Gå tilbake til:
Du er her:

Vannforsyning i gamle dager

Opprinnelig bestod vannforsyningen i Bergen av brønner inne i byen og bekker fra Fløyfjellet.

Men stadig manglet vann til vanlig forbruk. I tillegg var smittefare ved bruk av brønn stor. En koleraepidemi i 1848 og behov for vann til brannslukking utløste byggingen av Bergens første offentlige vannverk, Svartediket, som sto ferdig i 1855.

Siden ble stadig flere av vannene på Byfjellene tatt i bruk som vannkilder. I 1903 ble byfjellene helt overtatt til vannforsyningen i Bergen.

Den offentlige vannforsyningen ble utvidet til områdene rundt Bergen utover 1900-tallet, og det ble etter hvert mange små og store vannverk.

Det var liten samkjøring mellom vannverkene, mangelfull vannbehandling og til dels lav sikkerhet i forsyningen. På 1980 og 90- tallet ble målet å erstatte små og utsatte vannverk, med større og tryggere.

Utviklingen fra 1855 og fram til i dag viser at utbygging og forbedring av vannforsyningen har vært en kontinuerlig prosess. Behovene for godt og rent drikkevann følger utviklingen av bysamfunnet. Denne prosessen fortsetter også i fremtiden.