Fra 20. til 27. september er det tid for årets middelalderuke som markeres med en rekke arrangementer. Blant annet var det avduking av en ny verdensarvplakett på Det Hanseatiske museum mandag 21. september.
Markerer grensene
Det er et krav fra UNESCO at grensene for et verdensarvsted skal markeres med skilting. I 2019 hadde Bryggen 40-årsjubileum, og det ble avduket tre plaketter. To henger på husveggene på henholdsvis Holmedalsgården og Bugården, og en henger på et gjerde i Øvregaten. Den siste plaketten som kom på plass mandag, markerer det sørlige ytterpunktet for verdensarvstedet, som er Finnegården / Det Hanseatiske Museum.
– Siden Finnegården har vært under rehabilitering i flere år, ble ikke plaketten hengt opp sammen med de andre i 2019. Med nå er bygget ferdig, og den siste av plakettene har endelig kommet på plass, sier verdensarvkoordinator for Bryggen, Hege Agathe Bakke-Alisøy.
Det Hanseatiske Museum åpner igjen for publikum våren 2027.
NRK-serie om verdensarvsteder
Verdensarvkoordinatoren håper flest mulig bergensere vil se episoden om Bryggen i den nye NRK-serien “Vår Verdensarv»” I serien besøker programleder Silje Nordnes de åtte ulike verdensarvstedene i Norge. Episoden om Bryggen handler om hanseatene og handelen på Bryggen.
– Man lærer en del om hva Bryggen er, og hvorfor det er så viktig å ta vare på den. Jeg håper det kan inspirere flere til å være mer på Bryggen; ta området i bruk, utforske det og oppdage alt som er der. Alle bergenserne er opptatt av Bryggen, men man forbinder den hovedsakelig med rekken av hus, sier hun.
– Bryggen er så mye mer, den hanseatiske historien. Den er en sentral del av Bergens historie, men som UNESCO-sted er den også definert som en viktig del av hele menneskehetens felles arv. Det er unikt, og noe vi bergensere kan være stolte av.
Status som forplikter
Å ha status som verdensarvsted gir både ansvar og muligheter. UNESCO har satt krav om at Bryggen må få en såkalt buffersone som skal sikre de universelle og unike verdiene. Bergen kommune ved Byantikvaren har fått oppdraget med å utarbeide et forslag.
– Gjennom arbeidet vårt med buffersonen er det et mål å styrke kunnskap, tilhørighet og eierskap til verdensarvstedet Bryggen og det unike historiske kulturmiljøet rundt Vågen. Buffersonen gir oss mulighet til å koordinere og samordne tiltak, løse utfordringer og sikre et godt bomiljø i Bergens historiske bysentrum, forteller Johanne Gillow, byantikvar i Bergen kommune.
– Buffersonen for Bryggen skal sørge for forståelse og bevaring av de unike verdiene knyttet til Bryggen, samtidig som den skal sikre at byens historiske sentrum kan utvikles og forvaltes på en bærekraftig måte, sier Gillow.
Arbeidet med å få definert og vedtatt en buffersone er blitt inkludert i arbeidet med den nye Kommunalplanens arealdel (KPA), som for tiden er på høring.
SE OGSÅ:
Markering av middelalderuken: Loven som formet Bergen fyller 750 år (bergen.kommune.no)
Verdensarvstedet Bryggen (Bergen.kommune.no)
UNESCOS krav til buffersone (bergen.kommune.no)
FAKTA / NORSKE VERDENSARVSTEDER
- Bryggen i Bergen (1979) – Gammel trehusbebyggelse
- Urnes stavkirke (1979) – En av verdens eldste bevarte stavkirker
- Røros bergstad og Circumferensen (1980, utvidet 2010) – Historisk gruveby
- Bergkunsten i Alta (1985) –helleristninger som er flere tusen år gamle
- Vegaøyan (2004) – kulturlandskap og øygruppe på Helgelandskysten
- Struves meridianbue (2005) – Fire målepunkter for jordens oppmåling
- Vestnorsk fjordlandskap (2005) – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden
- Rjukan-Notodden industriarv (2015) – Industrihistorie med kraftanlegg og fabrikker
Les mer: Norske UNESCO-steder (fn.no)
Interessert i kulturnyheter fra kommunen? Meld deg på vårt kulturnyhetsbrev her