Foreldrenes motivasjon i valg av fritidsaktivitet er ofte bunnet i frykt. De ønsker ikke at barna skal sitte for mye i ro eller være for mye alene. Økt skjermtid gjør ofte at foreldrene heller velger idrett og fysisk aktivitet for ungdommen.

> Indre motivasjon er avgjørende
For den eldre gruppen på 16-18 år er situasjonen annerledes. De er i prosess med å løsrive seg fra foreldrene og søker gjerne fritidsaktiviteter også utenfor nærmiljøet, helst i sentrum. De velger i større grad fritidsaktiviteter ut fra egne ønsker og premisser.

> Ønsker mindre fokus på prestasjoner
Ungdom i denne gruppen oppgir at de føler et voldsomt press fra flere hold, et press på å hele tiden prestere noe. For mange kan også fritidsaktivitetene føles som et ork – enda et sted de må prestere. Det de ønsker er et frirom, en pause, et sted der de kan komme og gå som de vil og der det ikke er fokus på å prestere noe.

Bedre kommunikasjon

Felles for begge gruppene er behovet for tydeligere kommunikasjon. Det er et stort behov for mer oversiktlig og publikumsvennlig markedsføring av kulturtilbud for ungdom. Spesielt fokus på bedret digital kommunikasjon er et av punktene rapporten trekker frem i sine anbefalinger for det videre arbeidet.