Gå tilbake til:
Du er her:

Urolig for gjeldsvekst frem mot 2030

Byrådet legger frem sak om utsiktene for kommunens økonomi 2023-2030. Finansbyråden er urolig for gjeldsvekst som følge av høye investeringsambisjoner, økte materialkostnader og gjennomføringsevne.

Grafikk som viser utviklingen av gjeldsgrad for kommunen etter tre scenarier frem mot 2030
GJELDSGRAD: Bergen kommune har et mål om en gjeldsgrad på 70 prosent. Høye byggekostnader, god gjennomføringsevne og investeringsambisjoner gjør at dette målet kan bli utfordret om få år.
Bilde: undefined

Økonomiske perspektiver 2023-2030 tar for seg status og utsikter i Bergen kommunes økonomi. I saken blir utviklingen i de finansielle måltallene belyst. Saken drøfter også langsiktig bærekraft og forventet utvikling i sammensetningen av befolkningen. 

Dyrere å bygge

– De siste årene har Bergen kommune oppnådd positive resultater. Kommunen vår er godt rustet til å møte krevende tider. Samtidig må vi passe på gjeldsveksten, spesielt i lys av at kostnadene nå blir høyere for å gjennomføre de prosjektene vi ønsker.  Vår viktigste arbeidsoppgave frem til vi skal legge frem forslag til budsjett og økonomiplan er å finne løsninger som forhindrer for høy gjeldsvekst sier byråd for finans, næring og eiendom, Per-Arne Hvidsten Larsen. 

 Kommuneloven setter som krav at bystyret skal fastsette finansielle måltall for den økonomiske utviklingen. Bergen kommune har disse måltallene: 

  •  Netto driftsresultat på minimum 1,7 % av driftsinntektene 
  • Gjeldsgrad innenfor 70 % av driftsinntektene for ikke-avgiftsfinansiert gjeld 
  • Disposisjonsfond på minimum 10 % av driftsinntektene 
  • Verdibevarende vedlikeholdsnivå på bygg etter Holtestandard 

Må se på ambisjonsnivået

 – Grunnen til at vi har en egen sak om de økonomiske perspektivene er at den skal gi bystyret et langsiktig blikk på økonomien. Jeg ser at Bergen kommune er nødt til å justere ambisjonsnivået vårt for investeringer. Det er nødvendig for at vi skal holde måltallet om en gjeldsgrad innenfor 70 prosent. Dette vil være et sentral premiss når vi senere i høst legger frem handlings- og økonomiplan for 2023-2026, sier finansbyråden. 

For utviklingen av gjeldsgraden frem mot 2030 har byrådet sett på tre scenarier. Alle tar utgangspunkt i det investeringsnivået som ligger i den gjeldende handlings- og økonomiplanen. Forskjellen mellom dem er hvor mye av investeringene som er lånefinansiert. I det tredje scenariet er det også lagt inn en kostnadsvekst på 15 prosent for alle investeringene som ikke er igangsatt. 

– Felles for alle tre scenariene er at hvis vi har samme investeringsnivå som nå, kommer vi etter 2026 til å bryte måltallet om en gjeldsgrad på 70 prosent. En økende gjeldsgrad vil gi negativ effekt på driftsresultatet. Det blir også vanskeligere å sikre tilstrekkelig egenfinansiering av investeringene, sier finansbyråd Per-Arne Hvidsten Larsen. 

Saken ble behandlet i byrådet 30. juni og går videre til behandling i utvalg og bystyre. 

Les dokumentene i saken