Gå tilbake til:
Du er her:

Avløpshåndtering i gamle dager

I Bergen har arkeologiske utgravninger avdekket avløpssystemer på Bryggen allerede fra 1100-tallet.

Den gang bestod systemene av utgravde veiter og trerenner som ledet avløpsvannet direkte ut i Vågen. Fra 1700-tallet, da brosteinlegging ble vanlig, gikk det åpne grøfter som ledet vannet bort på begge sider av broleggingen. Etter hvert ble det mer vanlig å dekke til grøftene som ledet kloakk med planker. Enkelte steder ble det også murt veiter.

Sykdom og forurensing

Takket være rikelig med nedbør ble gatene vasket og avløpssystemet spylt, i større grad enn andre steder. Men dette utsatte befolkningen for stor fare for spredning av sykdommer, badestrender ble forurenset og det luktet ikke godt!

I 1860 kom Sunnhetsloven som påla kommunene å utarbeide sunnhetsforskrifter. I Bergen trådde forskriften i kraft i 1865. Samtlige hus i byen skulle nå ha lukket offentlig kloakk.

Som et resultat av det nye regelverket skjøt byggingen av avløpsledninger fart på slutten av 1860-tallet. Avløpssystemet som ble bygget var imidlertid ikke dimensjonert for eller utført slik at det kunne ta i mot avføring. Dette skapte problemer både i ledningene og ved utslippene, særlig i Lille Lungegårdsvann og Vågen.

Fra 1881 ble kaggesystemet innført som en del av renovasjonsordningen, og dette bidrog vesentlig til et mer velfungerende avløpssystem. Avfallet fra kaggedoene ble gravd ned i hagene eller tømt i sjøen. Vaskevann og annet flytende havnet stort sett rett ut i gaten og derfra i nærmeste bekk. I dag har over 90 % av alle bygninger i Bergen rør som fører det skitne vannet ut til det kommunale avløpsnettet. Resten av bygningene fører avløpsvannet sitt til privat renseanlegg eller septiktank før spredning til jord eller utslipp til sjø.