Bystyredirektør Trine Grønbech, historiker Morten Hammerborg, byarkivar Jan Tore Helle, kulturbyråd Reidar Digranes og prosjektleder Eirik Netteland på lanseringen i Det gamle Rådhus
ÅPNER ARKIVENE: Bystyredirektør Trine Grønbech, historiker Morten Hammerborg, byarkivar Jan Tore Helle, kulturbyråd Reidar Digranes og prosjektleder Eirik Netteland på lanseringen i Det gamle Rådhus.
Bilde: Katarina Lunde

Bergen åpner historien - lanserer søkbare bystyreprotokoller tilbake til 1837

Som første kommune i landet, lanserer Bergen nå en unik digital tjeneste som gjør bystyreprotokoller fra og med 1837 tilgjengelige og søkbare for alle.

– Dette er en inngang til å forstå sentrale sider ved Bergens historie, sier professor i historie Morten Hammerborg. 

Bystyreprotokoller
BYSTYREPROTOKOLLER: Tusenvis av saker fra 270 protokoller er nå gjort tilgjengelige på nett.
Bilde: Katarina Lunde

Han er i bystyresalen i Det gamle Rådhus, stedet hvor beslutningene er tatt gjennom tidene, og viser bystyredokumenter om Grieghallen. Historikeren skriver nå Festspillenes historie, og forteller at den nye løsningen vil spare ham for mye tid. 

– Jeg ble veldig glad for å høre at byarkivet har digitalisert protokollene. Nå slipper jeg å gå på lesesalen, og kan heller søke i sakene på nett, sier Hammerborg. 

Den nye løsningen innebærer at Bergen byarkiv har publisert alle sakene behandlet i Bergen bystyre på Digitalarkivet. Sakene er søkbare gjennom Bergen kommune sine nettsider.

– En tjeneste til alle bergensere 

Byarkivar Jan Tore Helle forteller at digital tilgjengelighet til alle bystyrevedtak er en viktig del av byarkivets satsing på å øke interessen for og bruken av kommunens arkiver.

– Tjenesten er til alle bergensere som er opptatte av byen sin og som søker kunnskap om byens historie og utvikling. Bergen er en by med særpreg og sterk identitet, og denne løsningen er ment å både videreutvikle og styrke dette, sier byarkivaren. 

Prosjektleder Eirik Netteland og kulturbyråd Reidar Digranes
EN BIT AV HISTORIEN: Prosjektleder Eirik Netteland og kulturbyråd Reidar Digranes blar i gamle bystyrevedtak.
Bilde: Katarina Lunde

Åpner opp historien

Med satsingen tar Bergen et stort skritt mot åpenhet og tilgjengelighet. Løsningen gjør det enklere for forskere, journalister, studenter, politikere og alle historieinteresserte å få innsikt i hvordan byen vår har blitt til – beslutning for beslutning.

Dette betyr at du kan:

  • Utforske byens utvikling gjennom originale møtebøker fra 1837 og fremover.
  • Finne vedtak og debatter som har formet Bergen – fra skolebygging og byutvikling til små og store samfunnsvalg.
  • Oppleve demokratiets historie på en helt ny måte, rett fra din egen skjerm.
  • Søke på tvers av alle årene og finne ut «alt» om for eksempel Fyllingsdalen eller Møhlenpris.

– Når sentrale arkivkilder gjøres lett tilgjengelige på nett, styrker det både innsyn, demokratisk deltakelse og kunnskapen om vår felles historie. Samarbeidsløsninger som bygger på Digitalarkivet viser hvordan felles infrastruktur kan løfte hele arkivsektoren og gi publikum bedre tilgang til viktige samfunnsdokumenter, sier riksarkivar Inga Bolstad. 

FAKTA: Fra 1837 til i dag – bystyrets beslutninger samlet på ett sted.
 

Bergens kommuneforhandlinger i fysisk format
FRA FYSISK FORMAT TIL NETT: Bergens kommuneforhandlinger 1837-1997 har tidligere kun vært tilgjengelige i fysiske protokoller.
Bilde: Bergen byarkiv

Starten: 

  • Formannskapslovene av 1837 ga Bergen lokalt selvstyre med bystyre som vedtok saker forberedt av magistrat, formannskap og rådmenn.
  • Innbyggerne fikk for første gang rett til å styre lokale saker.

Hva finner du?

  • Tusenvis av saker fra 1837-1997 i 270 protokoller.
  • Veiledning for bruk på byarkivets temaside Bergen bystyre 1837-1997.
  • I tillegg finnes søkbare saker fra Bergen bystyre 1998-d.d.
  • Utredninger, politiske vurderinger, vedtak, budsjett, årsmeldinger, kart og tegninger. Fra hele kommunens virkeområde. 

Kilden Bergens kommuneforhandlinger:

  • Bind I: ordinære bystyresaker.
  • Bind II: budsjett og regnskap.
  • Spesialbind for store prosjekter (havneplanen i 1903).

Hvorfor er dette viktig?

  • Dette er hovednøkkelen til Bergens historie – den letteste inngangen til å forstå hvordan byen ble formet.

Les mer om: