Nygårdsparken

Nygårdsparken er en tradisjonsrik og unik park i engelsk landskapsstil med sitt eget lille Kulturhus.

Nygårdsparken ble åpnet i 1885 og overtatt av Bergen kommune i 1947.

Vannet i Nygårdsparken
 
Bilde: Kari Ingvaldsen

Nygårdsparken er godt egnet for rusleturer, lek, aktiviteter og rekreasjon. På godværsdager er den perfekt for avslapning på en av de mange gressplenene. Parken er en av Norges beste eksempler på en park utformet i engelsk landskapsstil, og den er et viktig rekreasjonsområde for både beboerne i nærmiljøet, bergensere generelt og tilreisende. Den vakre parken har særpreget vegetasjon, og er botanisk interessant.

Jevnlig vedlikehold til tross, fremstod parken etter hvert som «slitt», og fra sist på 1960-tallet utviklet det seg et uønsket miljø med rusmisbrukere i parken.

I 2014 ble parken stengt for opprydding og rehabiliteting, og parken har nå fått tilbake statusen som en attraktiv folkepark for allmennheten. Bymiljøetaten har stått for byggearbeidene i parken, og tilrettelagt den for lek og aktivitet, samt gode oppholdsplasser for folk i alle aldre. 

Barn aker i Nygårdsparken
 
Bilde: Christine Hvidsten

 


 

Nygårdsparken sin egen podkast
 
Bilde: Odd Erik Kleveland Dahl

 «Parkpodden» er en ny podkast om Nygårdsparkens biologi, arkitektur, samfunn og historie.

Podkasten Ble lansert som en del av Bergen 950-årsjubileum. Deler av podkasten vil være ren informasjon om parken, mens andre innslag vil helle mot fiksjon og radioteater. Det slippes episoder gjennom hele sommeren og høsten som tar for seg ulike historier, steder, mennesker og ikke minst vekster som har preget parken gjennom tidene.

Slik finner du podkasten

Du kan lytte til podkasten fra alle de største podkast-leverandørene. Søk etter «Parkpodden» hos enten Spotify, Apple Podcasts, Overcast, eller Podcast Addict mm. Lytt direkte fra nettside eller klikke deg videre til din foretrukne podkast spiller.

Er du i Nygårdsparken finner du små treplanker med QR-koder som du kan skanne med kameraet på mobilen din for å komme direkte til podkasten.

 

 

Nygårdsparken Mikro Kulturhus
 
Bilde: Vemund Grimstad

Plassen inne i Paviljongen er liten og begrenset, men den har en overbygget del som egner seg godt for utendørs aktiviteter under tak. Det er også en tilhørende grusplass  med et sitteamfi i fortsettelsen av paviljongen, som også kan fungere som scene når det er konserter eller teaterforestillinger på stedet.

Vi håper at Kulturhuset vil åpne og være tilgjengelig for publikum etter avviklingen av  Høydenfestivalen i september 2023.

Tidligere har ulike aktører drevet pop-up kafé i paviljongen, under samlebetegnelsen "Nygårdsparken Kafé Kollektiv". 

I juli og deler av august vil NyDeli, Binny's Kitchen og Nomad's Kitchen sette opp en pop-up kafe på fine dager i parken.

Nygårdsparken sin Facebookside finner du løpende oversikt over aktiviteter og kafétilbud i parken. 

 

Ønsker du å arrangere aktiviteter i øvre eller nedre del av Nygårdsparken kan du søke her:

Utlån og leie av kommunale byrom til arrangement

 

 

 

 

Engelsk landskapsstil

Nygårdsparken ble etablert på slutten av 1800-tallet med den engelske landskapsstilen som forbilde. Den engelske landskapsparken har sitt utgangspunkt i naturen og har som mål å framheve de vakreste naturelementene. En engelsk landskapspark skal fremstå som et maleri samtidig som den skal inneholde ulike former for opplevelser og stemninger.

Det finnes få andre norske parker med forbilde i den engelske landskapsstilen. Initiativtakere til etableringen av parken var legene Klaus Hanssen og Joachim Wiesner. Parken ble driftet av Nygaards Parkselskab til den ble overlevert til Bergen kommune i 1947. Parkens totale areal er på 74,2 daa.

Det ble utført en omfattende planting de første årene. Mange trær har derfor samme alder. Hovedmassen av løvtrærne, dvs. bøk, hestekastanje og lind ble plantet på 1880-tallet.

Den tyske planteskolestilen

Trær i Nygårdsparken
 
Bilde: Anne Berit Storheim

De fleste Rhododendron, samt himalayaceder er yngre, og ble forært til parken av Rasmus Meyer i 1916. Sortimentet av trær er i stor grad typisk for århundreskifteetableringer i Nord-Europa. De tilhører den såkalte «tyske planteskolestilen». Fremtredende for denne stilen er ulike spesielle planteskoleformer av de vanligste løvtrærne. Disse er funnet i naturen og seinere oppformert i planteskole. Eksempler på dette er fliketblada lind, bloketblada lønn, rødblada lønn og blodbøk, samt søyle eller pyramideforma trær som søyleeik og pyramidealm. Spesielt framtredende er også hengeformer som formeres ved poding. Eksempler på hengeformer i parken er vakre eksemplarer av henge- og paraplyalm. Nygårdsparken har også ett eksemplar av hengehassel, en svært sjelden variant.

Parken har nå 258 store løvtrær av artene lønn (Acer), hestekastanje (Aesculus), bjørk (Betula), bøk (Fagus), eik (Quercus), selje/pil (Salix), lind (Tilia) og alm (Ulmus), og 75 løvtrær av andre arter. Hestekastanje, bøk og lind er de dominerende artene. Det er langt færre bartrær enn løvtrær i parken, i alt ca. 50 store trær.

Landskapsstilen og det opprinnelige plantevalg er retningsgivende når vegetasjonen skal suppleres og fornyes slik at Nygårdsparkens profil blir opprettholdt.