På plenen foran hovedbiblioteket i Bergen står det en stor skulptur i stål. Den er av byens grunnlegger, kong Olav III Kyrre (cirka 1050-1093) og hesten hans.
Med denne statuen bryter billedhoggeren Knut Steen (1924-2011) totalt med tradisjonen om hvordan en konge til hest skal se ut.
Når kongemakten skal bli hedret med rytterskulpturer, er det vanlig å bruke tung bronse og rytteren har alltid kontroll over hesten sin. Steen ser fullstendig bort fra hva som forventes av en rytterstatue når han presenterer skulpturen av Olav Kyrre. Han viser en bitteliten konge som nesten forsvinner i formene til en steilende hest. Han dropper bronse, og velger heller skinnende blankt og brettet stål.
Når Steen beveger seg så langt bort fra det som er vanlig, ja, da blir det vel rabalder, da?
Olav, hvem da?
Olav Kyrre var Norges konge fra 1067–1093 og sønn av kong Harald Hardråde (1015-1066). Olav var bare 19 år da faren ble drept i kamp, og han måtte overta rollen som konge.
Den nye kongen fikk tilnavnet Kyrre, som betyr «den fredelige». Olav kan ha fått nok av krig og drap da han som tenåring var med faren sin på vikingtokt til England. Harald Hardråde ble drept i det historiske slaget ved Stamford Bridge i 1066, der hæren hans nærmest ble tilintetgjort av engelskmennene.
Det sagnomsuste nederlaget på slettene utenfor York blir regnet som slutten på vikingtiden, og en fredelig periode i Norge kan begynne.
Olav Kyrre holdt seg unna konflikter, og inngikk fredsavtaler med både Danmark og England.
Med en fredelig kongemakt var det mulig å konsentrere seg om å gjøre Norge bedre. Kultur og økonomi blomstret, og landet hadde ikke vært i så god stand siden Harald Hårfagres dager, mer enn 100 år tidligere.
En kronglete vei mot heder og ære
Allerede i 1893 kom det første forslaget om å reise en skulptur av Olav Kyrre i Bergen. I Kristiania var det nylig kommet opp to kongestatuer, og bergenserne ønsket å ha en minst like bra by som hovedstaden.
Skulpturideen i Bergen visnet bort og årene gikk, og imens dukket det opp nok et monument i Kristiania. Harald Hardråde ble æret med en bauta i 1905. Dette var veldig nedslående for skulpturentusiastene i Bergen, og atter en gang samlet byens beste menn seg. Hvis de jobbet på, kunne de ha en statue på plass til byens 850-års jubileum.
Nok en gang gikk planleggingen i Vestlandets hovedstad trått, og både Fredrikstad og Trondheim fikk reist monumenter over kjendiskongene sine, uten at det skjedde noe i Bergen. Det ble verre og verre for de ærekjære bergenserne.
I 1926 ble det endelig invitert til idekonkurranse for et Olav Kyrre-monument. Det kom inn 28 utkast, og to år etter ble det kåret en vinner.
Nic. Schiøll (1901-1984) sitt forslag ble valgt, men det fikk virkelig gjennomgå! Det ble offentlig krangel i pressen, og kritikken haglet nådeløst over kunstkomite, kunstner og kunstverk. At skulpturkongen satt rolig i en stol, var ikke populært, og andre syns at beina satt feil på kroppen. Krangling tar som kjent tid. Lite ble gjort, og tiden gikk.
Mens harde ord gikk frem og tilbake, senket en økonomisk krise seg over Bergen og verden. «De harde trettiåra» var i emning og man fikk annet enn skulpturer å tenke på. Atter en gang ble arbeidet lagt til side, og flere tiår gikk uten at saken ble videre nevnt.
Bergen feirer seg selv med en god krangel
Bergen fylte 900 år i 1970, og til det jubileet ønsket Bergen atter en gang å feire sin grunnlegger! Olav Kyrre ga Bergen bystatus i 1070, og byen var hovedstad i Norge i over 200 år.
En ny konkurranse ble lyst ut, og denne gangen var det billedhoggeren Knut Steen som ble foretrukket av kunstkomiteen. Til tross for at hans utkast ble valgt, ble det en lang og kronglete vei mot det ferdige resultatet. Denne prosessen holdt på å ta livet av kunstneren, sies det.
Planen var at monumentet skulle trone foran det nye Bergen Rådhus, som var under oppføring. I stedet ble Olav Kyrre og hesten hans omdirigert til nederst i Byparken, på plenen foran Bergen Offentlige Bibliotek. Dette kan ha blitt oppfattet som en nedgradering av kunstverkets betydning, siden plassering er et veldig viktig moment i kunstverdenen.
Til tross for at Steen vant med sitt forslag i 1969, måtte han endre skissene til kunstverket, gang på gang. Det var harde diskusjoner. Både politikere, innbyggere og presse blandet seg inn i kunstnerens arbeid.
Nok en gang viste det seg hvor stor tidstyv krangling kan være. Monumentet over Olav Kyrre ble ikke satt opp før i 1998, nesten 30 år etter bestillingen. Da hadde ildsjeler tatt fatt i saken igjen, og drev arbeidet fremover.
Tradisjonen utro
Steens tolkning av Olav Kyrre er av den moderne sorten. Han presenterer en konge som nærmest klamrer seg fast til hestemanen på den viltre hesten sin. Olav Kyrre er usedvanlig liten i forhold til hesten, mens malen sier at kongen skal utstråle makt og opphøyet ro.
Olav Kyrre til hest-monumentet var nok langt forut for sin tid, det er snart 60 år siden Steen vant konkurransen. Både kongen og hesten ser like spenstig ut i dag, som da den kom opp.
Monumentet over Olav Kyrre kan tolkes som man vil – slik som man ofte kan med den moderne kunsten. Vi kan se ham som en uredd konge, som hiver seg modig opp på ryggen til en villstyring av en hest. Da kan hesten være Norge, og kongen den som holder tak i landet med fast hånd. Olav Kyrre holder Norge i tømme med sin styrke.
Interessert i kultur? Meld deg på kommunens kulturnyhetsbrev her