På leirskolen vil vi nå kunne bruke den lokale krigshistorien inn i undervisningen året rundt, takket være kunnskap formidlet av krigshistoriker Per Helge Martinsen, og lokale ressurser som Jan Solvang.
Milorg i Hordaland ble siste krigsåret tilført store kvanta våpen og forsyninger luftveien fra Storbritannia. Flyslippene foregikk flere steder i fylket, og særlig baseområdene til Bjørn West i Matrefjellene og Stølsheimen fikk hyppig besøk av de allierte transportflyene. Det kom også tre slipp til Hålandsdalen. Disse var del av en topphemmelig plan for å sabotere brennstofforsyningen til de tyske ubåtene som opererte fra Bergen mot de allierte konvoiene i Atlanterhavet. Slippene i Dalen omfattet nemlig også bazookavåpen. Dette var langt tyngre våpen enn det Milorg trengte for å trygge freden når den en dag ville komme. Dette er nytt og spennende stoff som er hentet fra utenlandske kilder som tidligere ikke har vært publisert.
På to planleggingsdager i høst har leirskolen fått ny kunnskap om bakgrunnen for slippene, det britiske og amerikanske bidraget i flyoperasjonene, spesialsoldatene og slippgjengen fra Hålandsdalen som deltok. Likedan har vi lært om særmeldingene fra BBC til slippgjengen over Sweetheart-radio, men også om forsøkene for å få på plass en Eureka-sender som samband til flyene som kom med våpen og utstyr.
Slippgjengen stod under ledelse av Jostein Nesheim. Slippgjengen var rekruttert lokalt og bestod av Peter Haugarvoll, Morten Holdhus, Olav J. Holdhus, Engel Solvang, Kristian Solvang, Hans Solvang, Torkel K. Skjelbreid, Engel K. Skjelbreid, Arne K. Skjelbreid og Kaare Løvås som var fra Fyllingsdalen.
Eksingedølen Nesheim ble våren 1942 en viktig hjelper for spesialsoldatene fra gruppen Raven som opererte i Vosse - og Hardangerdistriktet. Forsommeren året etter dro Nesheim til Storbritannia da Raven-gruppen kom i Gestapos søkelys. Etter utdannelse som spesialsoldat kom Nesheim tilbake til Bergensdistriktet i Razorbill-gruppen i begynnelsen av oktober 1944. Den hardføre Nesheim ble en hovedskikkelse i motstandsvirksomheten i Hålandsdalen siste krigsåret, og ledet arbeidet med å ta imot flyslippene til droppeplassene på Trælafjell i november 1944, og Ottanosi i januar og mars 1945. I løpet av den tiden Nesheim oppholdt seg i Hålandsdalen, lå han i dekning på Haugarvoll og Hammarlandstræ, og han hadde også tidvis kortere opphold på Solvang.
Det første slippet ble gjennomført natten til 7.- 8. november 1944 av en Stirling fra den britiske 138-skvadron som fløy fra Tempsford flyplass nord for London. Så var det to nye forsøk 23.-24. januar og 28.-29. januar 1945, foretatt av Halifax-fly fra den britiske 298-skvadronen fra Tarrant Rushton, en flyplass i Dorset sør i England. Men bare det siste ble vellykket, fordi piloten som fløy natten til 24. januar avbrøt toktet av ukjente grunner, og returnerte til basen i England. Det siste slippet natten til 24. -25. mars utførte to Liberatorfly fra den amerikanske 858-skvadron på Harrington, en flyplass i Northamptonshire nord i England.
Alle toktene til de britiske og amerikanske slippflyene som fløy til Hålandsdalen hadde kodenavnet Rump. Oversatt til norsk betyr dette hestehale, mens andre tokt til Hordaland (f.eks Bjørn West og Etnefjellene) hadde andre navn fra hesten,- Blinkers (skylapper) og Mane (manen).
Flyene kom med containere og pakker som var lastet på ulikt vis. Det var med andre ord svært krevende arbeide for slippgjengen å ta imot slippene, og deretter frakte alt av våpen og utstyr til lagerplassene. Om lag 60 containere ble sluppet i fjellene i Hålandsdalen, i tillegg til 10-20 pakker i egne fallskjermer. Planene for ubåtsabotasje i Bergen eksisterte like frem til freden i mai 1945, men heldigvis gjorde tyskernes kapitulasjon at sabotasjen ble overflødig.
Fra Forsvarets Overkommando (FO) i London forelå det strengt hemmelige retningslinjer for slippgjengene. Disse omfattet informasjon om containertyper og håndteringen av våpen og utstyr. For å hindre at kunnskap om slipp og lagringsplasser kom uvedkommende for øret, ble det fra FO laget advarsler. Så langt vi vet visste ingen i Hålandsdalen om den hemmelige aktiviteten i fjellet, i alle fall var det ingen som røpet noe om hva som foregikk.
Av slippflyene i mars hadde det ene kallenavnet "Tigers Revenge". Dette flyet ble senere skutt ned av tyskerne ved Larvik, 21. april 1945. Den dramatiske historien om bergingen av det amerikanske mannskapet ble det senere laget film av, med tittelen "Nødlanding", og denne ble vist på norske kinoer i 1952. Filmen ligger i dag åpent tilgjengelig på You Tube. Se bildet med filmplakaten. Spennende er det nå at vi vet hvem som fløy flyene, hvor de kom fra og hvem som var mannskap. Og vi vet nøyaktig last, sted og tid for slippene!
Under arbeidet i maidagene i 1945 med å tømme lagerplassene og frakte materiellet til Bergen, fungerte Holdhusstølen og gården på Solvang som samlingsplasser. Slippene kom til stor nytte for Milorg, som brukte våpen og utstyr til det viktige arbeidet med vakthold og sikring i Bergen og andre steder sommeren 1945. Flyslippene var også kjærkomne på andre måter, ettersom mange i Hålandsdalen senere fikk glede av stoffet fra fallskjermene, enten det var i bryllupskjoler, dåpskjoler eller skjorter! Sydamene på Haugen hadde rikelig med arbeid!
Leirskolen vil rette en stor takk til Jan Solvang som har delt sine kunnskaper om flyslippene og stilt gjenstander fra slippene til disposisjon for undervisningen på leirskolen. Viktige skriftlige kilder er Per Helge Martinsens bok "Hemmelig krig. Bergen og slaget om Atlanterhavet 1939-1945", og Ella Marie Brekke Vangsnes bok «Verda inn over dørstokka».
Bildene er hentet fra Per Helge Martinsens fotosamling, Norges hjemmefrontmuseum, samlingen til Fusa kommune og leirskolen selv.