Skilt plassert langs veg som informerer om at hjortejakt pågår

I Bergen kommune er det åpnet for hjortejakt i perioden 1. september–23. desember. Jakten foregår innenfor kommunalt godkjente hjortevald og etter tildelte fellingstillatelser.

 

Spissbukk som ligger på gresset etter skudd i bogen
Uttak av hjort på innmark er viktig for å redusere beiteskadeutfordringer for bøndene.
Bilde: Terje Wangsholm

I Bergen kommune foregår det hjortejakt i de fleste skogsområder som egner seg for jakt. Det finnes totalt 19 hjortevald fordelt over hele kommunen. De største jaktområdene ligger i den østlige delen av kommunen (Arna, Gullfjellet og Fana), hvor vi finner de største sammenhengende grøntområdene. I tillegg drives det også jakt i andre bydeler, som Løvstakken/Fyllingsdalen/Laksevåg, Ytrebygda og Åsane.

Grunneiere samarbeider i hjortevald av ulik størrelse, med forskjellig organisering og retningslinjer for den lokale jakten. Dette varierer etter valdenes egne vedtekter, praksis og lokale forhold. 

Kommunen eier ikke større, sammenhengende utmarksarealer som er egnet for jaktutleie. Mindre kommunale eiendommer inngår likevel i etablerte vald, for å bidra til en helhetlig og hensiktsmessig forvaltning av den lokale hjortebestanden.

Oversikt over hjortevald i Bergen kommune finner du i Bergenskart.no

Hjort vist gjennom siktet på riflen
Bilde: Terje Wangsholm

Som jeger er du den utøvende parten i hjorteforvaltningen. Du har en svært viktig rolle både i innhenting av informasjon under jakten – som gir økt kunnskap om bestanden – og i å påvirke bestandsutviklingen gjennom hvilke dyr som felles. Med denne rollen følger et stort ansvar, både når det gjelder human og sikker jakt, og når det gjelder rapportering og kunnskapsinnhenting.

Nedenfor følger viktige punkter som jegere i Bergen kommune må forholde seg til, i tillegg til de generelle kravene som følger av nasjonalt regelverk.

  • Bergen kommune benytter det digitale verktøyet Sett og skutt for registrering av jaktdager, observasjoner, felte dyr, slaktevekt og annen relevant jaktinformasjon. Løsningen finnes som app til bruk i felt. Du kan lese mer på settogskutt.no 
  • Alle observasjoner av hjort skal registreres. Dobbeltobservasjoner skal ikke kanselleres. Dersom to jegere ser den samme bukken fra hver sin post, registreres dette som to observerte dyr.
  • Registrer slaktevekten så snart dyret er flådd. Slaktevekt er vekten etter at blod er tappet av, innvoller fjernet, og hud, hode og lemmene nedenfor knær og haser er tatt bort. Vei hele skrotten på vekt.
  • I 2026 skal kjever samles inn fra alle felte dyr. Se egen informasjon i nedtrekksmenyen for detaljer.
  • Hodet fra felte dyr skal oppbevares sammen med slaktet i inntil 48 timer og være tilgjengelig for jaktkontroll. Bergen kommune gjennomfører kontroll i alle vald i løpet av jaktperioden. 
  • Jaktdager med fellingsresultat skal registreres innen utløpet av jaktdagen.
  • Ettersøk ved mulig skadeskyting
    • Ved skudd der dyret ikke faller, og det ikke med sikkerhet kan dokumenteres bomskudd, skal det alltid tilkalles godkjent ettersøksekvipasje for å undersøke og eventuelt følge opp et skadet dyr.
  • Feilskyting

Opptak fra informasjonsmøte 29.08.2022

(Relevant også for jakten i 2026)

Du kan trykke på Vimeo-knappen nederst til høyre i videoen for å åpne den i fullskjerm.  
 


 

Spørsmål og svar om hjortejakten i Bergen:

 

Kjeve fra hjortekalv rensket og merket med merkelapp
Rensket kjeve fra hjortekalv
Bilde: Caroline E Christie

Bergen kommune er en del av det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt (BOP), og gjennomfører hvert år innsamling av samtlige hjortekjever fra jakten. Formålet er aldersbestemmelse og bedre kunnskap om bestandens alderssammensetning.

Tennene i underkjeven analyseres for nøyaktig aldersbestemmelse, og kjevelengde brukes som et mål på vekst og størrelse i ulike aldersgrupper. 

Hva skal leveres, og hvordan skal kjevene håndteres?

  • Lever én kjevehalvdel med alle fortenner og bakre del av kjevebeinet intakt.
  • Ta ut kjeven så snart dyret er flådd. Flå kjeven helt fri for kjøtt.
  • Heng kjeven til tørk under tak, og unngå å pakke den i plast.

Fyll ut merkelappen så nøyaktig som mulig, og registrer merkelapp-ID i sett og skutt for det aktuelle dyret. Dyret skal veies så snart det er flådd, og slaktevekten noteres på merkelappen.

Innsamling av kjever organiseres av det enkelte vald. Kontakt jaktfeltleder eller valdleder for informasjon om hvordan innsamlingen foregår der du jakter.

Kalv som ligger og hviler
Reduksjon av tilveksten til bestanden er viktig for å redusere bestanden og for å øke snittalder i bestanden.
Bilde: Atle Skjerlie

Ett av tiltakene for å nå kommunens vedtatte mål i hjorteviltforvaltningen er kvotefri jakt på hjortekalv. Dette skal bidra til å redusere tilveksten i bestanden, og samtidig gi en bedre alders- og kjønnsfordeling i den fremtidige hjortestammen. Bergen kommune har åpnet for kvotefri jakt på kalv i alle vald i jaktsesongen 2026.

Hva innebærer kvotefri jakt?

  • Alle hjortevald i Bergen kommune er tildelt kvotefri jakt på hjortekalver i 2026. Dette innebærer at jaktrettshavere/grunneiere som inngår i et godkjent hjortevald kan felle hjortekalver innenfor egne godkjente arealer, i tillegg til de ordinære fellingstillatelsene tildelt av kommunen.
  • For sameier gjelder de vanlige reglene etter sameieloven. Det betyr at kvotefri jakt på kalv i et sameie krever samtykke fra flertallet av jaktrettshaverne.
  • Alle kalver felt i 2026 – både de som er en del av ordinær tillatelse og de som felles som kvotefrie dyr – skal registreres som vanlig i sett og skutt, inkludert jaktdag, kjønn og slaktevekt.

Kjeveinnsamling 2026

Det skal leveres én kjevehalvdel med komplett sett fortenner og bakre del av kjevebeinet fra alle felte dyr sesongen 2026, også kalver felt som kvotefrie dyr.

Har du spørsmål, finner du trolig svar i informasjonsskrivet

 

I Bergen kommune åpnes det ikke opp for bruk av synlig lys, restlysforsterkende og termiske siktemidler under hjortejakten høsten 2026.

Endringen i jaktutøvelsesforskriften, vedtatt 26. juni 2026, som åpner for mulig unntak fra viltressurslovens forbud mot bruk av synlig lys og restlysforsterkende og termiske,  lyder som følgende:

§ 29a.Tillatt bruk av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler

For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.

Saken må behandles politisk, en prosess som innebærer høring av relevante parter og behandling på flere politiske nivåer. En slik prosess er omfattende innenfor det parlamentariske styringssystem vi har i Bergen, og vil ta tid.

Med bakgrunn i prosessen for politiske behandling, og tidsplanen en slik prosess må følge, vil det ikke bli åpnet for unntak fra forbudet mot bruk av synlig lys, restlysforsterkende og termisk siktemidler under hjortejakten i Bergen sesongen 2026.