Gå tilbake til:
Du er her:

Skulpturløype rundt Store Lungegårdsvann

Løypen går fra Nygårdsparken og Florida mot ADO arena og videre tilbake via Møllendal.

Etter initiativ fra Galleri S.E. og Rådet for Kunst i Offentlige Rom i Bergen kommune ble det i 2015 vedtatt å anlegge en skulpturløype i Bergen i tilknytning til Store Lungegårdsvann. Skulpturløypen er knyttet til allerede eksisterende skulpturer i nevnte trasé og skal videreutvikles over tid. Skulpturløypen blir opprettet i etapper som følger byutviklingen.

En rekke prosjekter er nå realisert:

1. "Bergen"

"Bergen" (1989) av Per Kirkeby ser i første øyekast ut som et lite hus. Bergen Murmesterforening bygget skulpturen ved hjelp av arbeidstegninger fra kunstneren. Går du inn i skulpturen kommer du inn i en liten labyrint uten tak. Her er bueganger og søyler som åpner seg opp i skulpturens indre mot lyset, regnet eller stjernene. Kirkeby fant idéen i de norske stavkirkene. I 2017 ble skulpturen med Kirkebys godkjenning lyssatt. Dette ga "Bergen" et løft, den blir nå i mye større grad oppfattet som et skulpturelt verk og vekker positiv oppmerksomhet blant publikum.

2. "Landskap"

På en utstikker ved Nonnestien står en skulptur som kan minne om en bygning. Her er vertikale linjer, trekanter, rektangler, kvadrater og en halvbue. Vi får tanker om en portal, gavl, sokkel eller klassisk greskinspirert arkitektur. Kontrasten i materialet mellom den svarte diabas-steinen og glassplatenes gjennomskinnelighet er slående. Kunstneren har derimot gitt skulpturen et navn som fører til helt andre assosiasjoner; Landskap. Kunstneren Sigurdur Gudmundsson, som er fra Island, så kanskje isbreene i glasset på toppen, fosser og vann i det horisontale midtpartiet og høye mektige fjell i den svarte steinen. Her er tolkningene mange.

For å gi skulpturen den plass den fortjente, ble den flyttet fra utenfor Engen kino til Nonnestien. Jogger du forbi en solfylt morgen vil sola skinne gjennom glasset i midten. Skulpturen vil da ikke oppfattes som mørk stein, men som en port til lyset.

3. "Lancastermonumentet"

Mellom Florida og Brannstasjonen langs vannet er det laget en gressplen ved siden av stien. Her står et steinrelieff laget av Vossaskifer med innriss av en propell og noe av propellbladene; "Lancastermonumentet" laget av John Audun Hauge. Hele lengden på bladene er ikke med da propellen er avbildet i naturlig størrelse. Videre er det risset inn et kors og datoer 29.10.1944. Foran ligger en stein med navn og inskripsjon. Dette er et minnesmerke over 6 besetningsmedlemmer som omkom da bombeflyet, en Lancaster fra Royal Australian Air Force, ble skutt ned av tysk luftvernild og styrtet omtrent her i 1944.

Etterkommere i Australia samlet inn midler og sammen med Skvadron 463 og Bergen kommune ble minnesmerket satt opp år 2000. Det er en markering ved minnesmerket den 8. mai hvert år.

4. "Orientation – A Monument to the Honeybee"

Dette er en installasjon av Marianne Morild og Luke Lowing (2018) som tar utgangspunkt i hvordan bier orienterer seg i forhold til solen. Skulpturen setter søkelys på bienes fantastiske navigasjonssystem som lider ved vår bruk av insektdrepende midler i jordbruk. Resultatet er en dramatisk nedgang i honningbie-populasjonen. Dette har store ringvirkninger for vår matproduksjon.

Idet man nærmer seg den lille hemmelighetsfulle bygningen gir den ikke noe hint om hva som fins på innsiden. Vi må gå rundt til siden hvor små åpninger mellom de horisontale sprossene lar tilskuerne titte inn. En glødende vertikal lyssøyle svever i et sekskantet rom som er 12 ganger større enn den lille trekantete bygningen som huser den.

Denne illusjonen av rom leder tankene til formen og mørket inne i en bikube, mens den honningfargede lyssøylen symboliserer de fundamentale elementene i bienes orienteringssystem: tyngdekraft, vertikale linjer og solens posisjon. En bikube er plassert i skulpturen, og blir røktet av Bergen Birøkterlag.

5. "Re-sources"

Grunnideen i denne skulpturen av Thomas Nordström og Annika Oskarsson (2019) er en organisk form inspirert av naturen og det maritime. Havet som puster ut og inn i Store Lungegårdsvann. Det naturlige møter det menneskeskapte. "Source" betyr kilde, opphav, utspring eller opprinnelse. Prefikset "Re" betyr å gjenta, igjen, før og vende tilbake. Re-Sources betyr det å vende tilbake til kilden.

De nedre delene av skulpturen gir assosiasjoner til røtter, tentakler eller sensorer. De er fast forankret og strekker seg nedover mot havets bunn eller tilbake i historien. Resource betyr også ressurs. Det kan også handle om immaterielle verdier, om tilgang til historien, til kulturhistoriske verdier, myter og optimisme eller enkelt sagt kunnskap eller kompetanse.

Symbolsk beskriver den øvre del av skulpturen en masse, en serie elementer eller en verdi. Det kan være et puslespill av elementer vi har hentet opp fra havbunnen, eller for den saks skyld muligheter, ideer om store ressurser for framtiden. Massen er organisk, den gjærer, vokser og brer seg utover som i en deig eller som bobler av kullsyre. Her finner vi både negative og positive assosiasjoner.

6. "Panta Rhei"

Bevegelse/kinetikk er et gjennomgripende tema i Reinhard Haverkamp sine skulpturer. Panta Rhei er gresk og betyr "alt flyter". Denne skulpturen kalles en kinetisk skulptur som består av en ellipse på en stang og der ellipsen hele tida beveger seg med vinden. Dette gjør at vi har en kontinuerlig endring og linjene mot fjellet eller himmelen vil lage nye former hvis du stopper opp et øyeblikk og hever blikket mot Panta Rhei.

Skulpturen består av to deler; den ene delen er plassert inni i ADO-arena. Den flyter under taket og har undertittelen "vann". Skulpturen ute har undertittelen "vind".

7. "Regnhytten"

Den nederlandske kunstneren Martin Borchert var i byen som utvekslingsstudent på 90-tallet. Fasinasjonen over regnet i Bergen førte til idéen og utformingen av det som ble til Regnhytten. Dette er en opplevelses-skulptur hvor vi kan gå inn og høre regnet treffer kuppelen og sildrer ned spiralrennene i veggen. Kuppelen er sveiset i rustfritt stål og består av ca. 500 deler.

Regnhytten er en godt kjent skulptur i byen. Den har siden den ble oppført i 2000 fortsatt appell og aktualitet. I dag står den lagret mens anleggsarbeidet langs den nye Bybanetraséen pågår. Det er planlagt en bedre plassering ved vannet, mer synlig og tilgjengelig når den på ny settes opp.

8. "Gong Gregor" lydskulptur

Skulpturen Gong Gregor (1991) plassert på Mølleallmenningen er laget av kunstneren Sverre Hoel. Den er satt opp til minne om komponisten Morten Eide Pedersen av organisasjonen Ny Musikk Bergen i anledning organisasjonens jubileum. Dette gjelder også Bjella Donna ved Danckert Krohns Stiftelse.

Dette er en lydskulptur som ikke lager lyd av seg selv. Lyden oppstår i møtet med mennesker og lages ved berøring.Hvordan skulpturene settes i bevegelse, og med hva, former det vi hører. Lyden blir et personlig møte med selve skulpturen.

Gong Gregor og Bjella Donna kan flyttes inn i konsertsalen og har vært brukt i konserter med full besetning. Den anerkjente og prislønte komponisten og slagverkeren, Kjell Samkopf, har gjort flere komposisjoner for disse skulpturene.