Den opprinnelige anmodningen for 2022 var å bosette 182 flyktninger i år, hvorav syv enslige mindreårige. Som følge av flyktningsituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina, er kommunen nå bedt om å bosette 818 flere personer enn i det opprinnelige vedtaket.
- Norge og Bergen må ta sin del av ansvaret når millioner av mennesker er på flukt fra krigen i Ukraina. Bergen kommune må møte dette alvoret med å vise solidaritet med ofrene for krigen ved å gi dem mulighet for beskyttelse og trygghet i byen, sier byråd for kultur, mangfold og likestilling, Katrine Nødtvedt.
Oppskalerer tjenestene
Byrådet påpeker at kommunen må vesentlig oppskalere alle relevante tjenester for bosetting og oppfølging av flyktninger for å lykkes med håndteringen. Det private boligmarkedet vil tas i bruk for å ha nok boliger.
Gjennom bosetting med offentlig hjelp, vil Bergen kommune gi flyktningene et integreringstilbud i tråd med lov om integrering der norskopplæring og tilpasning til det norske arbeidslivet er viktige deler. Samtidig vil kommunen legge til rette for gode helsetjenester, et tilpasset skole - og barnehagetilbud og inkludering i frivillige lag og organisasjoner.
Alternativ mottaksplassering
Alternativ mottaksplassering (AMOT) er en ordning der kommuner og Utlendingsdirektoratet inngår en avtale om at asylsøkere kan oppholde seg i privat innkvartering i stedet for asylmottak.
Byrådet ber bystyret om fullmakt til å utarbeide en ordning for livsopphold for ukrainske asylsøkere som oppholder seg i Bergen gjennom AMOT-ordningen. Målet er å være klar så snart UDI har klar en teknisk løsning for dette.
Saken skal videre til behandling i utvalg og bystyre.