Hjemmeskole
HJEMMESKOLE: Rapporten viser at det er stor variasjon når det gjelder hvordan perioden med hjemmeskole har påvirket elevene. Noen elever synes å ha håndtert situasjonen godt, mens for andre har den bidratt til ensomhet og isolasjon.
Bilde: Andrew Buller

Forvaltningsrevisjon om elevenes læringsutbytte og læringsmiljø under covid-19-pandemien

Hvordan har covid-19-tiltakene påvirket læringsutbyttet og læringsmiljøet til grunnskoleelevene i Bergen? Undersøkelsen som Deloitte har utført for kontrollutvalget har noen av svarene.

Kontrollutvalget har bestilt en rekke forvaltningsrevisjoner om kommunens håndtering av koronapandemien. Formålet med denne revisjonen har vært å undersøke i hvilken grad og hvordan covid-19-tiltakene har påvirket elevenes læringsutbytte og læringsmiljø, med hovedfokus på perioden med skolenedstenging våren 2020.

Deloitte har gjennomført cirka 200 intervjuer ved 21 barne- og ungdomsskoler. Kontaktlærere, elever, rektorer, avdelingsledere og FAU-representanter har blitt intervjuet, i tillegg til ledere i Etat for skole.

De mest sentrale funnene:

  • Skolenedstengingen våren 2020 har særlig rammet elever med ulike sårbarheter.
    • For eksempel elever med behov i form av spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever, elever med ulike læringsutfordringer eller elever med en vanskelig familiesituasjon og/eller mangelfull oppfølging fra foreldrenes side.
       
  • Det er stor variasjon når det gjelder hvordan perioden med hjemmeskole har påvirket elevene.
    • Noen elever synes å ha håndtert situasjonen godt, hatt gode arbeidsforhold, klart å opprettholde sosiale relasjoner digitalt, og beskriver sitt læringsutbytte i perioden med hjemmeskole som bedre enn normalt.
    • For andre elever har perioden med hjemmeskole bidratt til ensomhet og stor grad av isolasjon, det har vært krevende å opprettholde motivasjonen for skolearbeid, og læringsutbyttet har vært mindre enn i en normalsituasjon.
       
  • Det er uheldig at det i relativt stor grad har vært opp til den enkelte lærer å finne måter å organisere undervisningen og kontakten med elevene på.
    • Manglende felles føringer og stort tolkningsrom har fått konsekvenser i form av til dels svært ulik praksis både på tvers av og innenfor kommunens skoler.
    • Ulikhetene har sannsynligvis blitt ekstra tydelige som følge av den varierende digitale kompetansen lærerne hadde ved overgangen til hjemmeskole.
       
  • Det er ikke tilfredsstillende at graden av kontakt mellom lærer og elever har variert mye.
    • Manglende kontakt med elevene har medført at en god del lærere ikke har hatt grunnlag for å vurdere elevenes læringsmiljø, og at muligheten til å fange opp utfordrende situasjoner og sårbarheter som kunne trengt oppfølging, ikke alltid har vært til stede.
       
  • Det er grunn til å stille spørsmål ved om skolene og lærerne har blitt tilstrekkelig involvert i vurderingene av hvilke elever som hadde særlige omsorgsbehov og som burde få tilbud om plass i skolens omsorgstilbud, og om en for snever vurdering av hva som er å regne som "særlige omsorgsbehov" tidvis har blitt lagt til grunn.
     
  • Det er ikke tilfredsstillende at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring til dels opplevde store reduksjoner i timetallet de fikk, sett i forhold til hva de hadde vedtak om. Også innholdet i opplæringen ble til dels betydelig endret.

Autonomiens bakside

- I Bergen har vi et skolesystem hvor den enkelte skole og rektor har relativt stor grad av autonomi. Dette er vanligvis et positivt trekk ved bergensskolen, men da pandemi og nedstengning traff med full styrke viste systemet seg å være sårbart og mange skoler opplevde å stå ganske alene om å finne løsninger. Dette opplevde også mange av lærerne i sin klassesituasjon.  Kommunens øverste ledelse stod for nedstengningen, mens den enkelte skole i hovedsak måtte bestemme hva som videre skulle skje. Derfor viser rapporten til dels store forskjeller mellom skoler, klasser og elever når det gjelder hvor vellykket digital undervisning og hjemmeskole har fungert, sier leder av kontrollutvalget Henning Warloe.

Henning Warloe
STORE FORSKJELLER: - Rapporten viser at det er til dels store forskjeller mellom skoler, klasser og elever når det gjelder hvor vellykket digital undervisning og hjemmeskole har fungert, sier leder av kontrollutvalget Henning Warloe.
Bilde: Nina Blågestad

- Det er ingen tvil om at rektorer og lærere i bergensskolen har gjort en stor innsats for sine elever i denne krevende tiden. Det er likevel bekymringsfullt at hjemmeskole har overført mye av oppfølgingsansvaret til foreldrene, uten at alle foreldre har hatt kapasitet eller ressurser til å ta dette ansvaret. På denne måten har en del svake elever kommet enda dårligere ut. Det samme gjelder elever med særskilte behov, som for eksempel vedtak om spesialundervisning. Mange av disse elevene har fått et ekstra stort kutt i sitt undervisningstilbud, noe som dessverre har gjort at forskjellene mellom elevene har økt under pandemien. Dette er naturligvis bekymringsfullt, sier Warloe.

Veien videre

Deloitte kommer i denne saken med seks anbefalinger til kommunen. Disse dreier seg blant annet om å etablerere systemer som sikrer økt grad av felles praksis når det gjelder ivaretakelse av elevenes opplæring i situasjoner der undervisningen må gjennomføres som hjemmeskole.

Kontrollutvalget skal behandle rapporten 8. juni. Etter at kontrollutvalget har behandlet rapporten, skal ett eller flere av de politiske utvalgene og deretter bystyret behandle saken. Bystyret vedtar hva kommunen skal følge opp og at byrådsavdelingen skal rapportere tilbake til kontrollutvalget.

Del av større arbeid

Denne rapporten inngår i et større arbeid kontrollutvalget har igangsatt for å evaluere Bergen kommunes håndtering av koronapandemien. De tidligere rapportene og det helhetlige arbeidet er omtalt i tidligere nettsaker.

Rapporten finner du her

Tekst: Hilde Rasmussen Nilsen