Gå tilbake til:
Du er her:

Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om reseksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Kriterier og vilkår

Reseksjoneringens omfang vil avgjøre hvem som skal fremsette søknaden og hvem som eventuelt skal gi sitt samtykke til den.

Vi nevner her de viktigste typetilfellene av reseksjonering. Ved ytterligere oppdeling av en seksjon eller sammenslåing av seksjoner skal søknaden fremsettes av den eller de som er registrert som hjemmelshaver til de seksjonene som berøres direkte av endringen.

Årsmøtets samtykke er nødvendig dersom:

  • Oppdelingen eller sammenslåingen medfører at det opprettes nye seksjoner som fører til økning av det samlede stemmetall.
  • Delingen medfører endringer av tomt eller bebyggelsen som går utover vanlig forvaltning.

Styrets samtykke er nødvendig dersom:

  • Oppdelingen / sammenslåingen medfører økning av fellesareal
  • Oppdelingen medfører mindre bygningsmessige tiltak.

Ved endring av formålet med seksjonen, f.eks. fra boligformål til næringsformål, skal søknaden fremsettes av seksjonens hjemmelshaver med samtykke fra årsmøtet. Endring i en seksjonsgrense krever alltid samtykke fra seksjonens hjemmelshaver.

Ved utvidelse eller reduksjon av bruksenheten, ved redusering eller økning av fellesareal eller opprettelse av nye seksjoner på fellesareal, skal søknaden fremsettes av styret. Årsmøtets samtykke vil kunne være nødvendig.

En endring av nevner i sameiebrøken, krever samtykke fra samtlige hjemmelshavere.

I øvrige tilfeller skal reseksjoneringen som hovedregel fremsettes av styret.

 

Generelle krav:

• Reseksjoneringen kan kun omfatte ett gårds- og bruksnummer.

• Hver seksjon skal ha en formålsangivelse. Formålet er enten bolig eller næring. Alt som ikke er bolig eller funksjoner tilhørende boligene, blir i seksjoneringssammenheng næring.

• Seksjoneringsformålet må være i tråd med gjeldende arealplanformål, eller det må være gitt tillatelse til annet etter plan- og bygningsloven.

• Bruksenheten skal ha fått rammetillatelse.

• Alle fellesfunksjoner skal plasseres på fellesareal. Med fellesfunksjoner menes for eksempel adkomstareal, trappehus, heis, hovedstoppekran, hovedinntak for strøm med hovedbryter, stakekum og felles varmtvannsbereder.

• Ved reseksjonering skal det oppgis en sameiebrøk for hver seksjon. Brøken skal oppgis med hele tall i teller og nevner. Brøken skal gjenspeile seksjonenes innbyrdes verdi og størrelsesforhold.

• Eiendommen må deles opp i like mange seksjoner som det er fullstendige bruksenheter. Dette medfører at dersom eiendommen består av fem leiligheter, omfattes alle fem leilighetene av seksjoneringen, ingen kan holdes utenfor. Det er ingen begrensninger på hvor mange seksjoner man kan eie ved opprettelsen av eierseksjonssameiet, men det er forbudt å erverve mer enn to boligseksjoner.

 

Krav til bruksenhetens hoveddel (for eksempel leiligheten):

• Hoveddelen skal være klart avgrenset. Dette medfører at grensene mot fellesareal og andre seksjoner må fremgå tydelig, som regel ved fysiske skiller som vegger etc.

• Hoveddelen skal være sammenhengende. For boligseksjoner vil dette være selve leiligheten. Dette betyr at man skal kunne nå alle delene i hoveddelen uten å passere fellesareal. En hoveddel, f.eks. leilighet, kan gå over flere etasjer, men det må da være intern trapp.

• Hoveddelen skal ha egen inngang.

• Standardkrav for hoveddel i boligseksjoner er egen inngang, eget kjøkken og bad/wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad/wc skal være i egne eller eget rom. Alle disse funksjonene må ligge innenfor en sammenhengende del av bygningen. Det tillates ikke at man må krysse fellesareal for å nå disse funksjonene.

• Når det gjelder næringsseksjon, er det i hovedsak ikke spesielle standardkrav, utover egen inngang.

Skjemaer og krav til vedlegg

5174 Søknad om tillatelse til tiltak

Fordeling av sameieandeler ved seksjonering

Klage på vedtak
 

Rekvisisjon av oppmålingsforretning etter matrikkelloven

Søknad om reseksjonering

Vedlegg:

• Plantegninger som viser alle seksjonene som omfattes av reseksjoneringen (3 eksemplarer)

• Basiskart (3 eksemplarer) - kjøpes fra Kart- og byggesaksbutikken/Ambita/Infoland

• Sameievedtekter (1 eksemplar)

• Byggetillatelse/tillatelse til tiltak/rammetillatelse (1 eksemplar)

• Tinglyst begjæring med plantegninger som viser eksisterende situasjon (1 eksemplar)

• Samtykke fra panthavere (1 eksemplar)

Ved flere hjemmelshavere trengs det erklæring om verdioverføringer i sameiet, (3 eksemplarer) enten det er eller ikke er overføringer av verdier. Dette kan eventuelt oppføres i søknadsskjemaets pkt. 5.

Hvor sender du søknaden?

Søknaden med vedlegg sendes i 3 eksemplarer til

Plan- og bygningsetaten

Postboks 7700

5020 Bergen

Saksbehandlingstid

Kommunen skal behandle seksjoneringssøknaden og registrere seksjonene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden er mottatt.  Ved eventuell retting av søknaden løper fristen fra kommunen har mottatt rettet søknad. Ved reseksjonering som også omfatter tilleggsdeler utendørs (grunn), vil fristen avbrytes til oppmålingsforretningen er gjennomført.

Klagemulighet

Du kan klage på vedtaket innen tre uker fra du mottar vedtaket. Klagen sender du til Plan- og bygningsetaten. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket, og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi deg veiledning. Klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal Plan- og bygningsetaten vurdere om det er grunn til å endre vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen.

Les mer om klagerett i Forvaltningsloven.

Du kan også klage elektronisk, bruk elektronisk skjema.

Pris

Tjenesten er gebyrbelagt.  Se gebyrregulativet.

Gebyrregulativ, Plan og bygningsetaten

Har du spørsmål

Kontakt Plan- og bygningsetaten

Telefon kundesenter 55 566310 

Besøksadresse: Johannes Bruns gate 12

Åpningstider 08.00-15.00

Klage på vedtak