Gå tilbake til:
Du er her:
Bård Kittang får koronavaksine
FØRSTE STIKK: Bård Reiakvam Kittang, teamoverlege i Enhet for sykehjemsmedisin og spesialist i infeksjonssykdommer ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, fikk nylig første dose av koronavaksinen.
Bilde: Privat

Lite bivirkninger på sykehjemmene

Erfaringene på sykehjemmene etter to uker med koronavaksinering, er at det er få og milde bivirkninger hos beboere og ansatte.

Rundt 1500 personer har blitt vaksinert på sykehjemmene i Bergen frem til nå.
– Jeg forstår at mange er skeptiske til å ta en helt ny vaksine, men vi har ingen grunn til å tro at dette ikke er trygt. Bivirkningene er nesten alltid milde, og allergiske reaksjoner er veldig sjeldne, sier Bård Reiakvam Kittang, teamoverlege i Enhet for sykehjemsmedisin og spesialist i infeksjonssykdommer ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Grundige studier

Vaksineringen mot koronaviruset startet 6. januar i Bergen kommune. Kittang informerer om at det er gjort grundige studier på vaksinetypene mot korona som er godkjent til bruk i Norge.

– Vaksinen er utviklet raskt, men det er viktig å huske på at forskerne likevel har gjennomgått alle de grundige studiefasene som har blitt gjennomført for andre vaksiner tidligere. Jeg har aldri vært i tvil om å ta vaksinen selv, sier han.
Denne uken fikk han første dose med koronavaksinen.

Kroppen skal reagere

Kittang forteller at de to vaksinetypene som er godkjent i Norge, Comirnaty fra Pfizer og Biontech og Moderna, gir de samme bivirkningene.

– De vanligste er ømhet og kanskje litt hevelse rundt innstikkstedet i armen. Videre blir mange litt forbigående trøtte og slappe etter vaksinering, opplyser Kittang.

Noen opplever muskelverk og feber.

– Videre er det rapportert om lette luftveissymptomer og lette mageproblemer med diaré. Ingen beboere eller ansatte i sykehjem har fått allergiske bivirkninger av vaksinen, sier han.

Overlegen trekker frem at det i de aller fleste tilfellene kun er snakk om milde bivirkninger.

– Det er også et poeng å betrakte de milde bivirkningene som en virkning av vaksinen. Dette viser at immunsystemet i kroppen din er aktivert. Men om du ikke får reaksjon på vaksinen, betyr ikke det at den ikke virker, forteller han.

Sjeldent med alvorlig allergi

Overlegen forteller at det kan oppstå alvorlige allergiske reaksjoner i forbindelse med vaksinering mot covid-19.

– Det skjer imidlertid ekstremt sjeldent. Slike reaksjoner kan sannsynligvis oppstå hos et sted mellom én per 100.000 og én per én million av dem som blir vaksinerte, sier han.

Kittang presiserer at det alltid er godt trent helsepersonell til stede når vaksinen blir gitt, og at de har medikamenter tilgjengelig for å behandle eventuelle alvorlige bivirkninger.  

– Det medfører at vi kan gi behandling umiddelbart dersom det skulle oppstå en allergisk reaksjon, sier han.

Alle blir observert i 20 til 30 minutter etter at de har blitt vaksinert, og du skal opplyse om eventuelle allergier i forkant.

– Allergiske reaksjoner oppstår veldig raskt etter vaksinasjonen, og vil bli fanget opp i observasjonstiden, sier han. 

På lang sikt

Overlegen føler seg trygg på koronavaksinen, og frykter heller ikke at den gir bivirkninger på lang sikt.

– Ulempen med en rask prosess for å utvikle vaksinen, er at det ikke har vært mulig å følge opp dem som har fått vaksinen i studiene over lang tid ennå. Samtidig er det ingen holdepunkter for at man bør frykte at vaksinen gir komplikasjoner på lang sikt. Det er gjort grundigere studier for de godkjente koronavaksinene enn ved for eksempel svineinfluensavaksinen i 2009, sier han.

Inneholder ikke koronavirus

Kittang informerer også om at du ikke får koronavirus i kroppen i forbindelse med vaksinen.

– Den inneholder en oppskrift på piggene som stikker ut fra overflaten av viruset. Disse er helt nødvendige for at koronaviruset skal kunne sette seg fast i slimhinnen og deretter krype inn i cellene våre. Det er først da at viruset kan formere seg og forårsake infeksjon, forklarer overlegen.

Oppskriften i vaksinen fører til at kroppen selv kan lage slike pigger.

– Dette er imidlertid helt ufarlige pigger, som får immunforsvaret vårt til å reagere. Den første vaksinedosen trener immunsystemet, og kan gi delvis beskyttelse mot koronaviruset i løpet av syv til 14 dager, sier Kittang.

For å være fullvaksinert er det nødvendig med to doser av vaksinen, med tre ukers mellomrom.

– Immunsystemet ditt øver seg etter den første dosen, mens etter den andre dosen får du i løpet av en til to uker et skikkelig forsvarsverk mot viruset, forklarer Kittang.

– Ikke glem smittevernreglene

Overlegen anbefaler at voksne bergensere benytter seg av vaksinetilbudet når det blir deres tur.

– Vi vet imidlertid lite om hvordan kvinner i svangerskap reagerer på vaksinen. Gravide bør som hovedregel derfor vente på mer informasjon før de blir vaksinerte, sier han og legger til at vaksinen foreløpig kun er godkjent for voksne.  

Kittang håper at vi oppnår flokkimmunitet mot viruset. 

– Du beskytter både deg selv og andre ved å ta vaksinen. Ved å bli vaksinert bidrar du til den positive samfunnseffekten som vi kaller flokkimmunitet.

– Hvor mange må være vaksinert for at vi kan oppnå flokkimmunitet? 

– Jeg har ingen eksakte tall på dette, men jeg tror at vi må opp mot en vaksinasjonsprosent på 60 til 70 for å skape flokkimmunitet mot korona, sier han.

Kittang minner også alle som blir vaksinert fremover om at de ikke må glemme å overholde smittevernreglene. 

– Vi vet foreløpig ikke om du som vaksinert kan overføre sykdom selv om du ikke utvikler symptomer selv. Det er derfor svært viktig at smitteverntiltakene, med avstand og god hånd- og hostehygiene, opprettholdes. Dette gjelder også hos dem som er fullvaksinerte, sier Kittang til slutt.