Gå tilbake til:
Du er her:

Vi vil være en åpen kommune

Bergen kommune ønsker å legge til rette for åpenhet og innsyn i den kommunale forvaltningen. I dette ligger også ansattes rett til å ta del i den offentlige debatten.

Åpenhet handler både om innsyn i dokumenter og saksbehandling og hvordan kommunens ledere og ansatte kommuniserer utad.

Bystyret behandlet 25. september 2013 to saker som begge handler om åpenhet i Bergen kommune. Den ene saken tar for seg retningslinjer for merinnsyn og åpenhet i kommunen, og handler om innsyn i dokumenter. Den andre saken gjelder prinsipper for åpenhet og frihet til ytring i forvaltningen.

Her er lenke til bystyrets behandling av de to sakene:

Lenke til retningslinjene og veileder for mediekontakt er i boksen til høyre.

Merinnsyn og åpenhet
Bystyret har vedtatt nye retningslinjer for merinnsyn og åpenhet i Bergen kommune. Det er også utarbeidet en veileder for ansattes kontakt med mediene. Bystyret behandlet disse sakene 25. september 2013.

Målet med retningslinjene er å legge forholdene best mulig til rette for offentlighetens innsyn i forvaltningen til Bergen kommune. Som alle andre offentlige forvaltningsorgan i Norge er Bergen kommune underlagt offentleglova. Hovedregelen i den er at saksdokumenter skal være offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller medhold av lov.

De nye retningslinjene erstatter tidligere reglement om meroffentlighet fra 2000 og er tilpasset den nye offentleglova som trådte i krav 1. januar 2009.

Retningslinjene sier også noe om hvem i kommunen som har ansvaret for å gi informasjon. Alle ansvarlige ledere har rett og plikt til å gi opplysninger på vegne av sin institusjon. Andre kommunale medarbeidere kan gi opplysninger fra eget arbeidsområde. Det er viktig at det klargjøres hva som er faktisk informasjon og hva som er personlige synspunkter.

Ansattes rett til ytring
Ytringsfriheten gjelder alle. Retten til fri meningsutveksling er hjemlet i grunnloven og internasjonale konvensjoner som er en del av norsk lov.

Etter å ha gjennomført en undersøkelse om åpenhet blant ansatte i Bergen kommune, har bystyret behandlet sak om ansattes rett til å ytre seg i mediene om forhold som gjelder kommunen som arbeidsplass. Undersøkelsen viser stor usikkerhet om hva ansatte kan uttale seg til mediene om.

Alle ansatte i Bergen kommune har frihet til å ytre seg. De kan på egne vegne delta i den offentlige debatten i saker som angår kommunen. I dette ligger også retten til å uttale seg til mediene eller skrive leserinnlegg.

Som arbeidstakere er også ansatte i kommunen underlagt en generell lojalitetsplikt. Denne kan sette grenser for hva det er riktig å gå ut i mediene med. Det gjelder ikke minst fortrolig og taushetsbelagt informasjon. Mange ansatte jobber med saker som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Veilederen setter ikke klare grenser mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Hver ansatt blir oppfordret til selv å reflektere over og ta stilling til dette i hver konkrete situasjon.

Bystyret har sluttet seg til følgende prinsipper som uttrykker kommunens grunnleggende holdning til ansatte ytringsfrihet:

  • Grunnlovens § 100 om frihet til ytring gjelder også for ansatte i Bergen kommune.
  • Den offentlige debatten forringes dersom de som arbeider konkret med aktuelle tema på et saksfelt ikke får, eller vil, delta i debatten.
  • Kommuneansatte må også ha anledning til å uttale seg på deres eget fagfelt, selv om lojalitetsplikten til virksomheten her i noen sammenhenger kan begrense ytringsfriheten.
  • En ansatt kan ikke uttale seg om taushetsbelagt informasjon.
  • Byrådet som arbeidsgiver vil legge til rette for en kultur på arbeidsplassen som sikrer at relevant informasjon – herunder kritiske ytringer – når frem til relevant internt nivå, og som sikrer bred aksept for at ansatte deltar i den offentlige debatt innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep.
  • Et sentralt poeng i lojalitetsplikten er at det er legitimt for den ansatte å ytre sine tanker, ideer og forslag til løsninger på et saksområde for derved å sikre et best mulig resultat for kommunen.
  • Jo mer ledende stilling vedkommende som uttaler seg har, og derved adgang til fortrolig informasjon, jo strengere vil kravet til lojalitet være.
  • Innskrenkningen i den ansattes ytringsfrihet må være både relevant og saklig i det enkelte tilfelle, og innskrenkning må ikke gå lenger enn nødvendig.
  • Dersom den som uttaler seg naturlig vil kunne oppfattes som en representant for virksomheten, er det viktig å presisere at uttalelsen står for egen regning - når dette er tilfellet.
  • For ansatte i de sekretariat som i byrådsavdelingene er etablert for den politiske ledelse, vil det være slik at jo nærmere den ansatte sitter den politiske ledelse, jo større grad av forsiktighet må utøves når en uttaler seg.