Den enkelte kommune er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av valg. I Bergen kommune er dette ansvaret lagt til Bystyrets kontor.
Hvem har stemmerett ved stortingsvalg?
Alle som fyller 18 år innen utgangen av valgåret og er norske statsborgere, kan stemme ved stortingsvalg. Det er en forutsetning at du står oppført i manntallet ( manntallet er en liste over stemmeberettigede).
Hvem kan man stemme på?
Alle som har stemmerett, og som har vært bosatt i Norge i minst 10 år, kan velges som stortingsrepresentanter. Det finnes imidlertid noen få unntak – enkelte grupper, blant annet ansatte i departementene og i utenrikstjenesten, samt dommere i Høyesterett, er ikke valgbare.
Du stemmer på lister med kandidater fra de enkelte partiene. Hvem som skal stå på listen til de forskjellige partiene, er det deltakerne på partiets nominasjonsmøte som avgjør. Selv om du kan endre rekkefølgen på kandidatenes navn og stryke kandidater, er det i praksis små muligheter for å påvirke personsammensetningen. Den rekkefølgen partiene har satt opp, blir helt avgjørende.
Hvordan stemmer du?
Selve valget foregår ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen, eller ved å avgi forhåndsstemme. Har du avgitt forhåndstemme, er det denne som gjelder. Du kan fritt bestemme om du ønsker å avgi forhåndsstemme eller stemme på valgdagen.
Valgoppgjøret
I Norge har vi forholdstallsvalg. Det vil si at partiene får valgt inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant velgerne.
Landet er inndelt i 19 valgdistrikter som følger fylkesgrensene. For å sikre representasjon fra fylker med tynt befolkningsgrunnlag, brukes en utregning som kombinerer folketall med areal, i tildeling av antall stortingsplasser (mandater). Til sammen velges det 169 stortingsrepresentanter.
Valgordningen kan gi en skjev fordeling av stortingsplassene mellom partiene, da valgoppgjøret skjer i hvert enkelt fylke. Når for eksempel 4 mandater i et valgdistrikt skal fordeles på 7 partier, kan det ikke bli en mandatfordeling som svarer nøyaktig til stemmetallet. Flere partier kan bli urepresentert. Også selve utregningsmåten forsterker den skjeve fordelingen ved at de store partiene gjerne blir «overrepresentert» og de små blir «underrepresentert» i forhold til stemmetallet.
For å rette på dette finnes en ordning med utjevningsmandater. Disse fordeles på de partiene som har fått for få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis etter at de første 150 plassene er fordelt. Det er totalt 19 utjevningsmandater (ett i hvert fylke). Partiene får utjevningsmandater i de fylkene hvor de var nærmest å vinne et mandat. Dermed blir sammensetningen av Stortinget mer i samsvar med partienes stemmetall. Det er imidlertid bare partiene som har kommet over sperregrensen på 4 prosent oppslutning på landsbasis, som kvalifiseres til å få utjevningsmandatene. Det finnes ingen sperregrense ved fordelingen av distriktsmandatene.