Bilde ovenfra av to barn som sitter tett sammen i sandkassen og ser på en spade

Barnehageloven §37 gir mulighet til å søke om individuell tilrettelegging  i barnehagen for barn med nedsatt funksjonsevne, dersom barnehagen ikke kan tilrettelegge for barnet innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Dette for å sikre barnet likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.

Barn som har nedsatt funksjonsevne kan ha behov for en særlig individuell tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet. Barnehageloven §37 (ekstern lenke) sier at kommunen har plikt til å sørge for at barnehagene kan gjennomføre dette. 

Det mest vanlige er å søke om ekstra bemanning for å sikre individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet for barnet med nedsatt funksjonsevne. Det er også mulig å søke om opplæring av ansatte, innkjøp av spesielle leker eller utstyr, eller andre tiltak. Hva slags tilrettelegging barnet har behov for, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Plikten skal ivareta det enkelte barns særlige behov, og er ikke ment som en generell styrkingsressurs til barnehagen. 

Kommunen sin plikt til å tilrettelegge gjelder for barn med nedsatt funksjonsevne, og som har barnehageplass i kommunen.

Barn med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe. Nedsatt funksjonsevne er i Utdanningsdirektoratet sin veileder definert som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner». Begrepet omfatter derfor fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. 

Forhold som en ser på som innenfor normalvariasjonen i småbarnsalderen vil falle utenfor. 

Tilretteleggingsbehovet må ha en viss varighet og omfang for at det skal kunne utløse rettigheten til individuell tilrettelegging etter barnehageloven §37. Sentralt i vurderingen er om barnet har en nedsatt funksjonsevne av en slik art at det hindrer barnet i å bruke barnehageplassen sin på lik linje med andre barnehagebarn. 

I den grad barnet har vansker som ikke kan knyttes til nedsatt funksjonsevne, må barnets behov for tilrettelegging og oppfølging ivaretas gjennom det ordinære tilbudet og/eller spesialpedagogisk hjelp. 

Om et barn har behov for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet eller spesialpedagogisk hjelp, eller begge deler, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

For at barnet skal få den hjelpen det har krav på etter barnehageloven, er det er viktig å forsøke å skille mellom hva som er spesialpedagogisk hjelp og hva som er individuell tilrettelegging. 

Formålet med spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven §31 er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp gis med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT. Les mer om spesialpedagogisk hjelp her. 

Målsettingen med individuell tilrettelegging etter barnehageloven § 37 er ikke en endring eller utvikling hos barnet, men å bygge ned de barrierene i barnehagen som gjør at barnet ikke kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn. Sakkyndig vurdering og IUP er derfor ikke knyttet til vedtak om tilrettelegging. 

Barnehagen har et selvstendig ansvar for at også barn med nedsatt funksjonsevne får et barnehagetilbud som er i tråd med loven. Ansvaret er avgrenset til hva barnehagen kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

Dersom det er behov for å søke om individuell tilrettelegging for et barn med nedsatt funksjonsevne, har barnehagen plikt til å gi tilstrekkelig informasjon til foreldrene om hva dette vil innebære. Det gjelder både hva tilretteleggingen kan gå ut på, og betydningen av at barnet blir betegnet som at det har nedsatt funksjonsevne. 

Barnehagen plikter å gi melding til kommunen ved endringer i behov. Dersom barnets behov endrer seg må kommunen, i samarbeid med barnehagen, vurdere om barnet har behov for mer, mindre eller annen type individuell tilrettelegging. Dersom behovet for individuell tilrettelegging faller bort, vil ikke kommunen lenger ha plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet.

Kommunens plikt til å individuelt tilrettelegge barnehagetilbudet gjelder der hvor tilretteleggingsbehovet er større enn det barnehagen kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

Kommunen må vurdere om barnehagens samlede kompetanse, bemanning, fysiske utforming, osv., er tilstrekkelig til å gi barnet et egnet individuelt barnehagetilbud som er i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Kommunen må gjøre en konkret og individuell vurdering av barnehagetilbudet, barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov, og hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å bygge ned barrierer som påvirker barnets aktivitet og deltakelse. I vurderingen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Foresatte er formell søker om individuell tilrettelegging, og barnehagen bistår med utfyllende informasjon om barnehagehverdagen. Barnehagen kan også stå for selve utfyllingen av søknadsskjemaet, og foreldrene samtykke ved å godkjenne søknaden. 

Barnehagen eller kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker til dette. Barnehagen eller kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser uten at det er hjemmel i lov for det. Dersom det ikke er hjemmel i lov for å dele opplysninger, må det innhentes samtykke fra foreldrene.

Søknadsskjema for individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne finner du nederst på siden. For frister, se nederst i teksten.

Barnehagen skal ta kontakt med fagsenteret i bydelen for å drøfte eventuell søknad om individuell tilrettelegging. Dette for å sikre at nødvendig informasjon legges ved, og at problemstillingene hører inn under §37 i barnehageloven.

Ved søknad om individuell tilrettelegging må en kunne dokumentere at barnet har nedsatt funksjonsevne, og beskrive behovene barnet har for tilrettelegging. 

Dokumentasjon kan være erklæring fra lege og uttalelser fra helsepersonell som har gjennomført utredning eller kartlegging, rapporter og/eller sakkyndig vurdering fra PPT som for eksempel beskriver resultater fra kognitiv eller språklig kartlegging. 

I tillegg skal barnehagen i søknaden uttale seg om hvilke barrierer barnet møter i barnehagen som hindrer at barnet kan bruke barnehageplassen sin på lik linje som andre barn. Det skal også beskrives hvilke behov de mener barnet har for tilrettelegging og om hva som allerede er forsøkt gjort for barnet innenfor det ordinære tilbudet.

Ta kontakt med Pedagogisk fagsenter i bydelen ved spørsmål om hva slags dokumentasjon som skal legges ved søknaden. 

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om individuell tilrettelegging. Barnet skal også, så langt det er mulig, få uttale seg i saken, og det skal legges vekt på barnets synspunkter.

Saksbehandler i kommunen kan ta kontakt med foreldre og barnehage for mer informasjon for å få saken godt nok opplyst. Saksbehandler kan også be om å få komme til barnehagen for å observere barnet.  

Du kan søke gjennom hele barnehageåret. Søknadene blir behandlet fortløpende. For søknader for neste barnehageår bes det om følgende:

  • For barn som har vedtak for dette barnehageåret, ønsker kommunen ny søknad innen utgangen av mars.
  • For nye barn som dere vet trenger individuell tilrettelegging pga. nedsatt funksjonsevne, ønsker kommunen søknad innen utgangen av april.

Kommunen fatter vedtak om individuell tilrettelegging etter barnehageloven §37. Vedtaket skal være begrunnet, og det skal komme fram av vedtaket hva den individuelle tilretteleggingen skal gå ut på. I Bergen kommune skrives som regel vedtak for ett barnehageår om gangen. 

I søknadsbehandlingen skal kommunen vurdere:

  • Hva er barnets nedsatte funksjonsevne
  • I hvilken grad kan barnet få hjelp innenfor det ordinære barnehagetilbudet
  • I hvilke situasjoner trenger barnet mer støtte for å kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet 
  • Hvordan skal tilretteleggingen organiseres 

For å gjøre gode vurderinger kreves det at kommunen får saken godt nok opplyst. Se under fanen Søknad om individuell tilrettelegging om hva slags dokumentasjon som bør legges ved søknaden. 

Dersom foreldre og barnehage søker om videreføring av den individuelle tilretteleggingen for nytt barnehageår, eller ved endring av behov for tilrettelegging, skal barnehagen fylle ut rapport for de midlene som er tildelt. 

Ved endring av behov må søknaden fylles ut, og rapporten legges ved. 

Ved søknad om videreføring av vedtak uten endringer legger barnehagen ved rapport, og henviser til denne i søknaden i stedet for å fylle ut alle felt. 

Rapporten skal beskrive gjennomføringen av vedtaket, og effekten vedtaket har hatt for å bryte ned barrierer for at barnet kunne ha nytte av barnehagetilbudet.

  • Private barnehager bruker denne lenken for rapport: Skjema rapportering tildelte midler
  •  Kommunale barnehager skal rapportere i Bk360 i samme sak hvor de har fått tildelt midler (intern korrespondanse). Bruk standardtekst 'Rapportering på bruk av tildelte midler til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne'.

 

 

Les mer om individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne ved å følge denne lenken:

 Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne (ekstern lenke til udir.no)

Barnehagen skal ta kontakt med fagsenteret i sin bydel for å drøfte en eventuell søknad om individuell tilrettelegging etter barnehageloven §37. Foreldre kan også ta kontakt ved spørsmål eller ønske om drøfting.  

Kontaktinformasjon til fagsentrene:

PPS Nord 

PPS Vest

PPS Sør 

PPS Sentrum 

Bergen kommunes personvernerklæring beskriver hvordan og hvorfor kommunen samler inn og behandler personopplysninger om deg som innbygger og tjenestemottaker. Erklæringen inneholder også informasjon om hvilke rettigheter du har når kommunen behandler opplysninger om deg. 

Søknad om individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne