Klimaet i Norge er i endring. Den årlige nedbøren for hele Norge har økt med ca 20 prosent siden år 1900, og framtidens klima vil føre til et mildere og våtere vær, som igjen vil føre til flere regnflommer, styrtregnepisoder, utfordringer med overvann og færre, men tidligere vårflommer. Havnivået forventes også å stige.
Dette er en utfordring for alle kommuner, også Bergen, selv om vi allerede kan skilte med å være Europas våteste by.
FlomRisk
NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har det nasjonale ansvaret for å varsle regional fare for flom. Håndtering av flom og beredskapssituasjoner lokalt ligger hos kommunene. NVE har sett et økende behov i kommune Norge for lokale tilpassede flomvarsel. Det er bakgrunnen for at de nå har satt i gang et prosjekt sammen med 5 pilotkommuner, med ulike flomutfordringer; Bergen, Drammen, Modum, Beiarn og Voss.
Sammen skal de utvikle fremtidens varslingssystem – risikobasert flomvarsling. Denne vil i større grad basere seg på hvilke konsekvenser en flom vil ha og hvilke skader den kan forårsake. Prosjektet har fått navnet FlomRisk.
Samarbeid med kommunene er avgjørende
-Dette er en kjempejobb, men veldig spennende! sier forsker og prosjektleder Trine Jahr Hegdahl i NVE. -Dette er helt nytt for oss også, og samarbeidet og involveringen fra kommunene er avgjørende for at vi skal få et produkt flest mulig kan dra nytte av. Med disse workshop’ene får vi avdekket hvilke behov de forskjellige kommunene har.
Hun forteller videre at flomvarsler i dag i stor grad er basert på vannføring alene. Varslingsnivåene bestemmes av returperioder for flommen. For eksempel vil flomnivå større enn en 5-årsflom være på oransje nivå, og en 50-årsflom vil være på rødt nivå. Det er derimot ingen kobling mellom flom og konsekvenser, og det kan være store forskjeller i konsekvenser ved for eksempel en 5-årsflom på Dovre og i Drammen. Det vi ønsker nå er å koble flomnivå med konsekvenser og dermed kunne utstede varsel som bedre gjenspeiler flommens skadepotensiale.
-Samtalene med de 5 pilotkommunene danner et grunnlag for et produktforslag. Visse ting vil være felles, mens andre ting vil divergere i forhold til ulike behov ut fra størrelse, flomutfordringer og lignende. Vi må finne det møtepunktet som gjør at man kan få et produkt som kan dekke flere. Og se på hvordan man kan hente inn ekstrainformasjon hvis det er behov for det, sier Hegdahl.
Prosjektet er inne i sitt andre år og vil pågå ut 2025.