Gå tilbake til:
Du er her:

Vannets kretsløp

Vannet går i kretsløp og har derfor ingen begynnelse.

Men her starter vi med havet:

Drivkraften bak vannets kretsløp er solen. Solen varmer opp vannet i havet, som fordamper og blir til vanndamp i luften. Stigende luftstrømmer bringer dampen opp i atmosfæren. Her er temperaturen lavere, og dampen blir til skyer. Luftstrømmer fører skyene rundt kloden, og små vanndråper i skyene kolliderer. Vanndråpene vokser og faller fra himmelen som regn eller snø.

Faller vannet som snø, kan det bli liggende, eller lagres i isbreer. Snøen kan bli liggende i flere uker eller måneder før den smelter og blir til vann igjen. Mesteparten av nedbøren faller derimot tilbake i havet eller på land.

Vannet kan havne i elver som fører det tilbake til have. Det kan ende opp i ferskvann som innsjøer og i elver. Men mye av vannet trekker seg ned i jorden til et grunnvannsreservoar.

Et grunnvannsreservoar er nesten som en stor sjø med vann som ligger under bakken. Dette vannet kommer opp som kilder, eller blir brukt av planterøtter. Vannet som plantene trekker til seg, fordamper gjennom bladene slik at det kommer ut i atmosfæren og kan legge ut på en ny rundtur.

Vannet i grunnvannsreservoarene blir heller ikke liggende helt stille selv om vannet kan være der veldig lenge. Noe vann vil alltid renne ut og fortsette mot havet hvor det begynner på en ny runde i kretsløpet.

Uten vann- intet liv

Vann er grunnlaget for alt liv. Trygt drikkevann er en forutsetning for god helse og i tillegg trenger vi vann til blant annet rengjøring, matproduksjon, brannslukking og industri.

Men fordelingen av verdens vannressurser er svært ujevn, og mange land har for lite ferskvann. I Norge har vi rikelig med ferskvann og bedre råvann til drikkevannsproduksjon enn de fleste andre. Vi får ti ganger så mye nedbør som gjennomsnittet i verden og benytter kun en femhundredel til å dekke vannbehovet vårt.

Ifølge FN mangler over 600 millioner av jordas befolkning trygt drikkevann.