Kommunen skal hvert fjerde år lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. I Folkehelseoversikten er byen delt inn i 57 levekårssoner, og oversikten er et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunale planer. Hensikten med oversikten er å identifisere viktige folkehelseutfordringer i kommunen og vurdere konsekvenser og årsaksforhold.
Se folkehelseoversikten for Bergen
Generelt opplever innbyggere i Bergen god livskvalitet, men det er ulikheter knyttet til både alder, utdanningsnivå og bosted. Som i tidligere rapporter ser man en tydelig tendens til geografisk opphopning av faktorer som påvirker helsen negativt. Dette er ikke unikt for Bergen, både i fylket og resten av landet har tilsvarende utfordringer. En samleindeks viser at utfordringene i Bergen er størst i Solheim sør, Loddefjord, Solheim nord, Ytre Arna, Gullfjellet nord, mens best ut kommer Bønesskogen, Fjellsiden sør, Siljustøl, Natlandsfjellet og Bjørge.
Dersom vi ser på hvordan innbyggerne selv opplever egen helse er det kvinner i alderen 30-39 år som oppgir å ha best selvopplevd helse, etterfulgt av kvinner i alderen 60-69 år. Menn over 70 år skiller seg ut med færrest som rapporterer om god helse. Totalt er over 70 prosent av personer over 18 år i Bergen godt fornøyde med egen helse. I Fjellsiden sør og på Nattlandsfjellet oppgir 85 prosent å ha svært god eller god helse, mens i Ytre Arna var det bare 60 prosent som oppgir det samme.
Viktige funn i årets oversikt
- Hele 60 prosent av barn og unge som lever i lavinntektsfamiliene er innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn. Barna med innvandrerbakgrunn er dermed kraftig overrepresentert i denne gruppen siden bare 19 prosent av alle barn i Bergen har innvandrerbakgrunn.
- Nesten en av fem fullfører ikke videregående opplæring til vanlig tid. Det er store geografiske forskjeller med over 40 prosent som ikke fullfører i noen levekårssoner. Utfordringen er størst i Solheim, Damsgård, Slettebakken, Hordvik og Nyborg.
- Innbyggerne i Bergen lever lengst i Arna, Fana og Ytrebygda. Kortest levelengde er det for menn i Bergenhus og Årstad. Bergen har større utdanningsforskjeller i forventet levealder enn resten av landet. Menn med grunnskole som høyest fullførte utdanning i Årstad bydel har ved fylte 30 år en forventet levealder som er 15 år kortere enn kvinner med universitetsutdannelse i Fana bydel.
- 27 prosent av voksne drikker alkohol minst 2-3 ganger pr. uke. Dette er et av svært få områder der lang utdanning virker negativt- høyere utdanning fører til økt alkoholforbruk.
- I likhet med det samlede fruktbarhetstallet i Norge så synker fruktbarheten i Bergen, men Fyllingsdalen bydel som er den bydelen som har høyest fruktbarhet (1,95) ligger langt over det nasjonale fruktbarhetstallet (1,41) som før øvrig er det laveste som noensinne er registrert.
- Økonomi påvirker barns deltakelse i idrett, mens foreldres utdanning påvirker deltakelse i kulturaktiviteter.
- Forekomst av psykiske plager og lidelser blant ungdommer og unge voksne ser ut til å ha økt noe over tid. Mobbing i 7. klasse har økt fra 4,6 prosent til 7,5 prosent andelen på ungdomsskole med psykiske plager har økt fra 10 til 18 prosent og søvnproblemer har økt fra 26 til 31 prosent.
Helse: Skal legge frem ny folkehelsestrategi
– Den største folkehelseutfordringen i Bergen handler om sosiale helseforskjeller. Det er et samfunnsansvar å legge til rette for at byens innbyggere har likeverdige muligheter til et godt liv – uavhengig av hvem man er, hvor man bor og hvilken sosial bakgrunn man kommer fra. Folkehelseoversikten gir oss viktig kunnskap som gjør at vi kan jobbe mer målrettet med dette. I løpet av vinteren legger dessuten byrådet frem en ny folkehelsestrategi som skal ligge til grunn for kommunens systematiske folkehelsearbeid, fremme befolkningens helse og livskvalitet og bidra til å jevne ut de sosiale helseforskjellene, sier byråd for eldre, helse og omsorg, Marte Monstad.
Byutvikling: Vil ha mer støtte til områdesatsing i Bergen
– Utfordringene som blir pekt på i folkehelseoversikten er kjente for områdesatsingen, og er problemstillinger det arbeides med. Når det er sagt, mener jeg at områdesatsingen i Bergen burde få større tilskudd fra staten til sine målrettede tiltak for å møte disse utfordringene, sier byråd for byutvikling, Christine Kahrs.
Sosial: Må styrke tiltakene i områdene som trenger det mest
– Andelen barn og unge i husholdningen med vedvarende lavinntekt er fortsatt for høy, og i tillegg er jeg bekymret for at mange flere unge sliter med psykisk helse. I årene fremover må vi sette inn flere tiltak i områdene som trenger det mest, og styrke lavterskeltilbudene innenfor psykisk helse for barn og unge, og fortsatt sikre at alle barn kan delta i kultur og idrett, uavhengig av foreldrenes inntekt, sier byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold, Charlotte Spurkeland.
Skole: Bekymret for utviklingen
Tall fra Elevundersøkelsen på 7. trinn viser at det siden 2016 har vært en synkende andel elever som oppgir at de trives godt på skolen, mens det samtidig har vært en økende rapportert forekomst av mobbing. Byråd for barnehage og skole, Daniel Hägglund er bekymret for utviklingen.
– De nyeste tallene om mobbing er noe jeg tar på største alvor. Arbeid med skolemiljø er noe vi har prioritert fra dag én, og er grunnen til vi i budsjettet for 2024 har en satsning på miljøarbeidere.
De nyeste tallene fra elevundersøkelsen er spesielt urovekkende, mener byråden.
– Jeg har hatt et møte med Etat for skole i sammenheng med elevundersøkelsen. De er allerede i kontakt med skolene, elever gjennom elevråd og de vil også ta kontakt med forskningsmiljøer. Det er viktig at vi har et godt kunnskapsgrunnlag når vi vurderer tiltak, sier Hägglund.