Gå tilbake til:
Du er her:

Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om reseksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Hver boligseksjon må være en godkjent boenhet iht. til plan- og bygningsloven

Hvis reseksjoneringen går ut på at du skal endre antall seksjoner, må du først søke til byggesaksavdelingen om å slå sammen eller dele opp boenhetene. Antall boligseksjoner må altså være likt som antall godkjente boenheter. Det betyr at hvis det f.eks. er det fire godkjente boenheter i bygningen, må det også være fire seksjoner. Hvis du ikke kan dokumentere at antall seksjoner er likt som antall godkjente boenheter, vil det bli gitt avslag på søknaden om reseksjonering. Det er du som skal sende inn dokumentasjon på at alle boenhetene er lovlig etablert. Som regel vil slik dokumentasjon komme frem av tillatelse etter plan- og bygningsloven, og som eier av eiendommen vil du finne dette i det digitale byggesaksarkivet: se https://www.bergen.kommune.no/minside, eller du kan kontakte arkiv.byggesak@bergen.kommune.no. 

Hva skal du gjøre hvis du finner ut at boenhetene er godkjent, men at det er gjort ombygging/endring som er søknadspliktige slik at godkjente byggesakstegninger ikke er like som dagens situasjon? Vi anbefaler å søke til byggesaksavdelingen om å få godkjent endringene før du sender inn søknaden om reseksjonering. Du kan sende inn søknaden om reseksjonering når du har fått rammetillatelse i byggesaken. Hvis reseksjoneringstegningene er like som byggesakstegningene, blir saksbehandlingen i de fleste tilfeller forenklet og går raskere. I tillegg slipper du å risikere at vi må avslå søknaden på grunn av ulikhetene, eller at vi sender inn bekymringsmelding til tilsynsavdelingen om de søknadspliktige forholdene. 

Hvem skal signere på søknaden?

Reseksjoneringens omfang vil avgjøre hvem som skal signere søknaden og hvem som eventuelt skal gi sitt samtykke til den. 

Ved endringer som direkte berører en seksjon som for eksempel endring i seksjonsgrensen, endring av formål og endring av brøk, må berørte seksjonseiere skrive under på reseksjoneringssøknaden. Eksempel på når årsmøtet må samtykke er hvis reseksjoneringen fører til at stemmetallet øker (f.eks. ved endring av antall seksjoner), en eller flere seksjoner mottar areal fra fellesareal, brøken til alle seksjonene endres, endring av formål, eller at en eller flere seksjoner utgår for å bli fellesareal. Eksempel på når styret må samtykke er når fellesarealet eller brøken endres. 

Vi har her nevnt noen typer reseksjonering, men flere situasjoner kan tenkes. Ofte er det også kombinasjoner av ulike endringer. 

Dokumentavgift ved endring av brøk

Hvis reseksjoneringen går ut på å endre brøken til en eller flere seksjoner, må det i de fleste tilfeller betales dokumentavgift til Kartverket. Dette er fordi endring av brøk anses som en verdioverføring. Avgiftsgrunnlaget skal føres inn i pkt. 5 i reseksjoneringssøknaden. Kartverket opplyser at avgiftsgrunnlaget skal regnes ut slik: Avgiftsgrunnlag ved reseksjonering = (Sameieeiendommens totale verdi) x (Ideell andel som overføres). Ta kontakt med Kartverket ved spørsmål angående dokumentavgiften og utregningen av denne.

Andre kriterier og vilkår

Det er også flere andre kriterier og vilkår til en reseksjoneringssøknad. De fleste av disse er gjentatt i søknadsskjemaets pkt. 7. Pkt. 7 er en hjelp for å sjekke at viktige kriterier er oppfylt. Hvis ikke alle punktene er krysset av og oppfylt, vil ikke søknaden om reseksjonering kunne godkjennes. 

Dersom det er mangler i saken vil vi informere om deg om dette. Vi kan ikke stille saken i bero, men dere vil få en frist for retting, normalt 1 mnd.

Søknad om reseksjonering må sendes inn i 3 eksemplarer, og minst ett av eksemplarene må ha originale underskrifter.

Søknadsskjema

Søknad om reseksjonering (regjeringen.no)

Hvordan fylle ut skjemaet?

Kommunens veiledning til utfylling av skjema: 

Departementets veiledning om utfylling av skjema:  veiledning-til-utfylling-av-soknadsskjema-reseksjonering-.pdf (regjeringen.no) 

Skal seksjonene ha tilleggsarealer utendørs?

Dersom seksjonene skal ha nye eller endrede tilleggsareal på grunn utendørs, må det rekvireres oppmålingsforretning. Denne rekvisisjonen sendes inn som vedlegg til reseksjoneringssøknaden. Bruk følgende skjema: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - ikke-søknadspliktige tiltak | Kartverket.no

Vedlegg:

  • Eksisterende seksjoneringstegninger (over hele eiendommen) – både situasjonsplan og plantegninger (1 eksemplar). Disse kan bestilles hos Kartverket. https://www.kartverket.no/eiendom/bestille-fra-grunnboken
  • Plantegninger av alle planene som endres som følge av reseksjoneringen (3 eksemplarer). Plantegningene trenger ikke å være arkitekttegnet, men må være tydelige og i god kvalitet. Plantegningene må angi grensene for bruksenhetene, seksjonsnumre, og bruken av de enkelte rommene (for eksempel kjøkken og bad.) Plantegningene må i tillegg ha oppgitt målestokk eller utvendig lengde og bredde på bygget, adresse, nord-pil, gårds- og bruksnummer og dato. Det må sendes inn plantegninger av alle bygg og etasjer som blir endret på eiendommen.
     
  • Dersom det er endringer på bakkeplan, f.eks. et tilbygg, må det sendes inn et nytt basiskart (3 eksemplarer). Kjøpes fra Kart- og byggesaksbutikken/Ambita/Infoland. https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/planer-bygg-og-eiendom/eiendom/eiendomsregister/basiskart-og-naboliste
  • Rekvisisjon av oppmålingsforretning dersom bruksenheten(e) skal ha nye/endrede utendørs tilleggsarealer (1 eksemplar).
  • Dokumentasjon på at hver boligseksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven. (1 eksemplar).
  • Firmaattest (1 eksemplar) dersom hjemmelshaver er firma.
  • Hvis det er tinglyst en urådighet på eiendommen må det sendes inn et samtykke til reseksjoneringen fra urådighetsinnehaveren (3 eksemplar). Samtykket må ha original signatur.
  • Dokumentasjon som viser hvem som kan undertegne på vegne av styret dersom det er nødvendig med samtykke fra årsmøtet eller styret (1 eksemplar). Dette kan f.eks. være firmaattest eller kopi av referat som viser hvem som er valgt inn i styret.
  • Ved reseksjonering som krever samtykke fra årsmøtet må det legges ved en kopi av referat fra årsmøtet (1 eksemplar).
  • I en del tilfeller er det nødvendig med samtykke til reseksjoneringen fra bank/panthaver til seksjonene som endres (3 eksemplarer). Eksempel på når panthaver må samtykke er hvis en seksjon blir mindre, deles opp, slås sammen med en annen seksjon, eller endrer formål. Samtykke fra panthaver må ha original signatur.

Klage

Ved klage på et reseksjoneringsvedtak brukes dette skjemaet: Klage på vedtak 

Søknaden om reseksjonering må ha originale underskrifter, og kan derfor ikke sendes digitalt. Vi ber om at søknaden kun sendes pr. post, og ikke på mail i tillegg.

Søknaden med vedlegg sendes til

Plan- og bygningsetaten

Postboks 7700

5020 Bergen

Kommunen skal behandle reseksjoneringssøknaden og registrere seksjonene/endringene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden er mottatt. Ved retting av søknaden etter §12 første ledd løper fristen fra kommunen har mottatt rettet søknad. Etter at søknaden er godkjent og matrikkelført må den ligge hos kommunen til klagefristen har gått ut (3 uker) før den sendes til tinglysing.

Du må klage på vedtaket innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til Plan- og bygningsetaten. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi deg veiledning. Klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal Plan- og bygningsetaten vurdere om det er grunn til å endre vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen.

Les mer om klagerett i Forvaltningsloven.

Du kan også klage elektronisk her.

Tjenesten er gebyrbelagt. Se gebyrregulativet kapittel 5, eller gebyrkalkulatoren

Gebyrkalkulatoren

Gebyrregulativet 2022, Plan - og bygningsetaten

Klage på vedtak