Gå tilbake til:
Du er her:

Innovative anskaffelser – en metode som fremmer utvikling og nye løsninger

Bergen kommune kjøper varer og tjenester for store beløp. Som en stor innkjøper kan kommunen utfordre og påvirke leverandører til å utvikle bedre, mer fremtidsrettede og bærekraftige produkter. Innovative anskaffelser skal gjennom dialog med markedet stimulere til utvikling av nye, kvalitativt bedre og mer kostnadseffektive løsninger, eller anvende kjente metoder på nye områder.

Innovasjon i offentlige anskaffelser er en metode for å møte de store utfordringene kommunesektoren står overfor, blant annet det grønne skiftet og klimautfordringene, framtidens behov for helse- og omsorgstjenester og knapphet på ressurser. Dialog mellom innkjøper og leverandørmarkedet står i sentrum av anskaffelsesprosessen. Det er leverandørene som ofte er best oppdatert på hva markedet kan tilby, og hvordan et behov kan dekkes. Gjennom dialog forut for konkurransegjennomføring får oppdragsgiver innspill fra markedet, og kan lage en kravspesifikasjon og tildelingskriterier som sikre en god og bærekraftig anskaffelse.

Veiledende kunngjøring

Ofte inviterer oppdragsgiver til dialog ved å publisere en såkalt «Veiledende kunngjøring» i den nasjonale anskaffelsesdatabasen Doffin, og den europeiske databasen TED. En veiledende kunngjøring varsler markedet om en planlagt anskaffelse. Potensielle leverandører kan registrere sin interesse i databasene, slik at oppdragsgiver får anledning til å ta kontakt.

Dialog med markedet

Dialogen med markedet kan foregå gjennom dialogkonferanser hvor alle leverandører møtes, gjennom én-til-én-møter med leverandører, videokonferanser/videomøter eller per e-post. Ofte velger man en kombinasjon av flere metoder.

Den offentlige oppdragsgiver må forholde seg til et strengt anskaffelsesregelverk. I dialogfasen kan han ta imot alle innspill fra leverandørene, men han må sikre likebehandling i konkurransen. Det er ikke lov å utarbeide en kravspesifikasjon som sikter mot å inngå avtale med en bestemt leverandør.

Kravspesifikasjonen bør i størst mulig grad være utarbeidet slik at tilbydere kan foreslå sine løsninger. Derfor bør oppdragsgiver beskrive hvilke funksjoner en anskaffelse skal oppfylle, og hvilket behov som skal dekkes, i stedet for å liste opp tekniske detaljer som er egnet til å eliminere gode løsninger.