Bakgrunnen er både et skjerpet trusselbilde og utviklingen i politibemanningen de siste årene.
Færre politifolk samtidig som trusselbildet skjerpes
Politiet la 25. februar frem sin trusselvurdering for 2026. Vurderingen beskriver en mer krevende sikkerhetssituasjon enn tidligere, blant annet som følge av geopolitisk uro og økt organisert kriminalitet. Dette stiller større krav til beredskap, trygghet og polititilstedeværelse. Samtidig viser bemanningstall for 2025 at det ikke er blitt vesentlig flere politifolk i gatene i Norges største byer, til tross for regjeringens mål om å styrke politiet.
Verst i vest
Situasjonen er mest alvorlig i Bergensområdet. Der er det nå 66 færre politifolk i operative stillinger enn i 2022. Dette er særlig bekymringsfullt fordi Vest politidistrikt over tid har hatt lavest politibemanning i forhold til folketall, skriver byrådslederne i brevet.
I Oslo har økningen vært på ti politifolk siden 2022, mens Trondheim har hatt en økning på seks.
– Vi er i en situasjon hvor Vest politidistrikt har den laveste politidekningen i landet samtidig som vi ser at den sikkerhetspolitiske situasjonen er fundamentalt endret, sier byrådsleder i Bergen Christine Meyer.
Å sikre tilstrekkelig politidekning og beredskap i Bergen er direkte forankret i kommuneplanens mål om å prioritere samfunnssikkerhet og styrke tryggheten for innbyggerne, slik at byen er bedre rustet til å møte et skjerpet trusselbilde og fremtidens utfordringer.
Flere saker blir henlagt
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser samtidig at politiet må henlegge flere saker, og at andelen oppklarte saker går ned. Manglende kapasitet trekkes frem som en viktig årsak. Byrådslederne mener denne utviklingen er alvorlig, særlig når trusselbildet samtidig blir mer krevende.
– Når polititilstedeværelsen svekkes eller står på stedet hvil, samtidig som risikoen øker, er det vår plikt å si tydelig ifra, sier byrådslederne Christine Meyer, Eirk Lae Solberg og Kjetil Reinskou fra henholdsvis Bergen, Oslo og Trondheim.
Kommentar fra Justis- og beredskapsdepartementet
– Det har aldri vært flere på jobb i politiet enn i dag. Men med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har nå og det kriminalitetsbildet vi står overfor, har jeg forståelse for at politiet til tider først og fremst må prioritere den alvorlige kriminaliteten, sier statssekretær Joakim Øren i Justis- og beredskapsdepartementet til NRK som svar på problemstillingen byrådslederne løfter frem i brevet.
En del av totalberedskapen
2026 er utpekt som totalforsvarsåret. Politiet har en sentral rolle i Norges samlede beredskap og er en del av førstelinjeforsvaret, med ansvar for ro, orden og sikkerhet i fredstid, kriser og krig. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at politiet må bruke mer ressurser på vakthold av forsvarsinstallasjoner og kritisk infrastruktur.
– Dette er særlig relevant for oss her i Vest, med Haakonsvern, olje og gass utenfor kysten og andre forsvarsinstallasjoner langs kysten. Det gjør at behovet for operative politifolk er enda større, sier Meyer.
Ber om klare svar og konkrete tiltak
I brevet ber byrådslederne justis- og beredskapsministeren om å redegjøre for:
- hvordan regjeringen vurderer nedgangen i operative politistillinger i Bergen og den beskjedne økningen i Oslo og Trondheim
- om utviklingen er i tråd med regjeringens mål om å styrke politiet
- hvilke konkrete tiltak som vil bli satt inn for å sikre økt operativ polititilstedeværelse i Norges største byer
Byrådslederne understreker at tryggheten i storbyene forutsetter at politiet har tilstrekkelig kapasitet og tilstedeværelse der folk bor og ferdes. De ber nå om et snarlig møte med statsråden for å gjennomgå situasjonen og diskutere hvordan politiet kan styrkes i en tid der kravene til beredskap og trygghet øker.