undervannsfoto fra Store Lungegårdsvannet. Bildet viser en torsk
VOKSER OPP HER: Nytt plante- og dyreliv gjør at småtorsk og annen fisk kan trives. Mange vokser nå opp i Store Lungegårdsvannet.
Bilde: Espen Rekdal

Ettårskontroll: Her kommer livet tilbake i Store Lungegårdsvannet

I 2024 ble sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet dekket med rene masser for å hindre spredning av miljøgifter. Nå er resultatene fra ettårskontrollen klare. De viser at den nye sjøbunnen fungerer.

– Det er veldig kjekt å se hvordan flere og flere arter kommer tilbake, sier Anne Christine Knag, sjef for Bymiljøetatens prosjekt Renere Havn Bergen.

Fra å være sterkt forurenset og fylt med mengder av bildekk, handlevogner og annet skrot, er sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet blitt et sted der liv kan trives.

 Les hele rapporten om ettårskontrollen her.

– Flotte tareskoger, stimer av torsk og sei, krepsdyr, snegler og skjell, der det tidligere var som en livløs havbunn under vann. Nå er det viktig at vi følger godt med og hindrer at det kommer ny forurensning i Store Lungegårdsvannet, sier Knag.

Se video:

Her finner du en synstolket versjon av videoen.

Er sjøbunnen intakt?

Undersøkelsene viser at tildekkingslaget ligger stabilt og intakt. Det er ikke registrert erosjon av betydning. Den nye sjøbunnen isolerer den gamle, forurensede sjøbunnen – slik den skal. 

Er det miljøgifter på sjøbunnen?

Analyser av sedimentprøver viser at miljøtilstanden er svært god. Konsentrasjonene av miljøgifter i de øverste 10 cm av sjøbunnen tilsvarer med få unntak tilstandsklasse 1 (bakgrunnsnivå). Alle verdier ligger langt under grensen for tilstandsklasse 3 (moderat tilstand), som er miljømålet for prosjektet. Målingene viser at spredningen fra den gamle sjøbunnen er stanset.

Undervannsfoto
SJELDEN SAK: Her kan du skimte en Elysia, ofte omtalt som en "soldrevet snegle" med en helt unik egenskap: den kan utføre fotosyntese, omtrent som planter.
Bilde: Espen Rekdal

Hvordan er vannkvaliteten?

Resultatene viser at sjøbunnens tilstand ikke styrer vannkvaliteten. Dette samsvarer med erfaringene fra Puddefjorden, som fikk ny sjøbunn  i 2018. Dårlige oksygenforhold i dypvannet skyldes fortsatt begrenset vannutskiftning på grunn av terskelen mot Puddefjorden.

Hvilke arter kommer tilbake?

Når en lager ny sjøbunn, blir den eksisterende bunnfaunaen begravet. Rekoloniseringen av sjøbunnen er godt i gang. Allerede etter ett år er det registrert stor utbredelse av sukkertare i grunnere områder, noe som gir viktige leveområder for mange arter. Også i dypere områder er utviklingen positiv, selv om bunndyrsamfunnet fortsatt preges av lite oksygen.

Videre arbeid

Ettårskontrollen viser at tiltaket fungerer som det skal, og at miljøgiftene i den opprinnelige sjøbunnen er tatt ut av sirkulasjon. Samtidig tilføres noe ny forurensning fra overvann, overløp og sedimenter fra Møllendalselven. Bergen kommune planlegger tiltak mot forurensede elvesedimenter i 2026, og prosjektet Renere Havn Bergen vil følge opp med eiere av overvann- og avløpsanlegg for å redusere tilførselen fra land.

Fakta om prosjektet:

  • Renere Havn Bergen er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Miljødirektoratet, hvor målet er ren, ny sjøbunn i de indre havneområdene i Bergen.
  • Prosjektet utføres i regi av Bymiljøetaten i Bergen kommune.
  • Sjøbunnen i Store Lungegårdsvannet har vært sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter.
  • I første halvår av 2023 fjernet vi 84 tonn boss fra sjøbunnen.
  • Arbeidet med å legge ut ny, og ren sjøbunn startet i oktober 2023 og var ferdig våren 2024. 
  • Den nye sjøbunnen består av flere lag finkornet sand, som skånsomt er lagt utover bunnen. Vi har brukt cirka 120.000 kubikkmeter sand for å lage en ny sjøbunn, som har en tykkelse på minimum 30 centimeter.
  • Prosjektet avsluttes med en totalkostnad på 156 millioner kroner, noe som er cirka 58 millioner kroner under budsjett.

Les mer om: