Gå tilbake til:
Du er her:
KORONAVAKSINE: Comirnaty fra Pfizer/BioNTech er en av tre vaksiner mot covid-19 som er godkjent i Norge.
KORONAVAKSINE: Comirnaty fra Pfizer/BioNTech er en av fire vaksiner mot covid-19 som er godkjent i Norge.
Bilde: Kristin Bergitte Hauge

Fakta om koronavaksinen

Vaksinen mot covid-19 skal beskytte liv og helse for dem som er mest utsatt for sykdommen.

SIST OPPDATERT 16. APRIL:

Koronavaksinasjon er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, og kommunene skal tilby vaksinen til sine innbyggere. Den er gratis. 

Fire vaksiner er godkjent mot covid-19 i Norge:

Flere andre vaksiner er under utvikling og godkjenning. Mer informasjon og status for dette kan du lese om på Legemiddelverkets nettsider

LES OGSÅ: Alt om vaksineringen i Bergen

* Stopp i vaksinering med AstraZeneca-vaksinen

Folkehelseinstituttet stoppet 11. mars all vaksinering med AstraZeneca-vaksine i Norge grunnet sykdomstilfeller og dødsfall. 15. april konkluderte FHI at de ikke anbefaler videre vaksinering med denne vaksinen. 
Les mer på FHIs nettsider

Regjeringen vil ta den endelige beslutningen om covid-19-vaksinene fra AstraZeneca og Janssen. Et ekspertutvalg skal vurdere konsekvensene av å bruke eller ikke bruke disse vaksinene i vaksinasjonsprogrammet. Les mer

Hvorfor bør jeg vaksinere meg?

Tar du vaksinen, har du liten sannsynlighet for å bli syk. Skulle du likevel bli syk, vil du få et mildere sykdomsforløp. For samfunnet er den største gevinsten at presset på helsevesenet reduseres når færre blir syke.  På sikt vil vaksineringen føre til at vi kan gjenåpne samfunnet og leve mer som normalt igjen. 

Hvem bør vaksinere seg?

Bergen kommune følger anbefalingene til FHI over hvem som skal prioriteres for vaksinering. Se prioriteringsrekkefølgen som gjelder nå 

Slik virker vaksinene


Pfizer/BioNTech og Moderna (RNA-vaksiner)
Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. Kroppen lager ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen seg å gjenkjenne og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis du senere blir smittet. 

Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. De fungerer forebyggende og kan ikke kurere koronasykdom en allerede har fått.

AstraZeneca og Janssen (virusvektorvaksiner)
Vaksinene består av DNA som er pakket inn i ufarlige svekkede forkjølelsesvirus og inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset. Dette viruset kan ikke formere seg i kroppen. Når det kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke informasjonen til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset.

Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.

Hvor godt effekt har vaksinene?
 

Pfizer /BioNtech og Moderna
Studier viser at opp mot 95 prosent av de vaksinerte har fått beskyttelse mot koronasykdom en til to uker etter andre dose. 

AstraZeneca
Studier viser at rundt 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot koronasykdom to uker etter andre vaksinedose. Beskyttelsen ser ut til å kunne øke om intervallet mellom de to dosene er ni uker eller mer.

Janssen 
Studier viser cirka 67 prosent beskyttelse to uker etter vaksinering.

Tallene over gjelder beskyttelse mot koronasykdom generelt. Studier tyder på at vaksinene i tillegg gir beskyttelse mot koronasykdom som er så alvorlig at det trengs sykehusbehandling.

For alle vaksinene gjelder det at vi ikke vet hvor lenge beskyttelsen varer. Dersom beskyttelsen avtar over tid, kan det bli aktuelt med oppfriskningsdoser. Siden vaksinen hindrer sykdom vil den også hindre smittespredning, men vi vet ikke enda i hvor stor grad. Derfor er det viktig å følge gjeldende smittevernråd også etter vaksinering.

Les mer om beskyttelse og immunitet hos FHI

Hvordan foregår vaksineringen?

Vaksinen settes i overarmen. Før vaksinasjon vil du bli spurt om du er frisk, og om du har hatt reaksjoner på andre vaksiner tidligere. Husk å informere dersom du har allergi, bruker medisiner eller har andre helseproblemer. 

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente i minst 20 minutter i tilfelle allergiske reaksjoner. 

To doser - med unntak av Janssen-vaksinen
Vaksinene fra Pfizer/BioNTech og Moderna må tas i to doser for å få full beskyttelse. Fra 15. mars økes intervallet mellom dosene for disse vaksinene fra tre til seks uker, etter veiledning fra FHI.

Vaksinen fra AstraZeneca skal tas i to doser med 9-12 ukers mellomrom. 

Vaksinen fra Janssen (Johnson og Johnson) tas kun som en dose. 

Bivirkninger av vaksinen 

Alle vaksiner har bivirkninger (uønskede effekter), men de fleste er milde og forbigående. Vanligvis oppstår disse de første dagene etter vaksinasjon, og går over i løpet av et par dager.

  • Smerter på stikkstedet er vanlig.
  • Andre vanlige bivirkninger er tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, kvalme, ømme lymfeknuter og feber. Disse bivirkningene er vanligere etter dose to (Pfizer/BioNTech og Moderna). For AstraZeneca-vaksinen er bivirkningene mildere og sjeldnere etter dose to.
  • Bivirkninger er sjeldnere blant eldre enn hos yngre voksne.

Sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som først kommer til syne lang tid etter vaksinering kan ikke utelukkes.

Spesielt om AstraZeneca-vaksinen
Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet (FHI) har laget en oversikt over hva som er vanlige bivirkninger etter AstraZeneca vaksinasjon og hva
 vaksinerte bør være oppmerksom på

 

Alvorligere bivirkninger

Opplever du uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell. De plikter å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via helsenorge.no Legemiddelverket og FHI overvåker bivirkningene av koronavaksinen nøye.
 

Sykdom etter vaksinering

Hvis du etter vaksinering får symptomer som hoste, sår hals, rennende nese, tung pust og tap av smak/luktesansen bør du holde deg hjemme og teste deg for koronavirus. Dette er symptomer som ikke er typiske for vaksinasjonsbivirkning.

Vaksinering av spesielle grupper


Gravide og ammende
Det er lite erfaring med koronavaksine til gravide, og friske gravide anbefales foreløpig ikke å ta vaksine. Tilgjengelige data tyder likevel ikke på at vaksinasjon er skadelig for den gravide eller fosteret.

Er du gravid og har risiko for alvorlig covid-19 på grunn av annen sykdom, kan du i samråd med din lege vurdere om du bør ta vaksinen når du blir tilbudt den.

Vaksinens effekt hos ammende er ikke undersøkt, men det er ikke sannsynlig at vaksinering av mor innebærer noen risiko for barnet som ammes. Ammende kan vaksineres og trenger ikke å avbryte ammingen etter
vaksinering. 

Barn og unge
Vaksinene som hittil er godkjent i Norge, er ikke testet på barn og unge. Barn har også lavere sykdomsbyrde enn resten av befolkningen. Vaksinasjon anbefales derfor ikke til barn og unge under 18 år i første omgang.  

Ungdom 16-17 år 
For barn og unge er risiko for alvorlig forløp av covid-19 lav, selv ved kronisk underliggende sykdom. Det åpnes likevel for vaksinasjon av ungdom med høy risiko for alvorlig sykdom. Disse kan da tilbys BioNTech-Pfizer-vaksinen som er godkjent fra 16 år. Dette er først og fremst ungdommer som har alvorlige og komplekse nevrologiske sykdommer eller medfødte syndromer, men også sykdommer merket med * i prioriteringslisten. Andre tilstander med særlig høy risiko kan vurderes individuelt jf. Norsk barnelegeforenings liste.

Personer som har hatt covid-19
Det er ennå ikke klart hvor lenge beskyttelsen av det å ha gjennomgått covid-19 varer. Det anbefales derfor at personer som tidligere har hatt sykdommen og som er i de prioriterte gruppene, også vaksinerer seg – så lenge formen er god og man er frisk igjen på vaksinasjonstidspunktet. 

  • Personer som har hatt covid-19 trenger bare én vaksinedose.
  • Det anbefales at vaksinen gis tidligst 3 måneder etter at man er blitt frisk.

Dersom du har hatt covid-19 og blir kalt inn til vaksinasjon, så si ifra til vaksinasjonsstedet så de kan ta hensyn til det i planleggingen.

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en dokumentasjon over hvilke vaksiner du har fått og som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Hvis ikke du bruker helsenorge.no, kan den som vaksinerer gi deg et forenklet vaksinasjonskort for koronavaksinasjon. Der kan du også notere eventuell timeavtale for dose nummer 2.

Begge typer vaksinasjonskort finnes på norsk og engelsk.

Vaksinepass

Både EUs myndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på muligheten for å innføre et globalt vaksinasjonssertifikat/vaksinepass for dem som er koronavaksinert. Tanken er at dette skulle kunne gi visse rettigheter for eksempel til å fly, krysse grenser og delta på arrangementer.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett SF og andre relevante aktører, fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å kartlegge behovet for og mulige løsninger for etablering av et internasjonalt vaksinepass. Dersom dette blir aktuelt, vil regjeringen vurdere om det skal innføres i Norge.

LES MER HOS FHI OG LEGEMIDDELVERKET: