Bakgrunn
Harry Hansen ble utlært elektriker like etter krigen og arbeidet noen år som installatør. I 1949, 30 år gammel, begynte han som partisekretær i Bergen forenede arbeiderparti og hadde deretter politikk som levebrød. Han ble som nyvalgt representant i bystyret valgt inn i formannskapet i 1951. Der var han medlem i årene 1951-1955 og 1959-1963. I mellomperioden, 1955-1959, var han varaordfører.
Partisekretærstillingen beholdt han til 1963, da han ble politiker på heltid. Først som ordfører i Bergen 1964-1969 og deretter som stortingsrepresentant 1969-1981.
Kommunens første utbyggingssjef
Harry Hansen ivret for arealutvikling i vest. Som medlem av bystyre- og formannskap, samtidig som han var Arbeiderpartiets gruppeleder, ble Harry Hansen med i et tremannsutvalg som skulle tilrettelegge for boligområder i Fyllingsdalen. Hansen ivret for å få bydelens utvikling inn i organiserte former og sa i 1963 ja til å bli kommunens første utbyggingssjef. Han fikk aldri anledning til å fungere i stillingen da han ble valgt til ordfører samme år. I de seks årene som ordfører var Harry Hansen fortsatt en drivkraft for Bergens ekspansjon, både innenfor og etterhvert også utenfor de daværende bygrensene.
Det politiske landskapet
Etter et borgerlig mellomspill med høyreordfører i årene 1960-1963, kom Arbeiderpartiet sterkt tilbake ved «Kings Bay-valget» i 1963. Partiet har verken før eller senere i mandattall stått så sterkt i bypolitikken med sine 37 mandater. Dette var like mange mandater som de borgerlige hadde til sammen. I tillegg hadde kommunistene 1 mandat og Sosialistisk folkeparti 2 mandater. I formannskapet hadde Arbeiderpartiet rent flertall alene.
Ved valget i 1967 ble ikke konstellasjonene vesentlig endret, bortsett fra at Arbeiderpartiet tapte sitt rene flertall i formannskapet. Harry Hansen hadde med andre ord det beste utgangspunktet for å få ting gjennomført i sin tid som ordfører, en sjanse han ikke lot gå ifra seg.
Sakene han jobbet med
Harry Hansen søkte alltid de praktiske løsningene i politikken. Det er i stor grad sakene og resultatene som lever etter han. I sin tid som ordfører bidro han sterkt i følgende saker:
- Førstemann til skansen da Bergen holdt på å miste Statsraad Lehmkuhl. Reddet Statsraaden sammen med Hilmar Reksten.
- Formann i de viktigste utvalg i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1972.
- Jobbet hardt for å gi Bergen et historieverk i mange bind.
- Jobbet med forberedelsene til 900-års jubileet for Bergen i 1970.
- Boligbygging – særlig utvidelse av byen i vest.
Populær ordfører
Harry Hansen var godt likt av pressen. Elskverdig, åpen og villig til å informere var pressens erfaringer. Han var på sett og vis en hel liten offentlighetslov i seg selv.
Som ordfører representerte han en ny og ledig stil. Evnen til å finne de kvikke forløsende ord gjorde ham populær langt ut over partigrensene. I en situasjon der unge og boligsøkende flyttet til omegnskommunene og innbyggertallet i Bergen stagnerte, forkynte Harry Hansen de legendariske ord i et radioprogram: «Ligg dokker sammen og gjorr nokke».
Og den populære ordfører visste å sette pris på sitt verv;
-«Å være ordfører i Bergen rangerer over alle andre politiske tillitsverv man kan ha her i landet».
Større saker i Bergen i Harry Hansens ordførerperiode 1964-1969
- 1964 – Ulrikentunellen åpner.
- 1964 – Reguleringsplan for Marken vedtas enstemmig i bystyret.
- 1965 - Reguleringsplan for Bryggen vedtas enstemmig i bystyret.
- 1966 – Siste trikkelinje blir nedlagt.
- 1968 – Løvstakktunellen stod ferdig.