Gå tilbake til:
Du er her:

Har kartlagt storbyers møte med irregulære migranter

Hvem er de irregulære migrantene i Norge og hvilke muligheter og begrensninger har kommunale myndigheter for å jobbe med denne gruppen? Les ny Fafo-rapport.

I Norge bor det et ukjent antall personer som ikke har noen form for oppholdstillatelse i landet – de er det vi kan kalle irregulære migranter. Det dreier seg om personer med kort eller lang botid i landet og med ulik sosial tilknytning til Norge i form av familie og venner.

Forskerne Guri Tyldum og Ragna Lillevik fra Fafo har på oppdrag for KS storbyforskning laget en rapport om situasjonen for irregulære migranter i de største byene i Norge – Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. Bergen kommune har vært prosjektførende by.

Last ned rapporten:  

Byråd for kultur, mangfold og likestilling, Katrine Nødtvedt, mener den ferske rapporten gir ny innsikt i situasjonen for en gruppe mennesker som lever i en prekær situasjon i det norske samfunnet.

- Rapporten viser at det er en gruppe mennesker i Norge som lever på siden av velferdssamfunnet, uten tilgang på tjenester og rettigheter som de fleste av oss tar for gitt. Situasjonen for de irregulære migrantene gjør at kommunale og andre offentlige tjenester må gjøre svært vanskelige vurderinger knyttet til sårbare mennesker, sier Nødtvedt.

Hovedfunn i rapporten

  • Prosjektet har undersøkt hvem de irregulære migrantene i Norge er og hvilke muligheter og begrensinger kommunale myndigheter har for å jobbe med denne gruppen. I rapporten kommer det frem at vi snakker om en begrenset, men svært heterogen gruppe som lever under vanskelige forhold i Norge.
  • Det presenteres også funn av en kvantitativ undersøkelse om ansatte i helsetjenestene sin kontakt med målgruppen i de ulike kommunene. Denne viser at de største kommunene på ulike måter gir helsehjelp til irregulære migranter, og at denne også i noen grad er mer omfattende enn det regelverket for helsehjelp til denne gruppen tilsier.
  • Rapporten nyanserer bildet av hvem de irregulære migrantene er. Det er ikke bare snakk om tidligere asylsøkere som norske myndigheter ikke har lykkes med å returnere til hjemlandet. Det kan være personer som oppholder seg i Norge og har tilknytning til et uformelt arbeidsliv. Det kan også være personer i ulike livsfaser som oppholder seg hos familie eller andre, som ikke har returnert til hjemlandet sitt etter at oppholdstillatelsen har gått ut. Men alle har til felles at de er pliktige til å forlate landet.
  • Trusselen om å bli returnert til hjemlandet gjør at mange vegrer seg for å søke offentlig hjelp – også i tilfeller der de kan ha blitt utsatt for vold eller andre overgrep eller former for utnyttelse. De konkrete eksemplene som både enkelthistorier og ulike statistiske kilder forteller i denne rapporten fra Fafo, viser at ansatte i storbyene står i mange dilemmaer i møter med personer uten oppholdstillatelse. De reiser spørsmål som har få gode svar – i gapet mellom en restriktiv nasjonal politikk og individuelle møter med personer i vanskelige livssituasjoner.