Gå tilbake til:
Du er her:
Dame som står foran en skoleplass og skole.
ENGASJERT: Irmelin Tvedt Syslak er mye ute blant elvene i friminuttene på Kirkevoll skole.
Bilde: BENTE Y. SKAR

Møt miljøterapeuten: Elevenes gode støttespiller

- Atferd er språk, og det er viktig å finne ut av hva som ligger bak atferden, sier Irmelin Tvedt Syslak. Som miljøterapeut ved Kirkevoll skole er hun tett på elevene og deres utfordringer.

At mange barn og unge har psykiske og sosiale utfordringer merkes godt i skolehverdagen. Som miljøterapeut har Syslak som sin fremste oppgave å jobbe for å skape et trygt og godt psykososialt skolemiljø. 

- Elevene jeg møter sliter med ulike ting. Det kan være negativ atferd og sinne, skolevegring, konflikter av ulik art, ensomhet, utenforskap, mobbing og vanskelige livssituasjoner. Utfordringene kan også være knyttet til gruppedynamikk av negativ art og dårlig samspill, forteller Syslak. 

Rom med sofa.
ROM FOR SAMTALER: I huset Irmelin disponerer er det hjemmekoselig og tilrettelagt for samtaler og aktiviteter. Her skal elevene kunne føle seg trygge.
Bilde: BENTE Y SKAR

Jobber både individuelt og i grupper

Miljøterapeuten bruker flere verktøy og tilnærmingsmåter i jobben sin, blant annet utviklingsstøttene samtaler. 

- Tema for samtalene kan være ulike utfordringer de opplever i hverdagen, vanskelige livssituasjoner og veiledning i forhold til atferd og sosial kompetanse. Jeg har også alternative timer sammen med elever hvor fokuset er å bygge gode relasjoner, forteller Syslak. 

I tillegg tilbyr hun gruppesamtaler i ulik form. Det kan handle om bygge nettverksgrupper, små grupper hvor vi trener på sosialt samspill, arbeid i forhold til klassemiljø, konflikthåndtering i grupper, språkbruk og lignende. 

- Noen elever trenger også å trene på følelsesregulering, å sette ord på følelser og tanker. Her benytter jeg ulike samtaleverktøy, for eksempel spillet "HEI". Gruppen settes sammen ut fra behov hos enten hos en elev eller gruppe, forteller hun.

 

Dame som sitter på en stol i en stue.
BYGGER RELASJONER: Miljøterapeut Irmelin Tvedt Syslak møter mange elever som har det vanskelig. - Atferd er språk. Det er viktig å finne ut hva som ligger bak atferden, sier hun.
Bilde: BENTE Y. SKAR

Rom for gode relasjoner

For å kunne lykkes i arbeidet, må Syslak bygge tillit. Da er det viktig å være tålmodig og til stede. Hun er ofte ute blant elevene i friminuttene.

- Når jeg møter eleven med vennlighet, respekt, nysgjerrighet og forståelse, hjelper det meg med å komme i posisjon til å bidra på en positiv måte. Å bygge gode relasjoner til elevene er avgjørende. Jeg disponerer et hus som jeg har innredet slik at elevene opplever det som trygt, hyggelig og litt hjemmekoselig. Her kan vi lage mat, vi har en sofakrok og tv, spiseplass og mange spill. I huset kan jeg tilrettelegge for mange ulike grupper, individuelle aktiviteter og samtaler. Det er en god treningsarena for sosialt samspill i mindre grupper. Her har jeg også ART gruppe, forteller Syslak. 

Utvikler sosial kompetanse

Kirkevoll skole satser på det psykososiale miljøet, og tilbyr ART kurs for elever. ART står for Aggression replacement training og er et program for trening av sosial kompetanse.
  
- Jeg har jobbet med ART i 12 år. Tidligere var det elever på ungdomstrinnet som fikk dette tilbudet. Nå har vi endret dette til elever på 6. trinn, slik at vi kan komme tidligere inn med hjelp til sosial kompetanse. Sammen med min kollega og medtrener Bente Skar er vi nå gang med andre kurs på 6. trinn, forteller hun. 

Mistet tilhørighet 

Pandemien har vært en tung tid for mange elever, med fravær av sosialt samvær med jevnaldrende. Syslak opplever at det har vært spesielt vanskelig i periodene hvor det kun var mulig å treffe et begrenset antall mennesker. 

- I en gruppe på for eksempel fem venner, ble det de med høy status i gruppen som valgte en eller to av de andre. Dermed mistet en del elever mistet tilhørigheten til sin gruppe. De følte på utenforskap og ensomhet. Dette skulle bygges opp igjen når den normale hverdagen var tilbake. Å føle seg avvist og ikke ønsket er grobunn for mye negativ atferd. Noen barn synes det er vanskelig å sette ord på denne følelsen. Fortvilelsen kommer gjerne til utrykk i negativ atferd som forsterker opplevelsen av å være avvist av andre barn, sier hun.


Økende skolefravær

- Noen barn og unge har også hatt problemer med å komme tilbake til hverdagen med krav, prestasjoner og sosial tilpassing. Skolevegring er et økende problem, kanskje større nå etter pandemien. Dette jobber vi mye med i ressursteamet vårt. Det er viktig med økt kunnskap på dette feltet og holde seg oppdatert på nyere forskning som kan hjelpe oss i arbeidet med å forebygge og hjelpe elever tilbake til skolen. Håndboken ved bekymringsfullt skolefravær fra Bergen kommune har vært et godt tilskudd til vårt arbeid, forteller miljøterapeuten.

Læring gjennom krisen

Krigen i Ukraina kan også skape usikkerhet og frykt hos noen elever. 
- Lærerne er ofte flinke til å ta opp dette i klassene og har fine samtaler om temaet. Elevene spør om ulike ting, da er det viktig å ta seg tid til å snakke med dem, sier hun.

Tross en tung tid; Syslak ser lyst på fremtiden. Hun mener tiden vi har vært gjennom også har lært oss mye. 

- Forhåpentligvis har vi blitt litt klokere og forstår bedre de mekanismene som påvirker oss mennesker som sosiale vesener.  Jeg håper også at det blir mer ressurser i skolene til å ta inn andre yrkesgrupper som min i teamet rundt elevene.

Verdens beste jobb

Irmelin Tvedt Syslak føler seg heldig som får mulighet og frihet til å utvikle gode relasjoner med elevene og kan hjelpe dem som har det vanskelig. De gode jobbminnene er mange, men avslutningsdagen på 10.trinn peker seg ut som noe spesielt.

- Når du har jobbet sammen med elever i mange år og de forlater skolen som stolte, glade mennesker, klar for en ny fase i livet og takker for all hjelpen de har fått - da kjenner jeg at jeg virkelig har verdens beste jobb!