I 1274 fikk Norge sin første lov for hele riket – Magnus Lagabøtes landslov. To år senere sørget kongen for at det ble vedtatt en egen bylov for Bergen. Den ble senere modell for bylover i andre norske byer, som Oslo, Trondheim og Tønsberg.
Kraftig byvekst
At den første norske byloven ble laget for Bergen, er ikke tilfeldig. I 1276 var byen landets desidert største, og blant de største i Norden. Handel med tørrfisk og skipsfart førte til sterk vekst og tilflytting.
– Fremveksten av et urbant byliv skapte et behov for å ha regler for livet i byen, som var annerledes og på mange måter mer komplekst enn på landsbygda. Folk bodde tett, og det skulle være orden, forteller Heming Hagen, fagleder hos Byantikvaren.
Norges første reguleringsplan
Byloven tok utgangspunkt i landsloven, med samme struktur og rettsområder som kristendom, straff, arv og ekteskap. I tillegg hadde loven særskilte bestemmelser for byens virke; om alt fra hvordan den skulle styres, til regler om brannvakt og vakthold, handel, last og loss.
– Vi sier ofte at byloven var Norges første reguleringsplan. Det var noe nytt at en myndighet tok tak og regulerte byens aktivitet og utvikling, sier Hagen.
– Her kan vi trekke en parallell til Kommuneplanens arealdel (KPA) i dag. Selv om en moderne reguleringsplan og en middelaldersk bylov ikke er det samme hverken juridisk eller planfaglig, setter de begge overordnede rammer for hvordan en by skal styres og utvikles.
Gir viktig kunnskap
Byloven har gitt ettertiden verdifull kunnskap om hvordan livet i Bergen artet seg i middelalderen. Offentlige områder er godt beskrevet.
– I byloven var det angitt hvor brede allmenningene skulle være, og hvor de ulike yrkesgruppene, som håndverkere, skulle ha tilhold. Skomakerne hadde for eksempel et område tilpasset sitt virke, med lukt fra garvingen og behov for tilgang på vann, forteller Hagen.
I middelalderen hadde Bergen to gater som gikk parallelt med sjølinjen: Øvre langstretet (dagens Øvregate), og den fremste passasjen foran Bryggen. Gatene er nevnt i byloven, som gir en detaljert beskrivelse av ruten byens vektere skulle gå.
– Vekterne startet i kongens eplehage på Holmen. Et vaktlag gikk Øvre langstretet, mens et annet gikk langs bryggene til Bryggesporen innerst i Vågen og videre innover Sutarestretet («Skomakerstredet» som er dagens Kong Oscarsgate). Lagene møttes igjen ved Olavskirken (Domkirken), der de hilste på hverandre og fortsatte hver sin vei. Slik gikk vekterlagene gjennom natten, forteller Hagen.
Middelalderens store betydning
I Bergen kommune er det Byantikvaren som har det faglige ansvaret for å ivareta middelalderbebyggelsen. Etaten skal bidra til at Bergens særpregede historiske kulturlandskap, kulturmiljøer og kulturminner tas vare på og løftes frem som viktige ressurser i byutviklingen.
– Bergen er en middelalderby! Denne tidsepoken har vært avgjørende for byens identitet og utvikling, og griper fortsatt inn i alt fra byutvikling til næring og formidling, sier han.
Hagen forteller at Bergen har få bygninger igjen fra middelalderen. Men bebyggelsesstrukturen i byens historiske sentrum, med gatenett, allmenninger, tomtestruktur, siktlinjer og ikke minst Vågen bærer tydelige spor av vår rike middelalderhistorie.
– Man kan si at allmenningene var middelalderens viktigste offentlige byrom, og de fører alle vinkelrett ned til Vågen. På denne tiden var sjøen hovedvei for handel og transport, og det ser man tydelig på hvordan byen er anlagt. Hadde Bergen blitt planlagt og bygget på 1950-tallet, i en tid hvor transport over land med motorkjøretøy var normen, ville man sannsynligvis valgt en helt annen bystruktur enn den vi ser i dag, sier Hagen.
– Dette er de synlige sporene, men vel så verdifullt er det vi ikke ser. Kulturlagene under byen vår er arkeologiske skatter med en enorm verdi, som vi må ta vare på. Disse lagene har også en praktisk betydning. Deler av det historiske sentrum, Vågens østside og nesten hele Vågsbunnen inn til Domkirken står på kulturlag - ikke fast grunn. Hvis kulturlagene råtner, synker byen.
Samarbeider gjennom middelalderklyngen
Kunnskap om middelalderen er avgjørende for å forstå hvordan dagens samfunn har utviklet seg. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det etablert en egen kunnskapsklynge om middelalderen. Den samler sentrale aktører innen feltet.
Bergen kommune har tre representanter i klyngen. Byantikvar Johanne Gillow er medlem i styringsgruppen, mens Heming Hagen fra Byantikvaren, og seniorrådgiver Toril Mjelva Saatvedt ved Avdeling for kunst og kulturutvikling sitter i samarbeidsgruppen.
– Middelalderklyngen er et utrolig bra nettverk. Her er det veldig mye kompetanse samlet, og vi får delt viktig informasjon. Vi setter sammen grupper etter behov og kan samarbeide om alt fra å arrangere utstillinger eller konferanser, til å utveksle erfaringer om byutvikling som berører det middelalderske bylandskapet, som for eksempel utgravinger og veibygging. Ikke minst har dette vært nyttig nå, under arbeidet på Nonneseter, avslutter Heming Hagen, fagleder ved Byantikvaren.
LES MER: Middelalderklyngen (uib.no)
FAKTA / MIDDELALDERUKEN
- Kunnskapsfestival som ble arrangert for første gang i 2015.
- Årets festival foregår i perioden 20. til 27. september 2026
- Arrangeres av middelalderklyngen i Bergen, der Bergen kommune deltar som en av tolv aktører.
- De fleste arrangementene under middelalderuken er gratis og åpne for alle. Noen krever påmelding.
- Se hele programmet for uken her: Program for Middelalderuken | UiB
FAKTA / BYLOVSJUBILEET
- I 2026 feirer Magnus Lagabøters bylov 750-års jubileum. Jubileet inngår som del av middelalderuken, med flere arrangementer og aktiviteter:
- To-dagers tverrfaglig konferanse, «Bylov og Byliv» som utforsker Byloven og livet i middelalderens Bergen.
- Familiearrangement “All makt på denne allmenning”. Avduking av minnesmerke over kong Magnus Lagabøte og byloven på Nikolaikirkeallmenning, lørdag 26. september klokken 11.30.
- Offisiell mottakelse i Håkonshallen ved Bergen kommune og ordfører tirsdag 22. september klokken 18.00-19.00.
Interessert i kulturnyheter fra kommunen? Meld deg på vårt kulturnyhetsbrev her