Bandet Ausekarane holder konsert på Bryggen foran et folkehav
FOLKEFEST: Ausekarane holder konsert på Bryggen under Tall Ships Races sommeren 2019, til stor glede for både bergensere og tilreisende.
Bilde: EIVIND SENNESET / TALL SHIPS RACES BERGEN

Satser mot europeisk kulturbystatus i 2036

Kulturinstitusjoner på et høyt kunstnerisk nivå, kombinert med et rikt folkelig kulturliv gir Bergen særpreg - og muligheter. Nå er arbeidet med å søke status som europeisk kulturhovedstad i gang.

Bergen har tradisjon for å være en stolt kunst- og kulturby med institusjoner som er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt. Vi har fagtunge forsknings- og utdanningsmiljøer, og en bredde av skapende og utøvende kunstnere og kulturarbeidere.

Kulturbyen Bergen favner om særegne og smale kunstuttrykk så vel som store folkefester og kultursatsinger. Samspillet mellom det profesjonelle kulturlivet og et bredt og inkluderende amatørkulturliv skaper fellesskap og opplevelser, og gir oss sosiale møteplasser i byens bydeler.

Musikanter sett bakfra som spiller blåseinstrumenter
FESTSPILLENE: Festspillene er en etablert og viktig del av Bergens kulturliv. Her spiller musikanter på Torgallmenningen under festspillåpningen i 2024.
Bilde: NINA BLÅGESTAD

Jobber mot kulturbystatus

I år 2000 var Bergen en av ni europeiske kulturbyer. Det gav kulturbyen et løft som fortsatt setter sine spor.  De siste årene har ambisjonen om Bergen som europeisk kulturhovedstad blomstret opp igjen. I 2020 vedtok bystyret at Bergen skal søke om å bli europeisk kulturbyhovedstad i 2036, og i 2023 arrangerte kommunen en stor konferanse om hvilken drivkraft kunst og kultur kan ha i utviklingen av en god by.

Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett (BNKI) har ansvar for å følge opp kulturbyarbeidet fremover.

– Bergen har et yrende kulturliv som konsekvent leverer kvalitet i verdensklasse. Jeg har troen på at vi har et veldig godt utgangspunkt for å bli europeisk kulturbyhovedstad i 2036, sier byråd for næring, kultur og idrett, Reidar Digranes (Sp).

Målet er å bygge en god base, en verktøykasse for bergenssamfunnet, som har varig effekt. Det er viktig at kulturbyen gjelder alle bergensere – barn, ungdom, voksne og eldre, uavhengig av funksjonsnivå og hvor man bor. Kultur kan bidra positivt til vår tids utfordringer – psykisk helse og ensomhet, og styrke fellesskapet. 

Arbeidet med kulturbyen inngår som del av arbeidet som allerede gjøres innen kunst- og kulturfeltet i kommunen. Åpningen av Sentralbadet og gjenåpningen av Hanseatisk museum gir store muligheter som kulturarenaer.

Sentralbadet scenekunsthus åpner neste år

Kommunen skal skape gode rammebetingelser for kunst- og kulturlivet, for både det profesjonelle feltet og amatørkulturen. En betydelig del av budsjettmidlene går til ulike tilskuddsordninger – og kulturbygg.

Bildet viser Sentralbadet scenekunsthus på Nøstet
SENTRALBADET SCENEKUNSTHUS: Det har vært en stor og kompleks oppgave å transformere det legendariske svømmeanlegget på Nøstet til et moderne scenekunsthus. Arbeidet med bygget er nå i en sluttfase.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

En stor milepæl for kulturbyen er Sentralbadet scenekunsthus. Kommunen overtar Sentralbadet sommeren 2026, men det blir en lengre teknisk testperiode frem til offisiell åpning 2027.

– Nå får Bergens scenekunstmiljø de fasilitetene de fortjener. Det flunkende nye scenekunsthuset vil løfte Bergen som kulturby, sier Reidar Digranes.

Sentralbadet scenekunsthus får to store scener for dans og teater, to studio, verksteder, kontorer, garderober, foaje og kafé.  

Prosjektet er utviklet og gjennomført i tett samarbeid med primærbrukerne Carte Blanche og BIT Teatergarasjen, som endelig får egne lokaler for administrasjon, visning og produksjon.  25 prosent av brukstiden av scenene skal tilfalle andre profesjonelle scenekunstmiljøer.

Les mer om Sentralbadet scenekunsthus: Byggeprosjekt Sentralbadet scenekunsthus

Kulturkvartalet på Verftet og Ekserserhuset

En annen viktig kulturarena for Bergen er kunst og kulturhuset USF Verftet. Med sine 12 000 m² er dette landets største samlokalisering av kunst, kultur- og kreativenæringer. Miljøet på USF Verftet er tverrfaglig og omfatter kunstnere, produsenter, festivaler, ideelle organisasjoner, kommersielle virksomheter og bransjeorganisasjoner.

Bildet viser Dikedokken med båter, og deler av Kjødehallen
KULTURKVARTAL: Bystyret fattet vedtak om kjøp av Dikkedokken i mai 2022. Kjødehallen til venstre i bildet.
Bilde: KRISTIN BERGITTE HAUGE

For å sikre gode utviklingsmuligheter for kunst, kultur og kulturnæring i Bergen, er det startet et arbeid for å utvide USF Verftet til et større kulturkvartal. Dette innebærer å ta i bruk de omliggende områdene Kjødetomten (Kjødehallene) og Dikkedokken. Bystyret har tidligere vedtatt at Kjødetomten skal kunne brukes til kulturformål, og at Bergen kommune kjøper Dikkedokken.

Gjenreising av Ekserserhuset har vært et tema i mer enn 25 år.  Ekserserhuset var opprinnelig et militært anlegg som på 1800-tallet utviklet seg til å bli Bergens første kulturhus. Ønsket har vært å gjenreise bygget på Nøstet, der det hadde sin opprinnelige plassering, men det har vært krevende å finne en løsning.

På sitt møte i januar i år åpnet bystyret for en alternativ plassering av Ekserserhuset, nemlig i det nye Kulturkvartalet Verftet, mellom Kjødehallene og USF.

Utvider det Det Hanseatiske Museum

I Finnegården på Bryggen ligger det Det Hanseatiske Museum, et fredet bygg oppført etter brannen i 1702 Museet står på UNESCOs verdensarvliste sammen med resten av Bryggen, og den hanseatiske historien er en viktig del av grunnen til at Bryggen fikk verdensarvstatus i 1979. Den tradisjonelle trearkitekturen som Det Hanseatiske Museum er et eksempel på, viser at Bergen er en av de eldste handelsbyene i Nord-Europa. 

Museet har store setningsskader, og har siden oktober 2018 vært stengt grunnet et møysommelig renoveringsarbeid.  Bergen kommune rehabiliterer bygget for å bevare kulturminnet, og for å ivareta historiefortellingen om hansatiden på Bryggen.

Bildet viser mennesker som sitter og ser på en utstilling
MODERNE: I den nye utstillingsdelen blir det rom for interaktive opplevelser for de besøkende i museet.
Bilde: NO PARKING

I 2027 åpner museet i ny drakt – som et moderne og tilgjengelig museum med nye utstillinger og formidlingsmetoder. Publikum kan glede seg til en opplevelsesbasert utstilling med hypermoderne teknologi. De besøkende vil få innsikt i Bryggens historie, hvordan gårdene var bygget opp og Bergens rolle som handelssentrum, både regionalt og internasjonalt.

Les mer om Det Hanseatiske Museum: 

Bildet viser en interaktiv utstillinger og mennesker som kikker på den
GAMIFICATION: Illustrasjon som viser hvordan en kan lære om hansatiden ved spill og moderne teknologi. Blant annet kan du forsøke deg som tørrfiskselger og koordinere lasten med skipene som seiler fra kai til bestemte tider.
Bilde: NO PARKING

Samordner planer for kulturfeltet

Bergen kommune har lang tradisjon for å involvere kunst- og kulturlivet i utformingen av sine planer. Avdeling for kunst og kulturutvikling jobber for tiden med to store planer, en for profesjonell kunst og kulturnæring, og en for amatørkultur. Disse skal erstatte alle tidligere planer innen feltet. Planarbeidet skal dreies fra et større antall fagspesifikke planer til færre, mer overordnede og tverrsektorielle planer.

Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett har også bidratt i arbeidet med internasjonal plan for Bergen kommune der internasjonal kunstutvikling, næring og beredskap er prioriterte satsingsområder. Planen skal sendes på høring i løpet av våren, og skal etter planen behandles av byrådet før sommeren.