Ved Bergen inkluderingssenter samles flere av kommunens tjenester. Brukerne er Introduksjonssenteret for flyktninger i Bergen, Bergen læringssenter for norsk og samfunnskunnskap, og Forberedende opplæring for voksne i Bergen. I tillegg har senteret Folkotek, kantine og idrettsarealer.
Bergen inkluderingssenter ligger på Landås, i lokalene til den gamle lærerhøyskolen. Adressen er Landåssvingen 15, 5096 Bergen.
Det er ikke parkeringsplasser ved Bergen inkluderingssenter for besøkende. Den enkleste måten å reise til Bergen inkluderingssenter, er ved bruk av kollektiv transport. Buss nummer 12 stopper like ved senteret (busstopp Vognstølen). Buss 5, 6, 16E og 20 stopper fem minutter gange unna (busstopp Hagerups vei).
Gå til Skyss sin reiseplanlegger.
Vi har sykkelparkering under tak like ved hovedinngangen.
Telefon: 55 56 81 00 (kl. 09.00-15.00)
Telefon vekter på bygget: 40 80 29 70 (hele åpningstiden)
E-post: bis@bergen.kommune.no
Senteret er stengt offentlige fridager og har reduserte åpningstider i skoleferier.
Velkommen innom oss!
Bergen Læringssenter er et opplæringssenter for voksne og underviser i norsk og samfunnskunnskap.
Les mer om Bergen læringssenter for norsk og samfunnskunnskap
Forberedende opplæring for voksne i Bergen tilbyr grunnskoleopplæring for voksne.
Les mer om Forberedende opplæring for voksne i Bergen.
Introduksjonssenteret for flyktninger er kommunens flyktningetjeneste. Deres oppgaver er å bosette flyktninger og å drifte introduksjonsprogrammet.
Les mer om Introduksjonssenteret for flyktninger.
På Bergen inkluderingssenter er det tre gymsaler og et svømmebasseng. Etat for idrett tildeler tider i gymsaler og basseng. Bruk kontaktskjema til Etat for idrett for spørsmål.
For oppmelding til prøve i norsk-, samfunnskunnskap- og Statsborgerskapsprøven se Direktoratet for høyere utdanning og kompetansen
Hva liker du på BIS? Hva kan bli bedre? BIS skal være en levende møteplass hvor det er fint å være. Vi håper du vil fylle ut spørreundersøkelsen og hjelpe oss å bli bedre. Du svarer på undersøkelsen her. Undersøkelsen tar cirka fire minutter å svare på. Tusen takk for hjelpen!
Endelig skal Werner få fremføre musikk skrevet av sin favorittkomponist, Johann Sebastian Bach. Musikken er komponert spesielt for Werner sitt elskede instrument, celloen! Alt ligger til rette for en flott klassisk konsert. Hadde det ikke vært for David og Ole Petter. De har hodet fylt av heeelt andre ting…
En ellevill forestilling der klassisk musikk møter HipHop og breakdance.
Ved Dance2cello - Werner Bryn, David Bryn og Ole Petter Knarvik
Lørdag 18. april. 14.00 i Folkoteket. Varighet cirka 35 min.
Alder: fra 3 år
Det er gratis å delta på barnelørdag, men du må hente billett her i forkant.
Velkommen til RytmeLAB og bli med på en gøy konsert for små og store! Barna får spille trommer og lage sin egen tromme. (Se Facebook-arrangement her).
Lørdag 2. mai kl 13-14.30 i Folkoteket, Bergen inkluderingssenter.
Arrangementet er gratis og passer for barn 3-10 år.
Arrangør: Abu Adonaba og Bergen inkluderingssenter. Støttet av Kulturrådet, Bergen kommune, Vestland Fylkeskommune og Fana Sparebank.
En gang i måneden utvider kantinen åpningstidene og serverer middag til en hyggelig pris fra kl. 14.30-17.30. Maten lages som en del av arbeidstrening for innvandrere, med oppskrifter og mattradisjoner fra deltakernes egne kulturer. Menyen varier fra måned til måned. Det er mulig å kjøpe med seg mat hjem.
Nabolagsmiddager resten av 2026:
Torsdag 23. april (meny: asiatisk street food, mer informasjon kommer. Det blir også konsert med Demenskor Vest kl. 17.00)
Torsdag 28. mai
Torsdag 24. september
Torsdag 29. oktober
Torsdag 26. november
Torsdag 17. desember
Timene er åpne og gratis for alle som er medlem i Bergen kommune bedriftsidrettslag. Påmelding er ikke nødvendig og det er lov å komme på prøvetime uten medlemskap. Timene blir ledet av instruktør Ingvild Sætre (Hatha yoga) og foregår i gymsalen, garderobe med låsbare skap og dusj er tilgjengelig. Yogaen passer for alle, uansett erfaring. Ta gjerne med egen yogamatte.
Lystgården vokal er et blandakor med medlemmer i all hovedsak fra Landås, men også fra hele byen og gjerne fra BIS.
Folkoteket er åpent for alle besøkende tirsdager mellom 10.00–14.00.
I Folkoteket finner du mange bøker som du kan ta med deg hjem (merk: gjelder de sorte bokhyllene som er merket med “kan tas med hjem”).
En frivillig er tilgjengelig i Folkoteket mellom kl. 12–14 hver tirsdag og kan hjelpe deg med å finne bøker som passer for deg. Her kan du også:
Kom gjerne alene eller sammen med en venn!
Har du ideer?
Vi tar gjerne imot forslag til aktiviteter eller arrangement du ønsker at vi skal ha i Folkoteket på tirsdager. Er du pensjonist eller er det barnehager og/eller skoleklasser som vil besøke oss? Send oss gjerne en e-post: bis@bergen.kommune.no
Vil du donere bøker?
Vi tar imot:
Donasjonene kan leveres i resepsjonen eller til vekter (ring tlf. 40 80 29 70 når du er her).
Trenger du hjelp med mobil, PC eller nettbrett? Datahjelpere fra Bergen offentlige bibliotek gir datahjelp hver tirsdag. Du møter de ved resepsjonen på Bergen inkluderingssenter. Tilbudet er gratis og åpent for alle.
Femti-71 og Bærekraftige liv Landås arrangerer ungdomsklubben BASEN i Folkoteket hver tirsdag. Her blir det aktiviteter som brettspill, gaming og redesign. Det er også mulig å prøve seg i musikkstudio, på kampsport eller dansetime. BASEN har fokus på mestring og personlig utvikling, og på å skape et sunt og oppbyggende miljø hvor ungdommene blir sett, med gode, trygge rollemodeller. Oppmøte er alltid i Folkoteket. Tilbudet er gratis og åpent for alle i alderen 13-18 år.
Dette er et gratis kurs for deg som er glad i å male, tegne og utvikle deg gjennom kunst. Instruktør Alesia gir profesjonell støtte underveis. Kurset blir arrangert annenhver onsdag kl. 17.00-19.00 i underetasjen på BIS. Påmelding til Alesia på telefon 47 76 75 96.
Vi kommer tilbake med informasjon om oppstart og tider for våren 2026.
Målgruppen for norsktreningen er innbyggere i Bergen kommune med innvandrer- og flyktningbakgrunn som ønsker å styrke sine norskkunnskaper og digitale ferdigheter. Tilbudet er tilpasset ulike ferdighetsnivåer og inkluderer lese-, skrive- og muntlig trening i norsk, samt en innføring i norsk kultur. Prosjektet er finansiert av Bergen kommune. Påmelding på e-post: info@tusmo.org eller telefon: 91 59 29 40. For å sikre god oversikt i forbindelse med servering er det viktig at påmelding skjer innen mandag (dagen før kursdagen). Se også Tusmo sine nettsider for mer informasjon.
Norsktrening er en uformell sosial møteplass som er åpen for alle over 18 år som ønsker å øve seg på å snakke norsk. Deltakerne får mulighet til å praktisere norsk muntlig og øve på dagligtale med norsktalende frivillige. Norsktreningen blir arrangert i Folkoteket (biblioteket), det er gratis, åpent for alle nivåer og du trenger ikke registrere deg.
Koret er en sosial møteplass både for kormedlemmer og for pårørende. Øvelsene starter derfor med sosial samvær, så ta gjerne med den du bor sammen med eller en annen som står deg nær. Dirigent Solgunn Knardal har lang erfaring både innen kor og demensomsorg. Ta kontakt med henne for påmelding eller mer informasjon, tlf 90 07 52 56.
Bergen Salongorkester er et lite symfoniorkester med strykere, blåsere, slagverk og piano. Orkesteret teller ca. 30 medlemmer og nye medlemmer er velkommen. De holder konserter og opptrer gjerne sammen med andre sang- og instrumentalsolister, kor og korps. Repertoaret er lettere underholdningsmusikk fra mange tidsepoker. Dirigent er Ingar Ben Nordby. Interesserte kan ta kontakt med Kai Arntzen, kaiarntzen@gmail.com, tlf. 98 20 64 82.
“Veien fremover” er en sportsgruppe som tilbyr idrett og trening til voksne flyktninger og innvandrere. Er du interessert i å trene sammen med andre, lære nye idretter og å komme i form? Da passer dette for deg! Drop-in. For mer informasjon ta kontakt med Erik, aktivitet@idrettbergensor.no, tlf. 95 36 89 62.
Pårørendekafé blir arrangert av Ressurssenter for pårørende og er et samarbeid mellom Bergen kommune og flere pårørendeorganisasjoner (LINK, Autismeforeningen, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse i Bergen (LPP), A-larm og Mental Helse). Kafeen starter med et kort innlegg (etter ønske fra pårørende) og tilbyr kaffe, te og enkel servering. Det er gratis og åpent for alle.
Velkommen til Landås fritidsklubb. En inkluderende møteplass for ungdom og unge voksne (16-26 år) med funksjonsnedsettelser.
Hva er Landås fritidsklubb?
Landås fritidsklubb er en sosial og trygg klubb hvor du kan være kreativ, spille spill, møte nye og gamle venner og bare være deg selv. Tilbudet er åpent for alle, kom som du er!
For spørsmål, ta kontakt med:
Kantinen Mat & prat holder til på Bergen inkluderingssenter og har åpent mandag til fredag. Den er åpen for alle besøkende, både elever på senteret, ansatte, naboer og andre som ønsker å ta turen innom for en god matopplevelse i hyggelige omgivelser.
Her serveres smakfulle salater, varmretter og et variert utvalg påsmurte baguetter og annet lett servering.
Kantinen Mat & prat tilbyr også catering. For bestilling, send e-post til: matogprat.bis@bergen.kommune.no
Vennligst send bestillingen senest tre virkedager før levering.
Kantinen er en del av arbeidstreningstiltaket Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere. Her får deltakerne verdifull opplæring i kjøkken- og kantinearbeid, både i teori og praksis, under veiledning av erfarne kokker. Opplæringen støttes også av en norsklærer.
Velkommen til Mat & prat, en smakfull opplevelse med mening!
Vi har mange og flotte lokaler ved Bergen inkluderingssenter som er tilgjengelig for utlån og utleie. Du søker via Aktiv kommune (ekstern lenke). Der finner du mer informasjon om tilgjengelighet, utlån, priser og lokaler.
Gymsaler og basseng driftes av Etat for idrett. Bruk kontaktskjema til Etat for idrett for spørsmål om bruk av disse.
Utlån er gratis for registrerte frivillige organisasjoner som er registrert med kategori 7000 i Brønnøysundregistrene. Private og kommersielle aktører må betale for bruk.
Mandag til fredag 06.00 - 17.00 er parkeringsplassen ved Bergen inkluderingssenter reservert for ansatte.
Det finnes to parkeringsplasser for forflytningshemmede (HC-kort må fremvises). Disse finner du på baksiden av bygget. Andre besøkende må finne alternativ parkering.
Buss 12 stopper like ved hovedinngang til Bergen inkluderingssenter (busstopp Vognstølen).
Vi har sykkelparkering under tak like ved hovedinngangen.
Bergen inkluderingssenter (BIS) skal stimulere til åpenhet og samarbeid på tvers av kommunale tjenester. Det har fleksible løsninger, og legger til rette for et mangfold av brukere.
BIS holder til i den tidligere lærerhøyskolen på Landås, og åpnet i april 2024. Bygget har store uteområder og idrettsanlegg med tre gymsaler og svømmebasseng. Det er lagt til rette for sambruk for nærmiljø, lag og organisasjoner. Like i nærheten ligger Lægdebanen (fotballbane) med garderobeanlegg.
I ombyggingen av BIS er arkitektur brukt som et aktivt virkemiddel for å fremme inkludering og verdighet i alle ledd. Gjenbruk, universell utforming og brukermedvirkning er stikkord som står sentralt. BIS er pilotprosjekt for Building Dignity, et samarbeid mellom fire internasjonal menneskerettighetsorganisasjoner (Raftostiftelsen, The Institute for Human Rights and Business, Raoul Wallenberg Institute of Human Rights and Humanitarian Law og The Australian Human Rights Institute at the University of New South Wales).
Nabolagsbutikken på BIS drives av Bærekraftige liv Landås, og her finner du brukte barne- og voksenklær til en rimelig pris. Det er mulig for privatpersoner å selge klær gjennom butikken, en enkel og bærekraftig måte å gi plagg nytt liv på. Vi har flere symaskiner tilgjengelig, enten du vil reparere klær eller sy noe nytt. I tillegg har vi garn, strikkepinner og utstyr til hekling.
Er du nysgjerrig på hva vi driver med, har lyst på en prat, eller kanskje vurderer du å bli frivillig i butikken? Du er hjertelig velkommen innom!
Åpningstider
Bærekraftige liv Norge drifter tingoteket på Bergen inkluderingssenter. Det er åpent hver torsdag 16.00-19.00. Tingoteket er et felleslager for verktøy, hageredskaper, festutstyr og mye mer. Her får du tilgang til alt fra hekksakser og vinkelslipere til serviser, uten å måtte eie det selv. Smart for deg, smart for miljøet! Du kan stikke innom nabolagsbutikken for spørsmål om tingoteket. For oversikt over hva du kan låne av utstyr, sjekk tingotek.no. Der kan du enkelt logge inn med vipps og holde av utstyr opp til to timer før henting.
Les gjerne også mer på nettsidene til Bærekraftige liv for mer informasjon.
(Kort tekst)
Om kunstneren: Alvaro Campo er en kunstner fra Spania som bor i Sverige. Han lager ofte kunst som passer til stedet den er på.
Om kunstverket: Campo og en gruppe elever brukte speil for å reflektere sollys fra ett speil til et annet. Dette laget lysmønstre. Disse mønstrene ble til de store skulpturene.
Kunsten er ikke bare det som henger i taket. Det er også prosessen med å fange solen med speil (vanskelig i Bergen), spise og snakke sammen.
Tiden kan føles lang for innvandrere som venter på papirer eller beslutninger. Kunsten er en påminnelse om at vi må reflektere sammen.
(Lang tekst)
Alvaro Campos Reflecting Together utforsker spørsmål om samvær, samarbeid og tilhørighet gjennom en interaktiv, poetisk lek med lys og tid, som har resultert i en serie på fem store skulpturer som henger i atriet på Bergen Inkluderingssenter. Sammen med en gruppe deltakere reflekterte de sollys med speil fra den ene til den andre og skapte stadig foranderlige lysmønstre på en skjerm. Disse mønstrene ble forvandlet til store skulpturelle elementer.
Migranter forlater noe kjent til fordel for noe ukjent, og for noen kan det virke som om tiden fungerer annerledes og holder dem i et limbo av venting - i påvente av dokumenter, beslutninger og stabilitet. Reflecting Together erkjenner denne tidsforskyvningen og søker å skape øyeblikk av kontakt gjennom lys. Ved å samarbeide i en nøye koreografert speiling av sollyset, engasjerer deltakerne seg i en fysisk og metaforisk inkluderende handling der de synkroniserer sine bevegelser og erfaringer.
Den skulpturelle installasjonen, som henger i inkluderingssenterets atrium, materialiserer disse øyeblikkene av synkronitet - av å bli sett, av å arbeide sammen, av å belyse hverandres tilstedeværelse. Kunstverket er en poetisk meditasjon over lys, tid og tilhørighet, og minner oss om at samhørighet ikke bare er romlig, men dypt sammenvevd med rytmen i livene våre.
Kunstverket er mer enn de fysiske skulpturene i taket og speilene som henger på senteret, og den sosiale og performative prosessen hvor de vandret sammen og prøvde å fange solen (noe som kan være en utfordring i Bergen), felles måltider og historier og perspektiver, er også en del av kunsten- som en varsom påminnelse om å reflektere sammen.
Alvaro Campo er en kunstner basert i Sverige som ofte arbeider
stedsspesifikt og engasjerer seg i prosessbaserte prosjekter i det offentlige rom. Han er utdannet fotograf og har ofte tatt i bruk fotografiske arbeidsmetoder og spørsmål, men har i stor grad lagt den todimensjonale overflaten bak seg. Hans kunstneriske praksis utforsker persepsjonsmekanismer, som forholdet mellom tid og oppmerksomhet, samt hvordan måten vi innrammer og forstår verden på, er informert og påvirket av teknologi, kultur, poesi, filosofi og hverdagsliv.
Alvaro Campo’s Reflecting Together explores questions of togetherness, collaborations and belonging through an interactive, poetic play with light and time, resulting in a series of 5
large-scale sculptures hanging in the atrium at Bergen Inclusion Center. Together with a group of participants, they reflected sunlight with mirrors from one to the other, creating ever-fleeting light patterns on a screen. These patterns were transformed into large sculptural elements.
Migrants leave behind something familiar for something unknown, and for some, it might seem as time acts differently, keeping them in a limbo of waiting—waiting for documents, decisions, and stability. Reflecting Together acknowledges this temporal displacement and seeks to create moments of connection through light. By collaborating in a carefully choreographed act of mirroring sunlight, participants engage in a physical and metaphorical act of inclusion, synchronizing their movements and experiences.
The sculptural installation, suspended in the Inclusion Center’s atrium, materializes these moments of synchrony—of being seen, of working together, of illuminating one another’s presence. This artwork is a poetic meditation on light, time, and belonging, reminding us that connection is not only spatial but deeply intertwined with the rhythms of our lives.
The artwork is much more than the sculptures in the ceiling and the personalized mirrors hanging in the center, and the social and performative process, hiking together trying to catch the sun (which can be a challenge in Bergen), sharing meals and stories and perspectives, imbuing everything into the artworks as a gentle reminder to reflect together.
Alvaro Campo is an artist based in Sweden who often works site-specifically and engages in process-based projects in public space. Trained as a photographer, he has often adopted photographic working methods and questions, but has largely left the two-dimensional surface behind. His artistic practice explores the mechanisms of perception, such as the relationship between time and attention, as well as how the ways we frame and understand the world are informed and influenced by technology, culture, poetry, philosophy, and everyday life.
(Kort tekst)
Om kunstneren: Nora Adwan bor og jobber i Bergen. Hun jobber med skulptur, lyd, film og tekst.
Temaene hennes er språk, oversettelse og minner.
Om kunstverket: Nora Adwan lager kunst av språk og lyd.Hun bruker en teknikk som heter Chladni-plater. Hun har tatt opp lyd av forskjellige morsmål. Så har hun laget avtrykk av de ulike språkene.
Hvert språk og hver stemme lager sitt eget mønster – som et fingeravtrykk. Mønstrene blir hugget inn i stein. Slik blir stemmene bevart for alltid.
Kunstverket viser at språk er viktig. Alle språk er en del av Bergen. Steinene henger i kjelleren og ser ut som byggeklosser. Det viser at samfunnet bygges av mange stemmer.
(Lang tekst:)
I Speaking Stones forvandler kunstneren Nora Adwan språk til geometriske mønstre ved hjelp av lydvibrasjoner. Inspirert av fysikken i Chladni-plater tar Adwan opp stemmer og omdanner de unike lydbølgene til intrikate visuelle former.
Deltakerne i prosjektet snakker på sitt eget morsmål, og lar stemmene deres forme sand til delikate, symmetriske mønstre - hvert av dem like tydelige som et fingeravtrykk. Disse flyktige lydformene blir deretter hugget inn i stein, slik at stemmene til de talende bevares i en håndgripelig, tidløs form.
I sammenheng med Bergen Inkluderingssenter fremhever Speaking Stones skjønnheten i det språklige mangfoldet og kraften i kommunikasjon, men også hvor viktig språk er for å få tilgang til det sivile samfunnet og bidra til å bygge lokalsamfunn. Det inviterer til refleksjon over identitet, tilhørighet og hvordan stemmer - som ofte blir oversett - kan forme det kulturelle landskapet. Steinrelieffene representerer hvert sitt språk som snakkes i Bergen, og montert på betongveggen i senterets kjeller kan de minne om byggeklosser, som en integrert del av grunnlaget for slektskap og samfunnsbygging i vårt lokalmiljø.
Nora Adwan bor og arbeider i Bergen. I sine kunstverk trekker hun veksler på ulike geografiske kontekster og personlige erfaringer. Hennes fortellinger formidles gjennom en kombinasjon av poesi, fiksjon og dokumentar, der oversettelse og språkskifte er sentrale elementer. Hun kombinerer skulptur, film, installasjon, trykk og lyd for å formidle splintrede minner, historier og opplevelser.
Hun har en mastergrad fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen og har studert ved Home Workspace Program, Ashkal Alwan i Beirut og Kingston University i London.
In Speaking Stones, artist Nora Adwan transforms spoken language into mesmerizing geometric patterns using sound vibrations. Inspired by the physics of Chladni plates, Adwan records voices and converts their unique sound waves into intricate visual forms.
Participants for the project speak in their native languages, allowing their voices to shape sand into delicate, symmetrical patterns—each as distinct as a fingerprint. These fleeting sound-formed shapes are then carved into stone, preserving the voices of the speakers in a tangible, timeless form.
In the context of the Bergen Inclusion Center, Speaking Stones highlights the beauty of linguistic diversity and the power of communication, but also the importance language holds to gain access civil society and help build communities. It invites reflection on identity, belonging, and the way voices—often overlooked—can shape the cultural landscape. Each of the stone reliefs represent a different language, spoken in Bergen, and installed on in the concrete wall in the center’s basement, they might allude to building blocks, as integral in the foundation of kinship and community building in our local environment.
Nora Adwan lives and works in Bergen. In her artworks she draws on different geographical contexts and personal experiences. Her narratives are conveyed through a combination of poetry, fiction, and documentary, where translation and the shift in languages is used as central elements. She brings together sculpture, film, installation, print and sound to transmit splintered memories, stories and sensations.
She achieved an MFA from Bergen Academy of Art and Design and studied at the Home Workspace Program, Ashkal Alwan in Beirut and Kingston University, London.
(Kort tekst)
Om kunstneren: Rojda Tugrul (f. 1986) er en kunstner fra Tyrkia som bor i Wien i Østerrike.
Om kunstverket: Dry Friction betyr «tørr friksjon». Friksjon betyr motstand mellom ting som beveger seg.
Kunstverket viser stillbilder fra en animasjonsfilm om en ung fjellrev. Den gikk over 3000 kilometer, fra Svalbard til Canada via Grønland.
Reven er et symbol på mot og styrke. Den følger stjerner, drømmer og minner. Filmen blander virkelighet og fantasi.
Budskapet er kanskje: Migrasjon er ikke bare en krise.
Det er noe som forandrer landskap, mennesker og samfunn. Friksjon kan være vanskelig, men den kan også skape noe nytt.
(Lang tekst)
Dry Friction er et begrep fra fysikken som beskriver motstanden mellom to faste overflater i bevegelse. Rojda Tuğruls kunstverk utvider dette begrepet til å omfatte mer enn mekanikk, og bruker det i forbindelse med kulturell og naturlig interaksjon - og utforsker både spenninger og forbindelser som oppstår mellom migranter, lokalbefolkningen og omgivelsene deres. Friksjon er i denne forstand ikke bare et hinder, men en kraft som former og definerer relasjoner.
I en serie stillbilder fra en håndtegnet animasjon følger Rojdas kunstverk reisen til en ung fjellrevhunn på tvers av kontinenter. Den ett år gamle reven ble sporet av norske forskere i 2018, og i løpet av 76 dager reiste den i stor fart 3605 km over polarisen - fra Svalbard til Canada via Grønland - før signalet sluttet å sende. I Rojdas animasjon utspiller revens reise seg gjennom et spekulativt minnesystem som visker ut grensene mellom virkelighet og fantasi mens hun følger etter stjerner, sanser usynlige skapninger og drømmer om kommende møter - og om det hun har etterlatt seg. På grunn av sin episke vandring over enorme islandskap blir fjellreven et uvanlig symbol på motstandskraft, besluttsomhet og mobilitet.
Kunstverket inviterer betrakteren til å oppleve friksjon ikke bare som motstand, men som en generativ kraft som skaper bevegelse, tilpasning og transformasjon. Verket anerkjenner usikkerheten og utfordringene ved integrering, samtidig som det foreslår måter å knytte bånd på - gjennom å være vitne til, lytte til og skape sammen.
I en verden der migrasjon ofte bare blir framstilt som en krise, framstiller Dry Friction bevegelse som både uunngåelig og generativ - en kraft som omformer landskap, identiteter og relasjoner, og som skaper nye muligheter i mellomrommene.
Rojda Tuğrul er en tverrfaglig kunstner og forsker som utforsker identitet i
forhold til tid og rom. Hennes tidlige arbeid fokuserte på krigens innvirkning på den økologiske og kulturelle arven innenfor det sosiopolitiske rammeverket i de kurdiske områdene. Dette førte til en interesse for å analysere individuell erkjennelse og kollektiv bevissthet som utvikler seg både i menneskelige samfunn og i den økologiske sfæren. Rojda undersøker sosiopolitiske landskap som refleksjoner av endringer i kulturell og økologisk identitet. Hun har en mastergrad i veterinærstudier og en doktorgrad i praksis fra Kunstakademiet i Wien.
Dry Friction, a concept in physics, describes the resistance between two solid surfaces in motion. Rojda Tuğrul’s artwork expands this idea beyond mechanics, using it for cultural and natural interaction—exploring both tensions and connections that emerge between migrants,
locals, and their environment. Friction, in this sense, is not merely an obstacle but a force that shapes and defines relationships.
In a series of still images from a hand-drawn animation, Rojda’s artwork follows the journey of a young female Arctic fox across continents. Tracked by Norwegian scientists in 2018, the one-year-old fox travelled at great speed 3605 km across the polar ice - from Svalbard to Canada via Greenland - in a matter of 76 days before the signal stopped transmitting. In Rojda’s animation, the fox’s journey unfolds through a speculative memory system, blurring the boundaries between reality and imagination as she ventures while following stars, senses unseen creatures, and dreams of encounters yet to come--as well as what she has left behind. Due to its epic migration across vast icy landscapes, the Arctic fox becomes an unusual symbol of resilience, determination and mobility.
The artwork invites viewers to experience friction not just as resistance, but as a generative force that shapes movement, adaptation, and transformation. It acknowledges the uncertainties and challenges of integration while also proposing ways of connecting—through witnessing, listening, and creating together.
In a world where migration is often framed merely as a crisis, Dry Friction reframes movement as both inevitable and generative--a force that reshapes landscapes, identities, and relationships, forging new possibilities in the spaces between.
Rojda Tuğrul is an interdisciplinary artist and researcher whose work explores identity in relation to space and time. Her early work focused on the impact of war on ecological and cultural heritage within the socio-political framework of Kurdish territories. This led to her interest in analysing individual cognition and collective consciousness evolving both in human societies and the ecological realms. Rojda examines sociopolitical landscapes as reflections of changes in cultural and ecological identity. She holds an MSc in Veterinary Studies and a PhD in Practice from the Academy of Fine Arts Vienna.
(Kort tekst)
Om kunstneren: Turid Uldal er en kunstner fra Bergen. Hun lager ofte kunst for offentlige bygg. Hun bruker materialer som stål og stein.
Om kunstverket: Landåssvingen 15 var tidligere en høyskole. Da bygget ble gjort om, ønsket Bergen Inkluderingssenter å beholde noe av den gamle kunsten. Denne installasjonen har hengt der siden 1995.
Vegginstallasjonen er laget av stål. Den henger ved trappen, nær gymsalene. Den kan se ut som noe som beveger seg.
Kanskje det er en person som skal hoppe, eller en knyttneve i luften? Kunstverket viser et øyeblikk rett før noe skjer.
(Lang tekst)
Landåsvingen 15 ble opprinnelig bygget til å være lærerhøyskole, og i 1995 laget den Bergensbaserte kunstneren Turid Uldal en serie stedsspesifikke skulpturer og vegginstallasjoner på ulike plasser rundt i det opprinnelige bygget. Til tross for en omfattende ombygging ønsket Bergen Inkluderingssenter å ta vare på noe av den opprinnelige kunsten, og en del av vegginstallasjonen er nå montert ved trappereposet mot gymsalene.
Verket av formskjært stål er delvis pulverlakkert med grønn glinsende lakk, og er både assosiativ og ubestemmelig på samme tid. Leken, kjapp og spretten, kan fasongen kanskje ligne på noe eller noen i bevegelse; en person som er i ferd å ta sats og «hopper i det,» en triumferende neve i været, eller kanskje du ser noe helt annet? På vei opp trappen henger verket, som et frosset øyeblikk av potensial like før noe skal til å skje.
Turid Uldal jobber med skulptur og jobber hovedsakelig med kunst til offentlige rom. Hun er opptatt av farge og tredimensjonalitet, og møter som oppstår mellom fargede overflater og materialets egenkarakter. Hun jobber i ulike media fra stål, betong og stein til lakkerte, fargesterke flater og programmerbart farget lys. Hun lar seg inspirere av byggets utforming og funksjon, og bygger opp assossiasjonsrike uttrykk ut ifra stedets historikk eller tematikk som byggets brukere vil kunne identifisere seg med. Det er viktig for henne at kunstverkene på ulikt vis skal kunne kommunisere med brukerne av bygget.
(Kort tekst)
Om kunstneren: Ali Rahimi er født i 1995 i Afghanistan. Han er maler. Da han var ung, måtte han flykte fra hjemlandet sitt. I dag bor han i Iran.
Om kunstverket: Maleriene heter A Quiet Place. Det betyr “Et stille sted”. Vi ser mennesker som er omgitt av mørke. Mørket kan gjøre dem urolige eller redde.
Bildene handler om livet til innvandrere.
Hvordan kan afghanere bli hørt i verden?
Kunstverket minner oss om å lytte uten fordommer.
(Lang tekst)
Gave fra HLM arkitekter til Bergen inkluderingssenter i forbindelse med åpning av senteret i 2024.
Den hazariske maleren Ali Rahimi (født i 1995 i Daikundi i Afghanistan) ble fordrevet fra hjemstedet og sin nærmeste familie i tidlig alder. Rahimi er nå bosatt i Teheran i Iran. I de to maleriene med tittel A Quiet Place er skikkelsene omgitt av et ukjent tomt og urovekkende mørke som gjør dem ille til mote. Det henspiller på eksistensielle spørsmål og komplikasjoner i immigranters liv. Verket prøver å gi «afghanerne» en plattform som selvstendige vesener i stand til politisk handling. De engasjerer seg aktivt i en dialog som må være gjensidig. Kan afghanerne bli hørt? Hvordan lytte uten å henfalle til stereotypier eller grove forenklinger? Verket har som mål å muliggjøre kommunikasjonsformer som kan tøye og utfordre grenser for selve dialogen. Den prøver å unnslippe den tekstlige, rasjonelle og vestlige måten å kommunisere på. Ved å bryte opp gjengrodde mønstre og trosse dogmatisk tankesett, kan kunst skape en felles forståelse heller enn steile fronter. Å lytte med et åpent sinn kan minne om en trofast overføring som anerkjenner både mangfoldet og det spissfindige ved originalverket, samt begrensningene ved tilhørerens egen rolle.
De to maleriene var en del av utstillingen Can the Afghan speak? i Kunsthall 3,14 våren 2024. De utvalgte kunstverkene belyser hegemoniske krefter i både lokale og internasjonale miljøer som skaper hierarki og underlegenhet – «afghanerne» som ikke kan snakke fordi den enorme diversiteten i Afghanistan ofte blir glemt i et vestlig narrativ. Vesten tar ikke innover seg den iboende forskjellen i samfunnsstrukturen. Afghanere er blitt gjort maktesløse av både den moderne verdens maktdemonstrasjoner og lokale militariserte patriarkat. Flere tiår med væpnet konflikt og lokale patriarkalske strukturer har skapt svært trange sosiale normer som er vanskelige å bryte, og fysiske restriksjoner som vanskeliggjør ytringsfrihet og selvrealisering.
The Hazara painter Ali Rahimi (b. 1995, Daikundi, Afghanistan) was displaced from his homeland and immediate family at a young age. Rahimi is based in Tehran, Iran.
In the two paintings titled A Quiet Place, an unknown void-like blackness surrounds, agitates and wretches the subjects, pointing towards existential questions and complications of immigrant life.
The work pursues to provide a platform for "the Afghans" as subjects possessing political agency. The actively engaging subjects take part in a dialogue that must be mutual. Can the Afghans be heard? How to listen without falling into stereotypes or blatant simplifications? The work aims to enable forms of communication that might stretch and challenge the boundaries of the dialogue itself, escaping beyond the textual, rational and Western mode of communication.
Breaking stuck patterns and defying dogmatic thinking, art can create a middle ground, operating beyond antagonistic positions. Earnest listening might resemble a careful translation that recognizes both the multiplicity and subtleness of the original work and the limits of the listener's own role.
The two paintings where part of the exhibition Can the Afghan speak? At Kunsthall 3,14 Spring of 2024. The selected artworks shed light on the hegemonic forces of both local and international settings that create hierarchies and inferior positions - "the Afghans" that cannot speak as the vast diversity of Afghanistan is often forgotten in Western narratives that fail to understand the inherently different construction of society. Afghans have been disempowered by both modern world mechanisms of power executions and local militarized patriarchy. The decades of armed conflict and the local patriarchal structures have created extremely narrow and hard-to- break social norms and physical restrictions that narrow down self- expression and the freedom of speech.
