To kvinner i samiske klær
FEIRER I DAG: Solbjørg og Matilde Marjala er stolte samer og feirer i dag nasjonaldag sammen med andre samer i Bergen.
Bilde: Kristin Bergitte Hauge

Markerer samefolkets dag i Bergen

Matilde Marjala (18) er bergenser - og same. Sammen med mamma Solbjørg Marjala (51) feirer hun i dag samenes nasjonaldag med Bergen sameforening på USF Verftet.

Matilde Marjala er født og oppvokst i Bergen, bor på Møhlenpris og går siste året på Bergen katedralskole.  På fritiden er hun leder for Bergen Natur og Ungdom. Hun liker å klatre og være sammen med venner. 

– Jeg føler meg som en skikkelig bergenspatriot, sier Matilde. Likevel er hun litt annerledes. Mamma Solbjørg er av kvensk og samisk slekt. Det er også en viktig del av 18-åringens identitet.  

– Matilde har omfavnet det samiske helt fra hun var liten. En gang vi var på besøk i Alta fikk hun veldig på lyst på et reinsdyr, og vi prøvde å fjernadoptere et, smiler Solbjørg.  

– Jeg hadde en strikket kofte da jeg var 7 år, og husker jeg følte meg litt som en attraksjon fordi turistene tok bilder av meg, sier Matilde.

Smilende ung kvinne
ENGASJERT: Matilde brenner for både naturen og det samiske.
Bilde: Kristin Bergitte Hauge

Både kvensk og samisk 

Solbjørg flyttet til Bergen fra Tromsø i 1997 for å studere. Siden har hun blitt værende. 
– Når jeg ikke bor i Nord Norge, er Bergen det beste stedet, mener hun.

Solbjørgs familienavn Marjala er kvensk. Slekten kommer fra Alta, og mange er også samer. 

I møtet med det norske, ble familien norsk. Solbjørg snakker verken kvensk eller samisk, men har alltid hatt en motstand i seg mot det norske. 20 år gammel meldte hun seg inn i samemanntallet. 

– I Nord Norge representerte øvrigheten det norske, sier hun. 

Viktig å markere samenes dag

51-åringen er fortsatt preget av fornorskingen, og opptatt av å støtte de unge i deres søken etter en samisk identitet. Hun mener nasjonaldagen 6. februar er veldig viktig. 

Smilende kvinne med samesjal
GLEDELIG UTVIKLING: Solbjørg tilhører en generasjon som fortsatt er preget av fornorskingen, men gleder seg over det økende engasjementet og støtten for det samiske.
Bilde: Kristin Bergitte Hauge

–  Feiringen av samenes dag er fantastisk! Den betyr utrolig mye i revitaliseringen av samisk kultur – som endelig har skjedd. Markeringen er spesielt viktig fordi det er så mye lidelse i historien vår. Det er fint at vi kan samles og ha det gøy. 

Sammen med andre samer i Bergen skal mor og datter feire med Bergen sameforening på USF Verftet.
 
– Foreningen er blitt skikkelig god på å lage fest. Det blir bidos (samisk festmat), konsert og taler, blant annet med ordføreren. De som har kofte, bærer den med stolthet, sier Solbjørg. 

– I fjor var vi rundt 70 personer som markerte dagen sammen. Vi blir stadig flere. Folk er interessert og vil lære mer, og flere flytter også sørover, sier Matilde. 

Har lært samisk på skolen

Alle samer har rett til opplæring i samisk. Solbjørg mener mange ikke er klar over denne rettigheten. Matilde har fått undervisning i samisk siden hun var 12 år. Mye av undervisningen har skjedd fra Nord Norge via nettet. Nå har hun hatt fysisk undervisning i snart to år sammen med en annen elev.  

– Både læreren og skolen har gjort en fantastisk jobb for de to jentene, sier Solbjørg. 

Matilde tror mange samer ønsker å lære seg samisk, men det er lett å føle at man ikke er god nok. 

–  Jeg vet mange føler en ærefrykt og ikke vil vise svakhet, sier hun. 

Et miljø i vekst 

Solbjørg og Mathilde gleder seg over at det samiske miljøet i Bergen er i vekst. 

–  Nylig hadde vi for første gang et kurs i samisk. Det var to fulle klasser med fornorskede samer fra Bergen. Alle fortalte sin historie, forteller Solbjørg.

De siste årene har det vært flere viktige saker for samene som også har gitt mye støtte fra resten av befolkningen i Norge; blant annet Sannhets- og forsoningskommisjonen (gransking av fornorskingspolitikken og urett overfor samer, kvener og norskfinner) og Fosen-saken (om vindkraftutbygging i reindriftsområder). 

–  Fosen er vår tids Alta, og Ella Marie Hætta Isaksen er vår tids Mari Boine. Hun er veldig viktig for oss, sier Mathilde. 

Respekten for naturen og livet  

Mor og datter har vært to ganger i Oslo og overnattet i lavvo utenfor Stortinget for å demonstrere i Fosen-saken. Matilde brenner for å ta vare på naturen. Det er også nært forbundet med det samiske.

– Jeg tror alle skjønner at det forbrukerlivet og overforbruket vi har i den vestlige verden ikke kan fortsette. Vi mennesker setter oss selv foran alt annet liv. I det samiske har vi en stor takknemlighet for jorden og naturen; å være gjest i naturen og behandle den med stor respekt. Det er mye med tankesettet vårt vi må endre, mener hun.  

–  I vår kultur er vi opptatt av å ta og sanke - men bare passelig. Man tar ikke mer enn man trenger, sier Solbjørg Marjala. 

Kanskje kan samenes natursyn inspirere oss alle til å ta bedre valg for fremtiden. 

Flaggdag

I dag, tirsdag 6. februar, flagger vi på kommunens flaggstenger, og har heist det samiske flagget foran Det gamle Rådhus. 

Vi gratulerer alle så mye med dagen, og ønsker Matilde og Solbjørg Marjala en riktig fin feiring!

Lihkku beivviin! Læhkoeh biejjine! Vuorbbe biejvijn!