Gå tilbake til:
Du er her:
Kredittkort illustrasjon, foto Kari Ingvaldsen

Bergen kommune tilbyr gratis råd og veiledning innen privatøkonomi til alle innbyggerne bosatt i Bergen kommune. 

  • Har du vanskeligheter med å betale regningene dine?
  • Har du problemer med å betale gjelden din?
  • Dersom betalingsproblemer oppstår, anbefaler vi deg å ta tak i problemene - jo før jo heller!

Bergen kommune har en byomfattende gjeldsrådgivningstjeneste som er underlagt NAV Bergenhus.

Du kan kontakte gjeldsrådgiverne på telefon: 902 80 046 og 945 22 388 og 945 27 934    eller på e-post: gjeld@bergen.kommune.no

De andre NAV-kontor i Bergen gir også økonomisk rådgivning.  

NAV Bergen vest:  NAVBergenVest@bergen.kommune.no

NAV Bergen sør: NAVBergenSor@bergen.kommune.no 

NAV Bergen nord: NAVBergenNord@bergen.kommune.no 

NAV Årstad: NAVArstad@bergen.kommune.no 

 NAV - nasjonal rådgivningstjeneste  NAV har en nasjonal rådgivningstjeneste på nett og telefon. Her får du enkle råd om hva du selv kan gjøre og hvor du kan henvende deg dersom du trenger mer hjelp. Telefon: 55 55 33 39

 

Det er ikke et krav at du leverer skriftlig søknad.  

Dersom du ønsker å bruke et søknadsskjema, kan du bruke dette skjemaet. 

 

For å få oversikt over din økonomi, kan det hjelpe å sette opp et budsjett (oversikt over inntekter og utgifter).  

 Eksempel på et budsjett: «budsjett for overskudd til kreditorer». 

Livsoppholdssats for utleggstrekk er alle dine utgifter utenom boutgifter og barnehage/SFO:  

  • Finn dine livsoppholdssatser for utleggstrekk her: https://www.regjeringen.no/no/tema/forbruker/gjeldsordning/livsoppholdssatser/id691824/
  • Når du er samboer eller gift, så deles boutgiftene likt mellom dere.
  • Gifte har forsørgeransvar for hverandre. Det kan bety at du får godkjent å betale en høyere andel av fellesutgiftene eller livsoppholdet til din ektefelle dersom denne ikke har høy nok inntekt til å forsørge seg selv.
  • Barnehage og skolefritidsordning betales av den som har daglig omsorg for barnet. Når dere bor sammen med felles barn, deles disse utgiftene likt mellom dere. Barnetrygden som inntekt deles også likt.

Går du i pluss eller minus?

Tips til lavere utgifter:

  • Kontoutskrift og kvitteringer: Gå gjennom kontoutskriften/kvitteringer for en måned. Tenk over hva du ikke hadde trengt å kjøpe og hva du vil bruke penger på i fremtiden. Denne bevisstgjøringen kan gjøre at du lettere bruker penger på det du virkelig vil og reduserer forbruket ditt.

Impulskontroll - Øv på å tenke gjennom disse spørsmålene før du handler: 

  1. Har jeg penger til dette?
  2. Er dette noe jeg trenger?
  3. Er dette egentlig det jeg vil ha? Størrelse, dårlig passform, farge?
  4. Er det noe annet jeg heller vil bruke pengene på?
  5. «Tredagersregelen»: Om du ser noe du vil ha, vent 3 dager og gå tilbake og kjøp det da. Om du fortsatt husker det og vil ha det.

Reduser faste utgifter:

Bytt.no: Finn billigste boliglån, strøm, mobil, internett og forsikring. Eller ta direkte kontakt med din leverandør for å be om en bedre avtale enn den du har nå.

  • Klarer du ikke å betale regningene dine? 
  • Lag et budsjett 
  • Du kan ofte kostnadsfritt utsette regninger en måned dersom du tar kontakt med dem du skylder penger. Dette bør du gjøre så fort som mulig. 
  • Pass på at du da har penger til å betale dobbelt neste måned.  
  • Har du behov for å snakke med en gjeldsrådgiver, se “Hvor kan du få hjelp?” 

 

Engangsoppgjør 

  • Med et engangsoppgjør (akkordoppgjør) kan du tilby kreditorene en lavere engangssum dersom de sletter resten av gjelden.

Nedbetalingsplan 

  • Når du har overskudd i budsjettet, så kan du lage en nedbetalingsplan som omfatter alle dine kreditorer.
  • Vi anbefaler deg å bruke «livsoppholdssatser for utleggstrekk» når du skal regne ut hvor mye du skal betale. Det er disse satsene du lovpålagt har rett til å ha når du betaler ned gjeld:
  • Eks: Inntekt – husleie – livsoppholdssats – barnehage = til gjeld
  • Alle kreditorene dine må være med i en nedbetalingsplan. Om du likefordeler overskuddet ditt mellom alle kreditorene og dokumenterer dette overfor namsmannen, så kan ikke namsmannen – som hovedregel- tvangsinndrive pengene, jf. Dekningsloven § 2-7, 4.ledd. Lage eget skjema for dette? Eller bruke denne:  https://www.smartepenger.no/kalkulatorer/2832-kreditoravtale     

 

Rekkefølgen over hvilken gjeld du skal betale først: 

  1. Barnebidrag
  2. Krav på erstatningskrav eller oppreisning for skade voldt ved en straffbare handlinger
  3. Krav på bøter
  4. Krav på skatt og offentlige avgifter
  5. All annen gjeld

 

Hva er utleggstrekk? 

  • Når Namsfogden, Statens innkrevingssentral eller NAV innkreving trekker penger direkte fra inntekten din før du får utbetalt lønn
  • Viktig at du dokumenterer inntekter og utgifter på varsel om utleggsforretning slik at du får riktig trekk.

Her kan du kontrollere hvilke inntekts -og utgiftsopplysninger myndighetene har om deg. Du kan melde ifra om noe ikke stemmer, og levere dokumentasjon: 

 Pant og tvangssalg av eiendeler 

Det kan tas pant i ethvert formuesgode som man eier, f.eks. bolig, bil, konto osv. Ved pant kan formuesgoden realiseres. 

Opphør av trekk fra bankkonto 

Dersom banken har foretatt trekk fra kontoen din som følge av overtrekk eller mislighold og gjenstående beløp på konto ikke er nok til å dekke utgifter til husleie og levekostnader kan du i medhold av dekningsloven         §2-5  søke om å få tilbakeført beløpet på konto. 

Er du «varig» ute av stand til å betale tilbake gjelden din, kan du søke om en offentlig gjeldsordning.  

For mer informasjon om offentlig gjeldsordning kan du kontakte Namsmannen i Bergen, gjeldsrådgiver på ditt lokale NAV kontor, eller Byomfattende gjeldsrådgivningstjeneste. 

Søknad om gjeldsordning: https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/gjeldsordning/ 

 

Når du eier en bolig og har gjeld, så vil boligen din kunne påvirke hvilke muligheter og plikter du har. 

Søk råd her: 

 

Økonomisk vold er at du nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.  

Økonomisk vold er også at du tvinges til å ta opp lån som gjør at du risikerer å få gjeld. 

Økonomisk vold kan være en del av flere typer vold. Vold kan være mange ulike handlinger, og har til felles at de skader, smerter, skremmer eller krenker andre. Det å være vitne til vold er også å være utsatt. Det å være utsatt for vold er traumatisk og kan få alvorlige konsekvenser.  

Krisesentrene kan hjelpe personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesenter for Bergen og omegn er  døgnåpent, og kan kontaktes på telefon 55 31 50 50 .

https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/barn-og-familie/ekteskap/krisesenter/krisesenter-for-bergen-og-omegn-hjelp-til-voldsutsatte 

 Jeg har fått gjeld på grunn av økonomisk vold          

  • Når du blir utsatt for vold, har du rett på gratis bistandsadvokat. Ta kontakt med en advokat og forhør deg om dette.
  • JURK gir gratis rådgivning til kvinner: https://foreninger.uio.no/jurk/
  • Informasjon om økonomisk vold: https://foreninger.uio.no/jurk/brosjyrer/okonomisk-vold-v21.pdf

 

Barnas muligheter påvirkes av familiens økonomi. Det finnes flere gratis tilbud til barn, blant annet: 

 

Dersom du har oppfølging fra flere hjelpetjenester, er det en fordel at du informerer den om dine økonomiske utfordringer. Økonomisk kontroll er ofte en viktig del av en rehabiliteringsprosess.

Gjeldsrådgivning kan inngå i en individuell plan og i tema for en ansvarsgruppe.

Verge

Dersom du har en ansatt som har økonomiske problemer, kan det være viktig å ta dette opp med den ansatte.  

Tegn du kan være oppmerksom på er utleggstrekk,  redusert arbeidskapasitet, økt stressnivå og sykemelding.

Det kan være en fordel å koble på din bedriftshelsetjeneste.

Arbeidstaker med spilleavhengighet kan ha behov for akan-oppfølging https://akan.no/

 

Lån fra arbeidsgiver: 

  • Noen arbeidsgivere låner arbeidstaker penger og trekker deretter et månedlig beløp fra inntekten deres.
  • Lønnslån har ikke prioritet foran andre lån. Arbeidstaker kan derfor be om å stoppe det avtalte trekket.