Fire kvinner i et stort rom
FOLKOTEK: Det gamle biblioteket på lærerhøgskolen skinner i ny prakt og skal fungere som et "folkotek" - et treffsted hvor gamle og nye bergensere kan samles for samtaler, spørsmål, ideutveksling og bli kjent på tvers av kulturer, språk og generasjoner. Her er fire nøkkelpersoner samlet i det som skal være selve hjertet i Bergen inkluderingssenter. Fra venstre: Senterleder Solfrid Hernes i Kulturetaten, seniorarkitekt Celine Blanc ved Byarkitekten, direktør Anne Marit Presterud og rådgiver Ellen Hansen i Etat for inkludering.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

Menneskerettigheter i arkitektur: Slik er det nye inkluderingssenteret på Landås

Menneskerettigheter og verdighet er en rød tråd når kommunens ansatte sammen med flyktninger og innvandrere, nærmiljø og frivillige skal skape en felles arena på Bergen inkluderingssenter.

I april åpner Bergen inkluderingssenter i den gamle lærerhøgskolen på Landås. Det store bygningskomplekset fra 1960-tallet er ombygget og rehabilitert. Nå blir det arbeidsplass for flere hundre kommunalt ansatte, rundt 1700 elever i norsk og samfunnskunnskap og grunnskole for voksne, samt flyktninger som ankommer Bergen. 

Gode arenaer for inkludering

Sambruk med frivillige og nabolag er en bærende tanke i prosjektet. I senterets første etasje blir det et vrimleareal, nesten som en liten by med blant annet undervisningsrom, butikk, kantine og kjøkken. Her ligger også det gamle biblioteket til lærerskolen, tre gymsaler og basseng som skal være åpent for alle. 

Bildet viser murbygning og et drivhus
GRØNN MØTEPLASS: Den gamle glasskuppelen på Lærerhøgskolen skal benyttes som drivhus. Lystgården og Bybonden holder allerede til i nabolaget, og her skal det bygges opp et miljø rundt nabolag, frivillighet og dyrking.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

–  Vi inviterer frivillige og nabolag inn. Dette skal være for hele Bergen, sier Anne Marit Presterud, direktør i Etat for inkludering i Bergen kommune.

–  Integrering og inkludering handler mye om å skape gode møteplasser. I etableringen av senteret har vi jobbet tverrfaglig i kommunen,  noe som både er viktig og nødvendig. I min byrådsavdeling er vi opptatt av å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. Kultur og idrett har et annet mandat og et ressursperspektiv, der man ser muligheter og bruker dette som en metode for inkludering, sier hun.

Bildet viser et felleskjøkken
SKOLEKJØKKEN: Senteret har fått et flott skolekjøkken, som også skal kunne leies ut til organisasjoner og nabolag.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

Pilot for arkitektur og menneskerettigheter

Bergen inkluderingssenter er pilotprosjekt i Building Dignity – et internasjonalt program om menneskerettigheter og arkitektur. 

– Å være pilot handler om at alle involverte strekker seg ekstra mot et felles mål, sier Celine Blanc, seniorarkitekt hos Byarkitekten. Hun har hatt ansvar for rådgivning og koordinering av ressursgruppen for senteret, som involverer fire byrådsavdelinger i kommunen.

– Vi har jobbet med å fremme menneskeverd i alle ledd av prosjektprosessen – fra måten bygget blir utformet på, valg av byggemateriale, arbeidernes rettigheter i selve byggeprosessen, til hvordan bygget skal brukes og driftes, forteller hun.

Bildet viser en murvegg
MURVEGG MED MENING: Den gamle murveggen fra 1960-tallet er pusset opp av flyktninger som har hatt sommerjobb på senteret. Gjenbruk + arbeidstrening = vinn-vinn.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

Ifølge Blanc har arbeidet med senteret også løftet byggebransjen. 

– Dette er første gang i Bergen det er stilt krav om ansvarlig forretningspraksis i kontrakten med totalentreprenør. Nå har Etat for utbygging innført disse kravene i alle fremtidige kommunale anskaffelser. 

Bildet viser en benk
GJENBRUK: Bærekraft og gjenbruk har stått sentralt i byggeprosjektet. Det gamle gulvet på lærerhøgskolen er gjenbrukt som overflater på nye benkene.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

Brukermedvirkning 

Senteret skal være et internasjonalt forbilde for hvordan arkitektur kan brukes aktivt for å skape et inkluderende samfunn. Det er bygget for å fremme inkludering og tilgjengelighet uavhengig av alder, evne, etnisitet, kjønn og andre faktorer.  

Bildet viser åtte speil på en vegg
KUNSTPROSJEKT: Fem innvandrere med bakgrunn fra Irak, Marokko, Mexico, Colombia og Litauen, to personer fra nabolaget og en ansatt fra kommunen representerer brukergruppene ved senteret og har bidratt i kunstprosjektet "Reflecting together". Deltakerne har brukt speilene på veggen til å fange sollyset, og mønsteret som dette skapte er omformet til skulpturer (se bildet under). Rådgiver i Etat for inkludering, Ellen Hansen, har deltatt i kunstprosjektet, og har også vært involvert i brukermedvirkningen i hele byggeprosessen. – Det har vært mye fokus å være inkluderende og møte alle med verdighet – samtidig som dette må balanseres med trygghet for alle, sier Hansen.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE
Bildet viser en skulptur som henger ned fra taket
DELTAGENDE KUNST: En av skulpturene fra kunstprosjektet «Reflecting together». Brukerne har vært involvert i den kunstneriske prosessen.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

De fysiske omgivelsene på senteret er utformet for å fremme tilgjengelighet for alle, og fysisk og mental helse. 

–  Designet er utviklet med tanke på å skape en inviterende og lesbar arkitektur, sier Celine Blanc. 

I hele prosessen har det vært mye brukermedvirkning, blant annet når det gjelder møblering, idrettsarenaer og utvikling av piktogrammer som vises på skiltene. Piktogrammer er det bærende uttrykket for skiltprogrammet, og både ansatte i etater knyttet til senteret og brukere har bidratt i arbeidet med disse. 

Bildet viser flere piktogrammer
ALLE SKAL FORSTÅ: Skilting er en av områdene det har vært jobbet mye med i Bergen inkluderingssenter. I tillegg til universell utforming, skal alle kunne finne frem og kjenne at bygget forstår deres behov, uavhengig av språk, utdanningsnivå, kultur og funksjonsevne.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

Å ta imot med verdighet

Etatsdirektør Presterud er opptatt av at de som kommer til Bergen blir møtt med verdighet. 

– Bygget skal være åpent og inviterende, men vi som ansatte må også møte de som kommer med respekt, menneskelighet og nysgjerrighet, fremhever hun.

– Å inkludere mennesker med ulik bakgrunn har veldig mange perspektiver. Jeg har stor sans for Fargespill og deres filosofi “kan du gi meg sangen din”? Flyktninger og innvandrere som kommer trenger kanskje vår hjelp nå. Men alle er en ressurs og de har også noe å gi oss, sier Presterud. 

Nærmer seg åpning  

Senteret er nå overlevert fra byggherren, Etat for utbygging i Bergen kommune. I januar starter møblering og innredning. Innflytting skjer fra april neste år. 

Solfrid Hernes har fått jobben som senterleder. Hennes oppgave blir å knytte sammen alle gruppene som skal bruke senteret, prioritere bruken og sørge for at logistikken fungerer.

– Jeg håper at senteret blir et trekkplaster på Landås, og at det vil fremme et nettverk som gir raskere tilgang til arbeid og selvstendighet, sier Hernes.

Stort behov 

Senteret var opprinnelig planlagt for 1200 deltakere og 200 ansatte. Grunnet stor økning i antall flyktninger, blir det i stedet rundt 2000 deltakere og 400 ansatte.

– Bildet har endret seg drastisk, men vi skal få det til. Senteret har rom for mange muligheter, og de skal vi benytte oss av til fulle. Nå gleder vi oss bare veldig til å ta det i bruk, avslutter Anne Marit Presterud, direktør i Etat for inkludering. 
 

FAKTA / Bergen inkluderingssenter

Skal samle det meste av kommunens virksomhet innen inkludering og integrering. Følgende etater og avdelinger skal inn på senteret:

  • Grunnskolen for voksne i Bergen og Bergen læringssenter for norsk og samfunnskunnskap (tidligere Nygård skole)
  • Introduksjonssenteret for nyankomne flyktninger
  • Administrasjonen i Etat for inkludering
  • Bergen Voksenopplæring
  • Senter for migrasjonshelse 
  • Etat for idrett

LES MER: