I starten av et demensforløp er det ofte ikke behov for helse- og omsorgstjenester. Likevel kan det være nyttig å snakke med noen når en partner eller forelder begynner å endre seg. Som pårørende kan du få veiledningssamtaler og delta på kurs hos Kompetansesenter – demens og psykisk helse i eldre år ved Fyllingsdalen behandlingssenter. Les mer om tilbudet ved Kompetansesenter - demens og psykisk helse i eldre år.
Gode råd
– Vi jobber med å styrke de pårørende, og kan gi råd om kommunikasjon, sykdomsforløp og hvilke tjenester som finnes når behovet melder seg, sier spesialsykepleier i geriatri og rådgiver ved kompetansesenteret, Trond Eirik Bergflødt.
Han understreker at mange venter for lenge med å søke hjelp.
– Pårørende som får støtte og kunnskap tidlig, opplever som regel en lettere hverdag. De føler seg tryggere og står bedre rustet til å mestre situasjonen. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med oss så tidlig som mulig, sier han.
Hukommelsesteam
For å finne riktig behandling og kartlegge eventuelle hjelpebehov, er det også viktig å komme tidlig i gang med utredning av demens. Hukommelsesteamet ved senteret samarbeider med fastleger om dette.
To personer fra teamet vil da komme på besøk for å prate både med den som skal utredes, og med en eller flere pårørende. Teamet lager deretter en rapport som fastlege kan bruke i arbeidet med videre diagnostisering.
Hukommelsesteamet består av helsepersonell med ulik fagbakgrunn som har god kompetanse på og erfaring med demens. Teamet kan også kartlegge hjemmesituasjon, foreslå tiltak og gi råd og veiledning.
Juster forventningene
Trond Eirik Bergflødt har ett hovedråd til deg som pårørende: Juster forventningene. Det gjelder både til samtaler, og til hva du forventer at din kjære klarer å gjøre.
På pårørendekursene og i dialog med pårørende bruker han mye tid på å snakke om kommunikasjon.
– Kanskje må du endre hvordan du svarer, eller gi mer tid mellom å snakke om noe og faktisk gjøre det. Mange opplever at det hjelper å unngå diskusjoner. For en person med en sykdom som rammer hjernen, kan det være krevende å delta i en diskusjon, sier Bergflødt.
Han anbefaler heller å støtte, anerkjenne og flyte med i samtalen – slik at den som har sykdommen føler seg sett.
– Men hvis du får høre at du ikke følger med, da har du kanskje bommet, sier han med et smil.
Prøv også å møte frustrasjon og irritasjon med vennlighet, selv når det er vanskelig.
– Dette er krevende, men bare det å være bevisst på det, er en god start, sier Bergflødt.
– Vær en los
Dagligdagse oppgaver blir etter hvert krevende for en person som lever med demens. Da kan du tilrettelegge og hjelpe personen inn der aktiviteten mestres.
– Hvis det er blitt vanskelig å trakte kaffe, kan du for eksempel gjøre kaffetrakterne klar slik at det bare gjenstår er å trykke på knappen, sier Bergflødt.
Skap pusterom
Et annet viktig råd, er å ta vare på deg selv og å finne tid til å lade batteriene.
– Kanskje er det nå du skal ta opp igjen en aktivitet du har savnet, noe som gir deg energi og mening. Spør gjerne familie eller venner om hjelp til å være hos din kjære mens du er borte, sier Bergflødt.
Er du usikker på om du orker eller får utbytte av aktiviteten anbefaler Bergflødt å prøve en gang før du forkaster ideen.
– Det kan være at du blir positivt overrasket. Tankene våre er ikke alltid riktige, avslutter han.
Du kan kontakte kompetansesenteret for samtale, kurs og utredning på telefonnummer: 53032975/76.
LES OGSÅ:
TILBAKE TIL FORSIDE SENIORGUIDE
Ønsker du å lese Seniorguiden i papirbrosjyre?
Du kan hente gratis brosjyre på alle bibliotekene og hos Innbyggerservice i Kaigaten 4.