Gå tilbake til:
Du er her:

Ulike typer kommunalt eierskap

Formålet med den kommunale virksomheten er viktig for hvilken organisasjonsform kommunen velger.

Kommunal virksomhet kan organiseres på følgende måter:

Aksjeselskap (AS)
Kommunen velger ofte å danne et aksjeselskap dersom virksomheten foregår i et konkurranseutsatt marked. Dette gir bedre konkurranseforhold og mulighet for å ha andre eiere enn kommunale.

Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen.

Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Dersom bedriften tidligere har operert innenfor et lovbestemt monopolområde, kan det være hensiktsmessig at kommunen eier 100 prosent av aksjeselskapet.

Eksempel: Bergen kino AS

Kommunalt foretak (KF)
Når kommunen skal utføre spesielle kommunale oppgaver, kan det lønne seg å ha bedre styring og kontroll. I slike tilfeller passer det å organisere virksomheten i kommunalt foretak. Denne organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas.

Kommunale foretak er ikke selvstendige selskap, og de kommunale budsjettene bestemmer rammene for foretakets virksomhet. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder.

Eksempel: Bergen hjemmetjenester KF, Bergen bolig og byfornyelse KF

Interkommunalt selskap (IKS)
Innen spesielle fagfelt kan det lønne seg for nabokommuner å samarbeide gjennom å danne et interkommunalt selskap. Flere kommuner eier da selskapet sammen.

Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet.

Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak.

Eksempel: Bergen kommune er ikke medeier i interkommunale selskap (Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) er et aksjeselskap)

Interkommunalt samarbeid
Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet og myndighet til å ta avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering.

Eksempel: Bergen og Omland Havnevesen

Stiftelser, medlemslag og uformelle samarbeid
Bergen kommune løser ofte oppgaver sammen med andre gjennom stiftelser, medlemslag og mer uformelle strukturer. Disse organisasjonene får tildelt årlig støtte og må rapportere til kommunen. De fleste av disse engasjementene er organisert slik at utbytte ikke kan tas ut.

Eksempel: Bergen Reiselivslag