Gå tilbake til:
Du er her:

Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om reseksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Kriterier og vilkår

Reseksjoneringens omfang vil avgjøre hvem som skal fremsette søknaden og hvem som eventuelt skal gi sitt samtykke til den.

Ved endringer som direkte berører en seksjon som for eksempel endring i seksjonsgrensen, endring av formål og endring av brøk, må berørte seksjonseiere skrive under på reseksjoneringssøknaden. Eksempel på når årsmøtet må samtykke er hvis reseksjoneringen fører til at stemmetallet øker, en eller flere seksjoner mottar areal fra fellesareal, brøken til alle seksjonene endres, endring av formål, eller at en eller flere seksjoner utgår for å bli fellesareal. Eksempel på når styret må samtykke er når fellesarealet eller brøken endres.

Vi har her nevnt noen typer reseksjonering, men flere situasjoner kan tenkes. Ofte er det også kombinasjoner av ulike endringer.

 

Generelle krav:

  • Reseksjoneringen kan kun omfatte ett gårds- og bruksnummer
  • Ved søknad som gjelder boligseksjon, har søkeren bare krav på tillatelse dersom hver seksjon fremdeles er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven etter reseksjoneringen.
  • Hver seksjon skal ha en formålsangivelse. Formålet er enten bolig eller næring. Alt som ikke er bolig eller funksjoner tilhørende boligene blir i seksjoneringssammenheng næring. Seksjoneringsformålet må være i tråd med gjeldende arealplanformål eller det må være gitt tillatelse til annet etter plan- og bygningsloven.
  • Bruksenheten skal ha fått rammetillatelse
  • Alle fellesfunksjoner skal plasseres på fellesareal. Med fellesfunksjoner menes for eksempel adkomstareal, trappehus, heis og søppelrom. Slike arealer må alltid ligge på fellesareal. Også fellesfunksjoner som ikke er i daglig bruk bør plasseres på fellesareal, som for eksempel hovedstoppekran, hovedinntak for strøm med hovedbryter, stakekum og felles varmtvannsbereder. Dersom slike fellesfunksjoner ikke er plassert på fellesareal må det lages regler for tilkomst i vedtektene. Sameiet må da registreres i Brønnøysund slik at bestemmelsene i vedtektene får rettsvern.
  • Ved reseksjonering skal sameiebrøken oppgis for hver seksjon som endres eller opprettes. Brøken skal oppgis med hele tall i teller og nevner. Brøken skal gjenspeile seksjonenes innbyrdes verdi og størrelsesforhold.  Til informasjon blir kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet (felleskostnader) som f.eks. skatter og avgifter, fordelt mellom seksjonseierne etter sameiebrøken.
  • Eiendommen må deles opp i like mange seksjoner som det er fullstendige bruksenheter. Dette medfører at dersom eiendommen består av fem leiligheter, omfattes alle fem leilighetene av seksjoneringen, ingen kan holdes utenfor. Det er ingen begrensninger på hvor mange seksjoner man kan eie ved opprettelsen av eierseksjonssameiet, men det er forbudt å erverve mer enn to boligseksjoner.

 

Krav til bruksenhetens hoveddel (for eksempel leiligheten):

  • Hoveddelen skal være klart avgrenset. Dette medfører at grensene mot fellesareal og andre seksjoner må fremgå tydelig, som regel ved fysiske skiller som vegger etc.
  • Hoveddelen skal være sammenhengende. For boligseksjoner vil dette være selve leiligheten. Dette betyr at man skal kunne nå alle delene i hoveddelen uten å passere fellesareal. En hoveddel, f.eks. leilighet, kan gå over flere etasjer, men det må da være intern trapp.
  • Hoveddelen skal ha egen inngang fra fellesareal eller en annen eiendom
  • Standardkrav for hoveddel i boligseksjoner er egen inngang eller inngang fra fellesareal, og eget kjøkken og bad/wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad/wc skal være i egne eller eget rom. Alle disse funksjonene må ligge innenfor en sammenhengende del av bygningen. Det tillates ikke at en må krysse fellesareal for å nå disse funksjonene.
  • Når det gjelder næringsseksjon, er det i hovedsak ikke spesielle standardkrav, utover egen inngang.

Skjemaer og krav til vedlegg

Søknad må fremsettes på godkjent skjema i 3 eksemplarere. Minst ett av eksemplarene må ha orginale utskrifter 

Veiledning om utfylling av skjema ligger på denne siden:  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-bruk-av-standardisert-soknad-om-seksjonering/id2582704/

Skjema

Søknad om reseksjonering

Dersom seksjonene skal ha nye eller endrede tilleggsareal utendørs må det rekvireres oppmålingsforretning. Denne rekvisisjonen sendes inn som vedlegg til seksjoneringssøknaden.

Bruk følgende skjema: 

Rekvisisjon av oppmålingsforretning etter matrikkelloven

Ved klage på et seksjoneringsvedtak brukes dette skjemaet:

Klage på vedtak


Vedlegg:

 
  • Eksisterende seksjoneringstegninger (over hele eiendommen) – både situasjonsplan og plantegninger (1 eksemplar). Disse kan bestilles hos kartverket.
  • Plantegninger av alle planene som endres som følge av reseksjoneringen (3 eksemplarer). Plantegningene trenger ikke å være arkitekttegnet, men må være tydelige og i god kvalitet. Plantegningene må angi grensene for bruksenhetene, seksjonsnumre, og bruken av de enkelte rommene (for eksempel kjøkken og bad.) Plantegningene må i tillegg ha oppgitt målestokk eller utvendige mål på bygget, adresse, gårds- og bruksnummer og dato. Det må sendes inn plantegninger av alle bygg som blir endret på eiendommen.
  • Dersom det er endringer på bakkeplan må det sendes inn et nytt basiskart (3 eksemplarer). Kjøpes fra Kart- og byggesaksbutikken/Ambita/Infoland.
  • Rekvisisjon av oppmålingsforretning dersom bruksenheten(e) skal ha nye/endrede utendørs tilleggsarealer (1 eksemplar).
  • Dokumentasjon på at hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven. (1 eksemplar). Som regel vil slik dokumentasjon fremgå av tillatelse etter plan- og bygningsloven, men også opplysninger fra matrikkelen, tinglyste klausuler, folketellinger og andre dokument kan tjene som dokumentasjon. Dersom dere ikke finner tilstrekkelig dokumentasjon i byggesaksarkivet kan dokumentasjon blant annet finnes ved å kontakte Bergen Byarkiv, og ved å søke på www.digitalarkivet.no eller www.arkivverket.no  m.m. Det er søker som skal fremlegge dokumentasjon på at alle boenhetene er lovlig etablert.
  • Firmaattest (1 eksemplar) dersom hjemmelshaver er firma.
  • Dersom det er tinglyst en urådighet på eiendommen må det sendes inn et samtykke til seksjoneringen fra urådigretshaveren (3 eksemplar). Samtykket må være med original signatur.
  • Dokumentasjon som viser hvem som kan undertegne på vegne av styret dersom det er nødvendig med samtykke fra årsmøtet eller styret (1 eksemplar). Dette kan f.eks. være firmaattest eller kopi av referat som viser hvem som er valgt inn i styret.
  • Ved reseksjonering som krever samtykke fra årsmøtet må det legges ved en kopi av referat fra årsmøtet (1 eksemplar).
  • I en del tilfeller er det nødvendig med samtykke til reseksjoneringen fra bank/panthaver til seksjonene som endres (3 eksemplarer). Eksempel på når panthaver må samtykke er hvis en seksjon blir mindre, deles opp, slås sammen med en annen seksjon, eller endrer formål. Samtykke fra panthaver må ha originale underskrifter.

Hvor sender du søknaden?

Søknaden om reseksjonering må ha originale underskrifter, og kan derfor ikke sendes digitalt. Vi ber om at søknaden kun sendes pr. post, og ikke på mail i tillegg.

Søknaden med vedlegg sendes til

Plan- og bygningsetaten

Postboks 7700

5020 Bergen

Saksbehandlingstid

Kommunen skal behandle reseksjoneringssøknaden og registrere seksjonene/endringene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden er mottatt. Ved retting av søknaden etter §12 første ledd løper fristen fra kommunen har mottatt rettet søknad. Etter at søknaden er godkjent og matrikkelført må den ligge hos kommunen til klagefristen har gått ut (3 uker) før den sendes til tinglysing.

Klagemulighet

Du må klage på vedtaket innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til Plan- og bygningsetaten. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi deg veiledning. Klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal Plan- og bygningsetaten vurdere om det er grunn til å endre vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen.

Les mer om klagerett i Forvaltningsloven.

Du kan også klage elektronisk.

Pris

Tjenesten er gebyrbelagt. Se gebyrregulativet kapittel 5, eller gebyrkalkulatoren

Gebyrregulativ, Plan og bygningsetaten

Gebyrkalkulatoren

Har du spørsmål

Kontakt Plan- og bygningsetaten

Telefon kundesenter 55 56 63 10 

Besøksadresse: Johannes Bruns gate 12

Åpningstider 08.00-15.00

Klage på vedtak